Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO ønsker seg et universitet i verdenstoppen.
Det innebærer et forskningsorientert eliteuniversitet a la.tradisjonsrike Harvard og Cambridge i stedet for dagens masseuniversitet. Jeg tror ikke dette er politisk og økonomisk mulig. Hvalen er for stor til å utstyres med vinger.
Å ha høye ambisjoner for de sterkeste forskningsmiljøene er en annen sak. Vi ser en økende satsing på «centers of excellence» både i Norge og Europa. En forskergruppe eller et lite institutt kan fly høyt hvis de faglige forutsetningene er til stede. De kan befordres av penger, men må skapes av mennesker.
Toverud Jensen antyder at HiOA kan samarbeide med UiO – ved at HiOA får flere studenter og selvsagt flere ressurser til å gjennomføre undervisning og sikre en forskningsbasert utdanning knyttet til vår profesjonsrettede profil. – Hvis UiO får et endret mandat, kan det medføre et enda større behov for en styrking av HiOAs profesjonsrettede forskning.
Begge rektorer ønsker seg flere ressurser. Jeg kjenner ikke til noen analyse av norsk kunnskapspolitikk som peker i denne retningen. Det er lov å drømme, men våre diskusjoner, valg og strategier kan ikke forankres i denne typen visjoner. Bislett er ikke Apple.
Gjennom en arbeidsdeling i samarbeid med UiO, vil det, ifølge Toverud Jensen, være mulig å utvikle en profil som skiller de to store universitetene i Oslo-regionen og samtidig styrke den profesjonsrettede profilen på utdanning og forskning ved HiOA. Her stusser jeg litt. Vår nyfusjonerte høyskole er ikke et universitet. Den profilen vi starter med er en profesjonsprofil.
To interessegrupper
Internt ved høyskolen går det et skille mellom
1. en voksende gruppe som helst vil forske – men gjerne om profesjoner – på universitetets uforpliktende måte. Kunnskap er jo et gode i seg selv.
2. en gruppe som helst vil drive innovasjonsarbeid i profesjonsfeltet – men gjerne med bidrag fra forskningsprosjekter. Kunnskap som ikke blir brukt er en blindvei.
Valget står ikke mellom forskning om profesjoner versus forskning om andre emner. Valget gjelder forholdet mellom teori og praksis. Det står mellom innovasjon og praksisnær forskning, på den ene siden, og en mer distansert og uforpliktet forskning på den andre.
En profesjonsrettet profil kan bare bety at utdanning, forskning, utvikling og innovasjon skjer i et tett samspill med praksisfeltene. Denne holdningen er sjelden vare på Blindern (som til gjengjeld har andre glimrende sider). Når du først har lært de akademiske teknikkene (latin, kildekritikk, dekonstruksjon, matrisealgebra og utvalgsteori), er det rimelig lett å produsere artikler fra kontoret. Men artiklene havner i arkiver og bibliografier, ikke ute i felten.
Endring berører interesser. Det skjer pent lite ute i yrkesfeltet hvis vi ikke går inn i det konkrete og ofte gjenstridige arbeidet med å få til endring i lærernes, sykepleiernes, journalistenes og ingeniørenes arbeidsformer.
Derfor: HiOA starter et annet sted enn UiO. Vi bør sørge for å opprettholde avstanden. Vi kan gjerne si at HiOA bør bli et universitet i verdenstoppen – men det krever en dyptgående profesjonsrettet orientering.
Note
Utgangspunktet for bloggposten er artikkelen Med UiO på laget og debatten på HiOAs debattforum. Ingen fra ledelsen har hittil svart på kommentarene.
Ressurser
- Med UiO på laget. 9.9.2011
Plinius 
Legg igjen en kommentar