Plinius

lørdag, september 17, 2011

P 140/11: Akademisk frihet

Filed under: debatt — plinius @ 2:20 pm

Høyskolens kommunikasjonsstrategi har et eget avsnitt om uttalelser på vegne av institusjonen

  • Rektor og administrerende direktør, og den eller de disse gir fullmakt til, uttaler seg og gir kommentarer på vegne av institusjonen.
  • Dekaner, og den eller de disse gir fullmakt til, uttaler seg og gir kommentarer i saker som angår fakultetets fagfelt.
  • Undervisnings- og forskningstilsatte uttaler seg og gir kommentarer relatert til sitt fagfelt.
  • Teknisk og administrativt tilsatte kan formidle faktaopplysninger.

Første kulepunkt er greit. Hva de to siste punktene betyr har jeg vanskelig for å skjønne. Her blandes fag og organisasjon sammen på en svært uklar måte.  Hva betyr det at

  • UF-tilsatte gir kommentarer til sitt fagfelt på vegne av høyskolen?
  • TA-tilsatte kan formidle faktaopplysninger på vegne av høyskolen?

Og hvorfor denne forskjellen basert på stillingskategori? Alle tilsatte har (får vi håpe) kompetanse på sine fagfelt. Alle fagfolk må kunne uttale seg om sitt sitt fag. Deres faglige tyngde vil variere – men det er ikke høyskolens oppgave å plassere dem i ulike vektklasser.

Fag og fakultet

At dekanene kan kommentere saker som angår fakultetets vedtak og retningslinjer på vegne av HiOA er en selvfølge. At de står i en særstilling når det gjelder faglige spørsmål innenfor fakultetets fagfelt virker sært. Fagene har sine egne trafikkregler. Når dekanene deltar i faglige debatter, representerer de faget og ikke fakultetet.

Jeg ser det heller slik:

Bare ledere (eller de som er bemyndiget) kan uttale seg på vegne av institusjonen eller et fakultet. Det ligger jo i selve begrepet «på vegne av».  Vanlige tilsatte uttaler seg aldri – per definisjon – på vegne av høyskolen. Strategien prøver å løse et ikke-eksisterende problem – og innfører samtidig et meningsløst skille mellom to formelle personalkategorier.

Høyskolen bør ikke formulere andre regler og forventninger enn de som er knyttet til allmenne prinsipper som ytringsfrihet, vitenskaps- og profesjonsetikk, personvern, nettikette og god folkeskikk.

Akademisk frihet

For å illustrere friheten i et vanlig universitetsmiljø, klipper jeg fra Universitas 14.09.2011:

Over halvparten av spørsmålene ved medisineksamen 9. juni var tilsendt studentene på forhånd. Fakultetet innrømmer å ha tabbet seg ut, og alle studentene får derfor beholde sine ståkarakterer. — Vi har gjort en tabbe, og legger oss flate på det. Nær identiske oppgaver ble brukt om igjen, og det skulle ikke blitt gjort, sier Petter Gjersvik, førsteamanuensis ved Seksjon for hudsykdommer. …

– Vi vil ikke ha ny eksamen av hensyn til studentene. Det er ikke de som har gjort noe feil, så de skal ikke rammes, sier dekan ved Det medisinske fakultet, Frode Vartdal.

… Petter Gjersvik er helt uenig i fakultetets avgjørelse. – Jeg mener det burde vært holdt ny eksamen. Er det en stor belastning å holde på kunnskapen i to måneder? Jeg synes ikke det. Det er et tankekors at rettighetene til studentene er så sterke at de overstyrer faglige hensyn, sier Gjersvik.

Fakultet valgte en studentvennlig løsning. Faglæreren var uenig og sier tydelig fra om det. Dette er akademisk frihet i praksis.

Note

Deler av denne teksten er hentet fra forrige bloggpost.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: