Plinius

lørdag, september 10, 2011

P 138/11: Åpenhetskultur

Filed under: debatt — plinius @ 9:32 am

Demokrati betyr at folk styrer seg selv.

Grekerne var de første som prøvde seg. Athen hadde ordninger som skulle sikre at hverken forvaltere eller valgte ledere fikk for stor makt. De viktigste vervene gikk på omgang og ble fylt ved loddtrekning. Folkeforsamlingen skulle være suveren.

De moderne demokratier kan ikke klare seg uten byråkrati og faste ledere. Oppgavene som skal løses er for store og kompliserte til at vi kan skifte ut ledelsen en gang i måneden. Det vi kan lære av grekerne er forsiktighet.

I demokratiske systemer, sier vi, får ledelsen sin legitimitet fra folket. Skal dette fungere, er det ikke nok å arrangere valg med flere års mellomrom. Velgerne og de valgte må også føre løpende samtaler mellom valgene.

HVOR skal vi samtale?

Disse samtalene trenger arenaer (kanaler, fora) som legger til rette for menings- og viljesdannelse (Habermas). Siden HiOA er en stor institusjon, kan vi ikke vente at flertallet stiller på (hyppige) diskusjonsmøter. Derfor bør høyskolen ha enkle ordninger for å føre, for å lagre og for å finne tilbake til debatter (samtaler) i skriftlig form.

HiO hadde i noen grad slike ordninger fram til 1. august 2011. Da ble de fjernet – uten forvarsel og uten vurdering av hva vi tapte i demokratisk medvirkning. Vår kommunikasjonsstrategi vektlegger sentrale demokratiske idealer:

  • Akademisk frihet er en forutsetning for å kunne fremme konstruktive og kritiske faglige bidrag …
  • [Utdanningene skal utvikle]  kyndige spesialister og myndige samfunnsborgere. …
  • Åpenhet og respekt skal prege forholdet mellom tilsatte, mellom tilsatte og studenter, og mellom institusjon og yrkes- og samfunnsliv.

Men plutselig er det stedet der vi kunne øve oss i åpenhet, frihet og myndige ytringer borte.

Flere har spurt hva som nå skjer, og en av de store fagforeningene har tatt det opp med ledelsen. Ingen har hittil fått et klart svar som sier: – vi beklager tapet – og skal sørge for at den åpne, kritiske og konstruktive debatten får gode vilkår.

Universitetets tradisjon

Lederskap er en balansekunst. Det å lede demokratiske institusjoner er en balanse mellom det å formidle, lytte og kommentere, på den ene siden, og det å inspirere, velge retning, ta grep og styre framover, på den andre. Det er kombinasjonen av åpenhet og handlingskraft som kjennetegner dyktige ledere. Ingen kan gjøre alle til lags.

Et universitet er et samfunn innenfor et samfunn. I universitetene kommer styringsretten fra to hold, dels fra den norske befolkning (borgerne) og dels fra studenter og ansatte. Staten, som eier universitetene, får sin legitimitet fra velgerne. Universitetene har imidlertid en friere stilling enn vanlige statsinstitusjoner i kraft av sin faglighet.

Da jeg ble student i 1960, fikk vi fortsatt akademisk borgerbrev.  Tanken bak er at studenter, lærere og forskere ikke bare er samfunnsborgere – de tilhører også vitenskapenes republikk. Universitetenes indre selvstyre er en tradisjon som går tilbake til middelalderen.

Forvaltningen

I universitetene får forvaltningen får sin legitimitet fra to hold: fra Staten og fra universitetet selv. Kunnskapsdepartementet er i prinsippet er et redskap for å realisere statsrådens, dvs. regjeringens, dvs. Stortingets, dvs. velgernes vilje. Universitetet skal i tillegg representere en faglig legitimitet. Den kommer dels til uttrykk ved rektorats- og styrevalg, der også studentene deltar, og dels gjennom debatter i fagenes egne organer.

Byråkrati i betydningen forvaltning og administrasjon er en nødvendig del av komplekse organisasjoner.  Forvaltningen skal realisere både Statens, studentenes og fagmiljøenes vilje. I tillegg vil den alltid være fristet til å ta hensyn til sine egne interesser i stabilitet, kontroll og ekspansjon.

Byråkratiets problem er kombinasjonen av lukkethet og passivitet. Fordi ansvaret kan plasseres hos styringsorganene, er det lett å utøve makt uten ansvar. Problemet kan ikke avskaffes, men det kan motvirkes ved å utstyre organisasjonen med effektive  læringsmekanismer og en tilhørende læringskultur.

Faglige samtaler

I vitenskapen er det, ideelt sett, bare de faglige samtalene som teller. Fagene er rett nok hierarkiske. Nybegynnere starter på bunnen, mens de faglige guruer sitter på toppen. Men de faglige hierarkier er svært forskjellige fra de byråkratiske.

Selv en seniorprofessor kan ikke, i kraft av sin posisjon, bestemme hvordan et faglig spørsmål skal besvares  Hun må argumentere for sin sak med faglige argumenter. Hvis nybegynneren har gode argumenter, skal de høres. I fagenes verden finnes heller ingen endelige svar (fasiter). Alle utsagn har begrenset gyldighet. Alle samtaler er åpne.

De som forstår og aksepterer og setter pris disse prinsippene, har styrket sin faglige identitet.

Sosiale medier

De sosiale mediene bidrar til åpne samtaleformer både i det politiske og i det faglige feltet. Her er noen aktuelle eksempler:

  • Selv UD er med på bloggingen (Aftenposten 8.09.11): UD har hatt rykte på seg for å være et av de mest lukkede departementene, med stor hang til å hemmeligstemple dokumenter. Nå jobbes det altså med å bli synlig i sosiale medier. …
  • Synnøve Kleive (Bouvet, 8.9.11): 98 % av de unge i alderen 16-26 år daglig er å finne på Facebook. For å nå denne målgruppen er det avgjørende for partiene å være til stede i sosiale medier. Dette har gått opp for politikerne, men de har ikke helt skjønt hva de skal bruke de sosiale mediene til. De bruker det mest til å publisere hva de gjør i valgkampen. Partiene sprer ut en masse informasjon uten å invitere til dialog10 råd til politikere som vil bruke sosiale medier
  • Direktør Bente Mikkelsen (Helse Sør-Øst): Vi ser at vi har en kjempeutfordring. Feil og mangler som er avdekket er omfattende og gjennomgående. … Jeg er glad for at vi nå har en åpenhetskultur som gjør at vi nå kan kartlegge situasjone og gjøre forbedringer (Aftenposten 8.9.11)
  • Konserndirektør Christian Iversen: Måten Lego så på forbrukerne, endret seg også. – Vi lytter nå mer aktivt, fanger opp innspill på konferanser, leser e-post fra fans og reagerer på det forbrukerne sier til oss. … – Hva er ellers viktige leveregler for en god leder? – En leveregel er åpenhet. Ledergruppen melder klart ut hva som skjer, både via allmøter og kommunikasjonsavdeling. Her er det ingen skjønnmaling. Vi har også vært åpne eksternt om alt som har skjedd. (Aftenposten 11.9.11)
  • Rektor Ole Petter Ottersen (Rektors blogg). Som rektor ved Norges største universitet har jeg som målsetting at UiO skal styrke sin posisjon som et ledende europeisk forskningsuniversitet og lærested. …  Jeg er overbevist om at denne bloggen kan skape debatt om dette og andre viktige temaer i norsk forskningspolitikk. Det er mitt mål at denne bloggen skal sette meg i nærmere kontakt med alle som er interessert i Universitetet i Oslo. Jeg vil fylle siden med mine tanker om sentrale og aktuelle temaer og spesielt om forskning og høyere utdanning. Det er viktig for meg å etablere en arena for dialog, du er herved invitert til å delta. Det er også slik at jeg ved å blogge kan få en realitetssjekk av mine egne synspunkter. Er du som leser uenig i det du leser er altså en kommentar ønsket. Universitetet i Oslo er ikke noe elfenbenstårn og jeg er personlig opptatt av å motgå de som hevder at universitetet er navlebeskuende og usynlige i samfunnsdebatten.

Siste nytt

[11.9.11] Fikk nettopp positiv beskjed fra HiOAs ledelse: Til orientering – nå er det en forsiktig start med mulighet for aktiv deltagelse på det nye nettstedet: http://blogg.hioa.no/debatt/

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Det er ikke lett for toppledere å blogge. Støres bloggarkiv ser slik ut:

2011

2010

Det aksepterer jeg. Det viktigste med Støre er at han viser at det er lov å blogge, selv i UD.

Postene er forøvrig holdt i en åpen og personlig form.

1 kommentar »

  1. Det ser ut til at dei vitskapelege tilsette ynskjer å ta styringa tilbake og at dei innser konsekvensane ved å ikkje vere proaktive. Her er dagens nyhende på denne fronten:

    «With nearly three quarters of survey respondents having already published work in Open Access journals, the survey indicates a growing acceptance of the OA route to publication. Even more convincing is the finding that 88% of respondents believe that publicly funded research should be made available to be read and used without access barriers. This too is increasingly becoming the standpoint of funders, who are listening to the concerns of researchers about access.»
    http://www.eurocancercoms.eu/article.aspx?nid=56

    University of Pennsylvania har gitt ut sin open access politikk som «oppmuntrar», men det er tydeleg at det er «forventa» at dei tilsette fylgjer opp.
    «Every person who conducts research at the University of Pennsylvania is strongly encouraged to grant to the University of Pennsylvania nonexclusive permission to make publicly available his or her scholarly articles for the purpose of open dissemination. Effective as of the date of endorsement by the Faculty Senate, faculty and other researchers will be invited, at their discretion, to grant to the University of Pennsylvania a nonexclusive, irrevocable, paid-up, worldwide right and license to exercise any and all rights necessary under copyright to reproduce, distribute, display and otherwise disseminate, in any medium now known or hereinafter invented, each of his or her scholarly articles, provided that the scholarly articles are not sold or licensed by the University for compensation, and to authorize others to do the same on the same terms and with the same limitations.»
    http://www.upenn.edu/almanac/volumes/v58/n03/openaccess.html

    Kommentar av Pål M. Lykkja — tirsdag, september 13, 2011 @ 5:34 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: