Plinius

onsdag, september 7, 2011

P 136/11: Åpne arkiver i Oslo og Akershus

Filed under: debatt — plinius @ 1:13 pm

Debatten om publisering fortsetter.

I går gjorde Plinius oppmerksom på at HiO i praksis krevde at publikasjoner skal legges i åpent dokumentarkiv (P 135/11: Våt sommer). Styret vedtok dette i februar 2010. I dag skriver Hans Martin Fagerli på biblioteknorge:

At fagfolk ved HiOA SKAL legge publikasjoner i ODA så sant de ikke hindres av en avtale inngått med et forlag, er nytt for meg. Dette betyr jo at de har gitt fra seg en vesentlig mulighet til å disponere sine lovmessige opphavsrettigheter.

Det jeg har gjengitt, er et vedtak fra den gamle høyskolens styre. Den nye høyskolen (HiOA) har neppe tatt stilling til spørsmålet. Hvorvidt ordningen (og alle andre vedtak gjennom årene) automatisk videreføres i den fusjonerte høyskolen, vet jeg ingen ting om …

Kan virkelig HiOA kreve at en pensumbok skrevet av en av de ansatte – og som selges i bokhandelen – skal ligge i ODA og dermed lastes ned gratis etter f.eks. ett år (standardavtalen mellom forlag og forfatter her i Norge har en slik tidsbegrensning)? Hvordan er dette regulert? I tilsettingsavtalen for nytilsatte, eller ved en egen avtale som de ansatte har gått inn på? I «min tid» oppfattet jeg fagforeningene som sterkt tvilende til denne muligheten, spesielt Forskerforbundet.

Hans Martins interessante spørsmål er like mye rettet til HiOs gamle som til HiOAs nye ledelse. Om noen av dem følger med på biblioteknorge, tviler jeg på. Dessverre, dessverre. Ved overgangen til nytt nettsted har den nye høgskolen fjernet alle debattfora, slik at våre faglig diskusjoner må foregå andre steder. Her har HiAks lukkede system triumfert over HiOs åpne. Dessverre, dessverre.

Åpenhet og frihet

Den teksten jeg klippet fra, ligger på HiOs gamle nettsider. Jeg har ikke klart å finne en direkte URL til dem, så jeg tillater meg å gjengi det vesentlige fra nyhetsartikkelen og to innlegg fra debatten – her på Plinius (Vedlegg).

Samtidig er det pussig at de ansatte ikke er fratatt retten til å publisere fritt i ulike tidsskrifter og forlag, selv om dette kan hindre muligheten for nedlasting til ODA. Er ikke det litt ulogisk?

Styret tok hensyn til dette punktet: – I de tilfellene der tidsskriftene ikke tillater åpen publisering, lagres publikasjonene i et lukket arkiv inntil åpen publisering eventuelt blir tillatt. Disse publikasjonene gis også full uttelling

Når det gjelder valg av tidsskrifter, legger Universitetet i Tromsø større vekt på åpenhet enn det HiO gjorde. I Tromsø anbefales forskerne å bruke tidsskrifter som tillater åpen institusjonell publisering ved siden av. De forlag som fortsatt krever enerett på publisering, sier implisitt: Kunnskapen i våre tidsskrifter er bare tilgjengelig for de som kan og vil betale for den.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Last inn i ODA

Det bestemte styret på årets første styremøte [ i 2010}

I oktober 2008 vedtok styret at det skulle innføres et digitalt vitenarkiv ved høgskolen. Det ble samtidig vedtatt at det skulle utarbeides en modifisert intern omfordelingsmodell for FoU-tildelingen som også tilgodeser publisering i det institusjonelle arkivet.

Styret har tatt konsekvensene av dette og endret beregningsmåten i HiOs interne finansieringsmodell etter forslag fra FoU-utvalget.

– Det betyr at publiserte tidsskriftsartikler som lastets inn i høgskolens digitale vitenarkiv, ODA, gis full uttelling på publiseringspoeng i høgskolens interne modell for fordeling av forskningsintensiver, mens publikasjoner som ikke lastes inn i ODA, bare gis halv uttelling, sier prorektor FoU Trine B. Haugen, som leder FoU-utvalget. – Innlastingen er enkel å utføre og kan gjøres samtidig med registrering i FRIDA eller i det kommende forskningsinformasjonssystemet Norsk vitenskapsindeks.

I de tilfellene der tidsskriftene ikke tillater åpen publisering, lagres publikasjonene i et lukket arkiv inntil åpen publisering eventuelt blir tillatt. Disse publikasjonene gis også full uttelling. Læringssenteret sørger for riktig plassering i henholdsvis åpent eller lukket arkiv

Jan Sverre Knudsen svarte

Det er prisverdig at HiO er med på utviklingen i retning av enklere tilgjengelighet til faglige publikasjoner. Vi må imidlertid ikke undervurdere de utfordringene som ligger i å kreve (eler forvente) allmenn registrering i ODA. Som en av de få som har gitt meg i kast med å registrere i ODA har jeg noen tanker om dette.

– ODA krever at publikasjoner må leveres i PDF. Dersom utgiver av ulike prinsipielle eller byråkratiske årsaker ikke stiller PDF-filer til rådighet (og det skjer…) krever det at ansatte må læres opp i å lage PDF-filer av god nok kvalitet.

– Dersom PDF-filer lages lokalt (slik det åpnes for i ODA) risikerer vi ulike versjoner av publikasjoner: forlagets og forfatterens i institusjonsarkivet. Disse kan variere med hesyn til sidetall, layout osv.. Dette er uheldig i forhold til å referering og henvisninger. Et vitenskapelig arbeid må være 100% etterettelig på alle vis, og fortrinnsvis gjøres tilgjengelig i kun en utgave.

– Ved ODA-opplasting er det en mulighet for å laste opp manuskript i tre ulike kategorier: innsendt manus/preprint, akseptert fagfellevurdering/postprint og forlagets publiserte versjon. Opplasting av preprint må unngås. Jeg mener denne kategorien bør strykes. Aksepterte postprint-versjoner må man også ha en sunn skepsis til (av årsaker nevnt ovenfor).

– Nytten av ODA avhenger av om hvorvidt det brukes. I dag er det økende antall publikasjoner som er tilgjengelige på andre måter: e-book og online-tidsskrift. Det er ikke mange som søker i institusjonsarkiver. Dersom det skal bli fler, og for at institusjonarkiver i det hele tat skal ha noen misjon, må de kobles til biblioteksdatabaser.

En lang rekke forskere og forfattere gjør også egne publikasjoner tilgjengelige på personlige nettsider – et medium man selv har full kontroll over og som er lett å finne fram til.

Bare tiden vil vise om ODA har en plass i online-publiseringsmarkedet.

Pål H. Lykkja svarte

Til Jan Sverre. Verdas største forskningsfond NIH stiller krav om arkivering innan 12 månader av det fagfellevurderte postprintet. Harvard går no inn for å korte ned tida til maks seks månader. Det er mange måtar å spreie vitskapeleg informasjon på, men institusjonelle arkiver har sansynlegvis flest fordelar serleg når ein siktar mot varige og sikre ordningar. Det er ikkje meir som skal til enn at forskaren må byte webadresse før ein mistar veldig mange som har lenka til forfattarsidene. NIH sin politikk har i alle fall vore bortimot heilt uproblematisk, så eg trur det skal gå bra med ODA også.

Det er heller ikkje sikkert at det vert så stort problem med preprint eller postprint. Alle Elseviertidsskrifter (med unntak av Cell) tillet postprint og 63 prosent av alle tidsskrifta i Romeo/Sherpa tillet full green, 32 prosent pale green og fem prosent grey, så er så og seie 100 prosent «green».

Skal ein sjekke siteringar så kan ein berre kjøpe seg tilgang til tidsskriftet, anten ved å kjøpe enkeltartiklar eller abonnere. Folk i utviklingsland som ikkje har råd til dette kan sitere postprintet. Er det noko problem? Begge versjonar vil vere tilgjengelege.

Når det gjeld bruk så vil eg tru at med den enorme utbreiinga som Google Scholar har fått så tvilar eg på at det er noko å bekymre seg for. Eg har sjølv samanlikna statistikk frå Sverige for nokre år sidan, og den viste at doktoravhandlingar i Open Access hadde opptil 700 nedlastingar i året, ca. 80 prosent kom frå Google. Kun trykte avhandlingar vart veldig lite brukt sjølv om dei vart sendt land og strand rundt. Trur onlinebruken berre har forsterka seg sidan den gong.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: