Plinius

torsdag, oktober 20, 2011

P 148/11: Kampen om lærerutdanningen

Filed under: debatt — plinius @ 9:57 am

Hva gjør profesjonsforskerne?

De kan for eksempel studere spenningen mellom Staten og profesjonen. Lærerne er en stor, viktig og omstridt profesjon i dagens Norge. Det skyldes først og fremst (sier Plinius) at den kunnskapsbaserte produksjonen blir avgjørende for vår økonomiske vekst.

Lærerne er kunnskapsarbeidere som produserer nye kunnskapsarbeidere. Skoler og universiteter er kunnskapsfabrikker. Dannelse er vel og bra, men lite etterspurt på verdensmarkedet. Bil, bolig og mere fritid er viktigere enn Borges, Bach og gresk filosofi.

Senter for profesjonsstudier har nylig utgitt en rapport om lærernes kamp med Staten (min tolkning …). Jeg oppsummerer og kommenterer.

Forfatterne sier at vi finner en økende bruk av profesjonsbegrepet både i Stortingsmeldingene og i Utdanningsforbundets dokumenter. Hos begge aktørene kan finner vi ”profesjonaliseringsbestrebelser”.

Dette skjer i et spenningsfelt hvor det foregår forhandlinger [et penere ord for løpende maktkamp] om hvordan lærerprofesjonalitet skal beskrives og formes.

  • Staten knytter profesjonsbegrepet til den yrkesrettede kunnskapen [abstrakt, dokumenter- og flyttbar kunnskap]
  • Forbundet knytter begrepet til lærerens faglige og yrkesmessige kunnskap og til autonomi, skjønn og tillit, som i en mer klassisk profesjonsteoretisk forståelse [konkret og kroppsliggjort kunnskap].

Partene er uenige når det gjelder

  • hvordan forskning skal brukes
  • hvordan det kan sikres at læreren gjør jobben sin

Plinius: Ordene er ikke nøytrale brikker. Ordene konstituerer den sosiale virkeligheten. Det som oppfattes som virkelig, får virkelige konsekvenser (Ogden).

1. Motstand mot ytre kontroll

Når det gjelder ekstern kontroll uttrykker Utdanningsforbundet en klar motstand.

  • Profesjonaliseringsdiskursen ovenfra brukes primært som en passiv ansvarliggjøring (accountability)
  • Profesjonaliseringsdiskursen innenfra legger stor vekt på hvordan profesjonsutøverne ”tar ansvar” med utgangspunkt i kunnskap og etikk (responsibility).

På denne måten markerer profesjonen en forskjell til den mer kontrollorienterte forståelsen av ansvar som formuleres utdanningspolitisk.

Plinius: Staten er en styringsmekanisme. Den ønsker seg en verden av Legoklosser. Profesjonen er et praksisfellesskap. Den ønsker en selvstyrt profesjon (som bestemmer sine egne regler) og selvstyrte lærere (som bestemmer hva som skjer i undervisningen).

2. Forskningsbasert eller forskningsinformert?

  • Den siste Stortingsmeldingen vektlegger at ikke bare lærerutdanningene, men også lærerens praksis, skal være forskningsbasert.
  • Forbundet argumenterer i større grad for en kritisk og selektiv bruk av forskning basert på lærerens profesjonelle skjønn.

Forfatterne kaller Utdanningsforbundets oppfatning forskningsinformert – og ikke forskningsbasert. Kampen om ordene er også en kamp om kontroll.

3. Mastergrad?

Politikerne er nå blitt enige om at man ønsker en fordypning i fag, men er splittet i synet på

  • om mastergrad skal innføres
  • hvorvidt denne skal bli mer praksisrettet

Her går Utdanningsforbundet lenger ved at det klart ønsker en lærerutdanning på masternivå.

Hva skjer?

Plinius: Skarpere sagt: lærerne kjemper mot proletarisering («en helt vanlig kunnskapsarbeider») og taylorisering («systematisk testing + tiltak for å øke produktiviteten») av et ærverdig og tradisjonelt selvstendig yrke.

Den første industrielle revolusjon, som var maskinbasert, gjorde selvstendige håndverkere og bønder til disiplinerte industriarbeidere. Dagens revolusjon, som er databasert, tvinger sosiale og intellektuelle yrker inn i tilsvarende transformasjoner. Den er langt mindre brutal enn den forrige, men det historiske trykket er like konstant. Vinden blåser kontinuerlig i samme retning.

Kunnskapsbyråkratene, som også er helt vanlige kunnskapsarbeidere, prøver å løfte sin egen status et lite hakk – ved å bli regelryttere og kvalitetskontrollører i stedet for å delta i selve produksjonen. De har valgt kontoret, der de kan bekrefte hverandre, i stedet for klasserommet, forelesningssalen, seminaret og veiledningsgruppa, der lærerne omgås og bearbeider sine halvstuderte røvere i alle aldersgrupper.

Primærprodusenter og kontrollører lever i hver sin verden og opplever hver sin virkelighet. Derfor sklir de fra hverandre – selv om de har omtrent samme lønn og samme utdanningsnivå.

Spenningen mellom policy og profesjon er spenningen mellom en gammel og en ny produksjonsform. Diskusjonens rammer og former er en del av kampen.

Språk og makt

Kampen om makten ytrer seg både som en kamp om hvilke begreper (= ord + tolkning) som godtas innenfor samtalen – og om hvor det skal være mulig å snakke sammen. Den første dreier seg om å kontrollere de gyldige difinisjoner (definisjonsmakt). Den andre dreier seg om å kontrollere kanalene og arenaene for den offentlige samtalen (samtalemakt).

Da den nye høyskolen i Oslo og Akershus fjernet kommentarknappen på sine nettsider 1. august 2011, fjernet den en viktig arena for den offentlige faglige samtalen ved den nye institusjonen. Det var på denne arenaen mye av fusjonsdebatten og valgdebatten foregikk.

Dette skjedde uten begrunnelse. Det virker logisk. De som er mot denne typen nettdebatt, kan jo ikke argumentere mot nettet – på nettet. Kontrollørene diskuterer ikke sin samtalemakt. De utøver den.

Kilde

Begreper

  • definisjonsmakt
  • forskningsbasert
  • forskningsinformert
  • lærerprofesjonalitet
  • profesjonaliseringsbestrebelser
  • profesjonaliseringsdiskurs
  • samtalemakt

Ressurser

Konferansen er et tilbud til alle våre medlemmer. Her vil det bli foredrag og innledninger fra fagpersoner og politikere. Bli med og møt engasjerte lærerstudenter fra hele landet. Reise og opphold blir dekket av Pedagogstudentene. Se mer på http://www.pedagogstudentene.no

Plinius

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: