Plinius

tirsdag, september 6, 2011

P 135/11: Våt sommer

Filed under: debatt — plinius @ 2:07 pm

Vår fuktige sommer var et signal om et varmere, våtere og villere klima.

Høstens første bibliotekdebatt, om Open Access, var også  et signal. Overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn gir et heftigere kunnskapsklima. Ruskeværet pisker mot de tradisjonelle akademiske strukturene. Problemene står i kø:

  • Lav styringsevne
  • Hvor blir dannelsen av?
  • Overproduksjon av fagartikler
  • Sterkt stigende studentavgifter
  • Overproduksjon av nye tidsskrifter
  • Stykkprisbetaling for studentproduksjon
  • Svak kopling mellom produksjonsliv og forskning
  • Overbelastning av ordningene for fagfellevurdering
  • Store mengder middelmådig og irrelevant forskning
  • Økende konkurranse fra Kina, India og andre kunnskapstigre
  • Forsøk på å styre FoU-virksomhet gjennom tellekantsystemer
  • Økende bruk av akademiske løsarbeidere gir intern splittelse i Akademia
  • Sterk tvil rundt den økonomiske avkastning av humanistiske studier (USA)
  • Fortvilte forsøk på å måle og belønne andre former for kunnskapsproduksjon enn klassisk forskning: formidling, utvikling, innovasjon

Uroen er større og debatten dypere utenfor det oljesmurte Norge. Men også her går vi inn i et mer turbulent fag- og forskningsklima.

Kunnskapskampen

Norge hadde sin kulturkamp på 1930-tallet. Det vi nå opplever, er en kunnskapskamp. Plinius har skrevet om disse spørsmålene tidligere – og har ikke tenkt å gi seg. Jeg håper på en fruktbar debatt.

Det innebærer først og fremst

  • at vi som deltar
  • også tar noe hensyn
  • til det som tidligere er sagt og tenkt
  • i den internasjonale kunnskapsdebatten.

Dette er ikke en særnorsk debatt. Vi starter ikke på null. Det er allerede tenkt og skrevet mye fornuftig om – for eksempel – Open Access.

Startmotor

Å få oversikt over debatten tar også tid. Men her kan Wikipedia (elsket og hatet) være til god hjelp. Artikkelene om Open access og Peer review fungerer som miniportaler til dette debattfeltet.

Pass the buck, sier amerikanerne når de vil legge ansvaret for en vanskelig sak over på noen andre. Truman hadde et skilt på skrivebordet: The buck stops here. Wikipedia kan stå for det motsatte: The buck starts here. Sentrale tidsskrifter (som Chronicle of Higher EducationWp) og gode utdanningsblogger (som Dan Cohen) er andre måter å styrke startposisjonen på.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Høgskolen i Oslo krever at fagfolk skal registrere i Cristin – og at vi skal legge publikasjoner i åpent institusjonelt arkiv (så sant publiseringsforlaget ikke hindrer dette):

– publiserte tidsskriftsartikler som lastets inn i høgskolens digitale vitenarkiv, ODA, gis full uttelling på publiseringspoeng i høgskolens interne modell for fordeling av forskningsintensiver, mens publikasjoner som ikke lastes inn i ODA, bare gis halv uttelling, sier prorektor FoU Trine B. Haugen, som leder FoU-utvalget. – Innlastingen er enkel å utføre og kan gjøres samtidig med registrering i FRIDA eller i det kommende forskningsinformasjonssystemet Norsk vitenskapsindeks.

I de tilfellene der tidsskriftene ikke tillater åpen publisering, lagres publikasjonene i et lukket arkiv inntil åpen publisering eventuelt blir tillatt. Disse publikasjonene gis også full uttelling. Læringssenteret sørger for riktig plassering i henholdsvis åpent eller lukket arkiv.

Lenke

Universitetet i Tromsø går enda litt lenger. I tillegg til å kreve egenarkivering (i Munin) har UiT

–  som hovedregel at studenter og forskere skal, under forutsetning av faglig likeverdighet, velge de publiseringskanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene, enten ved at de har en god politikk med hensyn til å tillate egenarkivering eller ved at publiseringskanalen er en Open Access publiseringskanal.

2 kommentarer »

  1. Hei Tord,

    Ja, det foregår store maktkampar om informasjon og kunnskap for tida. Me må hugse på at nesten alle dei store aktørane tenkjer ti år og lenger framover i desse sjakkspela. Slik som Jeff Bezos i Amazon, Richard Stallman, Bill Gate og Steve Jobs. Også politikarane som Karl Rove og Bill Clinton tenkjer lang fram i tid. Her er eit døme på korleis ein tenkjer innan det republikanske partiet i USA:

    Must-Read Tell All: “Reflections of a GOP Operative Who Left the Cult”

    Her er ei passasje som eg tykte var litt artig:

    «All of these half truths and outright lies have seeped into popular culture via the corporate-owned business press. Just listen to CNBC for a few hours and you will hear most of them in one form or another. More important politically, Republicans’ myths about taxation have been internalized by millions of economically downscale “values voters,” who may have been attracted to the GOP for other reasons (which I will explain later), but who now accept this misinformation as dogma.»
    http://bit.ly/o4ZpEL

    Microsoft sine 600-700 advokatar er litt av eit orkester når dei spelar opp. Når Steve Ballmer kjem på besøk så må Jens Stoltenberg stå med lua i handa, det må også statsoverhovud i langt større land.

    Microsoft meeting with US Ambassador to Brazil regarding politics of Open Document Format (ODF) proposal to ISO
    http://keionline.org/node/1234

    Datalagringsdirektivet, three strikes lovane, IPRED etc. var bestillingsverk frå USA. Sverige og EU-kommisjonen gjorde så godt dei kunne for å realisere ønska til USA. Det var USA, ikkje EU som pressa på for EU sitt datalagringsdirektiv fortalte høgrepolitikarar på radio og nettet.
    (NRK-radio, lagt ut på nett, men finne det ikkje att)
    http://falkvinge.net/2011/09/05/cable-reveals-extent-of-lapdoggery-from-swedish-govt-on-copyright-monopoly/

    Open access er ein del av desse kreftene, ein må hugse på at publishing periodicals er verdas mest lønsame næring, meir lønsamt enn tobakk, medisinproduksjon, kopar, våpen.

    Arbeidarpartiet var ikkje noko sundagsskule sa Haakon Lie, eg trur ikkje desse nettverka er nokon sundagsskule heller.

    Mvh Pål

    Kommentar av Pål M. Lykkja — tirsdag, september 6, 2011 @ 3:27 pm

  2. Jeg aksepterer at Bezos, Stallman, Gates og Jobs er langsiktige strateger. Ongstad og Dokumentdata var også tidlig ute. Bibliotek 2020 ble arrangert i 1991.

    Bibliotekmiljøet har imidlertid en viss mistro til innovatører og «early adopters». Jeg husker godt skepsisen rundt WWW for tjue år siden: teknisk guttegreie. Bloggingen startet rundt 2002. IFLA anerkjente blogging som viktig i 2011. Me skal koma um ikkje så brått …

    Skyen og nettbrettet følger en raskere rytme. Bibliotekarene er snille og flinke og alt det der. Men kan de holde takten?

    Kommentar av plinius — onsdag, september 7, 2011 @ 2:12 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: