Plinius

fredag, oktober 21, 2011

P 149/11: Bred, kritisk og åpen

Filed under: debatt — plinius @ 8:41 am

På onsdag deltok jeg på det første seminaret (Universitet – men hva slags?) i en seminarrekke arrangert av SPS og rektoratet.

Rektor – håper seminarrekken kan bidra til en bred, kritisk og åpen diskusjon knyttet til det fremtidige universitetets profil og hva det vil innebære av utfordringer for det nåværende HiOA. Det slutter jeg meg helhjertet til. Mitt spørsmål, som er rettet til høyskolens nettredaksjon, er imidlertid: hvor skal vi føre denne brede, åpne og kritiske diskusjonen?

Seminaret er i seg selv et godt tiltak. Men vi kan ikke forvente at mange av målgruppen –  som omfatter studentene i tillegg til de vitenskapelige og administrativt ansatte – faktisk stiller opp. Arrangørene var åpenbart klar over dette, siden seminaret ble lagt til Athene, som er et mellomstort, men ikke ett av de største auditoriene.

Vi var kanskje femti personer i salen. Vi hadde en time innledninger og en halv time med kommentarer – i praksis 2 til 5 minutter for hver debattant, med ett innlegg hver. En reell samtale, der vi kan undersøke argumentene sammen, er i praksis umulig.

Den nye høyskolen har ca. 16.000 studenter og ca. 1600 ansatte.  I store organisasjoner som vår må slike samtaler først og fremst føres skriftlig. Men den «brede, åpne og kritiske» kommentarmuligheten vi faktisk hadde ble fjernet 1. august.

Debattforum for tilsette

I dag er min eneste mulighet å følge instruksenDebattforum for tilsette ved HiOA:

– Har du tema som du ynskjer å debattere, kan du melde dei inn til nettredaksjonen@hioa.no, så kan vi opprette nye trådar etter behov.

Jeg synes redaksjonen plasserer meg i en ubehagelig situasjon. Det er høyskolen, ved rektoratet, som ønsker denne debatten – ikke personen Tord Høivik. Målgruppen for debatten er ikke de ansatte, men alle som har sitt daglige virke ved HiOA. Flertallet er studenter.

Jeg blir tvunget til be om noe som – slik jeg ser det – er en selvsagt oppgave for en redaksjon. Men foreløpig er dette den eneste kanalen dere har etablert for oss som er engasjert i høyskolens framtid.

Derfor anmoder jeg redaksjonen om å opprette en ny debatt-tråd knyttet til rektoratets seminarserie inneværende studieår – og å gjøre den synlig for hele den målgruppen høyskolen ønsker å engasjere til debatt.

Vennlig hilsen

Tord Høivik

Brev til nettredaksjonen, sendt 20.10.2011.
Bloggutgaven er lett revidert.

VEDLEGG

Klipp fra Debattforum for tilsette

20. oktober – Dag Jenssen

Uansett er jeg opptatt av at vi utformer den nye internettløsningen slik at den åpner for dialog og meningsytring i organisasjonen. Hvordan det skal skje har jeg ikke ennå en bestemt mening om – men at det må gripes fatt i er åpenbart.

18. oktober – Vera Berg

Forskerforbundet har i høst på alle møter med ledelsen tatt opp fjerningen av gamle HiOs debattmulighet på nettet.

Først fikk vi svar at det ikke hadde vært kapasitet til å få en slik løsning på plass. Tiden går og fortsatt er det ikke etablert et fungerende åpent diskusjonsforum på nettet. Hva skjer? Hva er grunnen til denne handlingslammelsen? Jeg utfordrer ledelsen til å komme med et svar på hvorfor det nøles.

11. oktober – Anton Havnes

Når kommentarfeltene nå er tatt bort så er også denne relativt svake arenaen for åpen debatt borte. Det nye opplegg der man kan skrolle ned til en lenke langt nedenfor skjermbildet er heller ikke en god erstatning. Jeg mener debatt bør opp på siden og markeres tydelig.

[Anton holdt hovedinnlegget på det første seminaret om universitetsstrategi]

11. oktober – Mette Holme Ingeberg

Debatt er etterlyst fra flere. Når jeg i miljøet har vist til seminarrekken som kommer, er det få som har registrert denne. …

Jeg er enig med Havnes som peker på at siden er svært godt gjemt. Er det ikke mulig i alle fall å legge en link fra forsiden? Slik det er nå blir kun gamle travere som engasjerer seg.

[Mette var kommentator på det første seminaret om universitetsstrategi]

26. september – Helga Johannesdottir

Jeg er helt enig med Kari. Det er mange som ikke finner frem. Dette er for lukket. Vi bør holde i det som fungerte bra med den gamle ordninger og det var bl.a. åpenhet og muligheter til å kommentere nyheter.

17. september – Magne Lindholm

hvorfor i all verden kom ikke dette inn i nettløsninga fra første dag? Det er jo ikke noe vanskelig å få til…. Det er ingen vits i å vente på en ny direktør. Det er jo ikke direktøren som skal skrive denne koden.

16. september – Bjørn Smestad

Naturligvis må en høyskole med universitetsambisjoner åpne seg mot samfunnet og oppmuntre til debatt om smått og stort ved sin virksomhet

15. september – Nils Pharo

Jeg er enig med Tord i at HiOA må åpne for debatt fra alle, inkludert HiOA-eksterne. For å invitere til debatt bør det derfor også lages en lenke til debattforumet fra samtlige HiOA-sider. Og, la oss få tilbake kommentarfunksjonen!

14. september – Helge Høivik

Vi må ha offentlig debatt. Den vil raskt bli bedre – formelt og innholdsmessig – hvis lederne på ulike nivåer (ved stillings nevnelse: rektorer, dekaner og direktørerer) går foran med det gode eksempel på det substansielt, analytiskt, morsomt og underfundig formulerte bidrag

13. september – Kari Skrautvol

Støtter innleggene med å få tilbake debattforumet. Her var det en mulighet til å kunne følge med på tvers av avdelinger.

***

Nyeste svar fra nettredaktøren kom for fem uker siden:

15. september – Magne Velle

Vi noterer oss innspela om kommentarfunksjon.

Spørsmålet var også oppe på IDF-møtet 22. august, og som det står i møteboka: “Ledelsen ser behovet for åpenhet og interndebatt, men ber om tid til på best mulig måte å legge til rette for slik debatt. Dette både i forhold til formål og organisering.”

Vi startar arbeidet etter at direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon kjem på plass i slutten av september, og spørsmålet kjem blant anna opp igjen som sak i IDF.

Forbedringspotensialer

Hei Tord. Prioriteringer i fusjonstider er en utfordring for oss alle. Debattarenaer eksternt og internt løses forskjellig i sektoren vår og vi er ikke i mål. Forumet for tilsatte er lite brukt, her har deltakerne et forbedringspotensiale også.

Vi ønsker oss flere aktive fagfolk, ledere og studenter i sosiale medier og jobber med saken. Gjerne med bidrag fra flere interne krefter.Jeg håper også du som aktiv nettdebattant kan motivere og oppmuntre dine kollegaer og studenter.

Hilsen Grethe i nettredaksjonen
(Kommentar på Facebook)

Plinius (21.10.)

Jeg har hatt en telefonsamtale med nettredaksjonen i dag. Personen jeg snakket med opplyste at ledelsen er svært oppmerksom på «debatten om debatten». Men arbeidspresset er stort og det er mange ting som må utredes for man bestemmer seg for ny debattløsning.

Jeg antydet at problemet var noe organisasjonen selv hadde skapt ved å fjerne debattmuligheten. Personen ville ikke bruke dette uttrykket, siden HiAK ikke hadde hatt åpen nettdebatt. [Bare 80% mistet adgang …]. Forøvrig var ikke retorikken (ordene man bruker) viktige.

Personen forsto min frustrasjon. Det var ledelsen som nå måtte ta en avgjørelse. Noe tidspunkt var det umulig å oppgi. Noe tidspunkt for når man kunne oppgi et tidspunkt var det like umulig å oppgi.  De jobber imidlertid med saken.


2 kommentarer »

  1. (Jeg har skrevet et innlegg i den diskusjonstråden som HiOA-redaksjonen har opprettet som svar på Tords henvendelse om hva slags universitetsstrategi vi bør forfølge og hvilke ulike interesser som spiller seg ut i den sammenheng. Jeg er trygg på at innlegget mitt kommer på. Men enn så lenge avventer det moderasjon. Derfor – som en liten demonstrasjon – kommer det også her😉

    Ikke by oss – og dem – noe smått!

    To problemstillinger:

    1: Språk

    Det første gjelder den internasjonale dimensjonen, og da tenker jeg ikke på det å få litt tilgang til EUs forskningsmidler (som vi også bør prøve), men de omfattende endringene som preger sektoren i Europa, USA, Asia og ellers.

    Her er det blitt entydig klart at vi, og særlig de, står overfor en overproduksjonskrise av akademisk arbeidskraft. Dette er etter mitt syn en villet utvikling. Den fører til økt konkurranse mellom akademikerne, institusjonene og nasjonene, og tiltakende produksjonspress på utdanningene. Jeg snakker da om utviklingstrekk over 10 og 20 år. Det har skjedd en forskyvning fra det midlere utdanningsnivået (sekretær, manuell regnskapsførsel) til det høyere råd- og konsulent-nivået. Men nå strammes det til også i dette sjiktet.

    Skal HiOA satse tungt på å rekruttere ”The Best of the Best” fra asiatiske, europeiske og amerikanske miljøer? Da må vi undervise og forske på engelsk. Kinesisk blir nok for drøyt;-)

    Eller skal vi opprettholde en sterk forankring i norsk fagspråk? Hva betyr det for oss som den tyngste institusjonen på de korte profesjonsutdanningene her til lands? Hva med faglig publisering i multiple formater? Hvordan slår dette ut i forhold til drivet etter å internasjonalisere forskningen? Bør vi satse på anglifisering av professorene og Ph.D.-kandidatene og kanskje masternivået, men ikke tyngden av undervisningen vår? Hvordan kan en da få til god sammenheng mellom F og U og mellom kursnivåene?

    2: Dataspråk

    Det andre gjelder den teknologiske dimensjonen, og da tenker jeg ikke på banalitetene som er påført oss ved dagens diskusjon om ikke-diskusjon (kunne vår nye ledelse nå bare skjære gjennom her?), men det strategiske perspektivet.

    Det gjelder hvordan produksjons- og kommunikasjons-materiellet, som i dag er overlappende, påvirker utdanningene og de institusjonelle mekanismene og da særlig i forhold til å hemme eller fremme kreativitet og faglig myndighet. Dette feltet preget av tvetydighet:

    På den ene siden utvikles den masseakademiske kunnskapen mot et sett av skolastisk kodifiserte selvsagtheter (”commonplaces”) som oppegående personer med rimelig grad av letthet kan navigere i på Nettet. Det gir en reproduserende og sertifiseringsdefinert ”utenpå”-læring. En skal øves i sjangermessig beherskelse av skriveformene. Ph.D.-en blir en skolifisert og lavere ordens magistergrad, mens master blir et blekere gjenskinn av lavere grads embedseksamen.

    På den annen side har vi en uovertruffen mulighet til å integrere argumentasjon, diskusjon og refleksjon, tilgang til tekstuniverset og egenerfaring, brukererfaring og utøvelse i profesjonsfeltene. Det gjelder før, under og etter de formaliserte studieforløpene.

    På begge disse områdene hadde det vært så fint å streke opp strategisk policy.

    Et overordnet institusjonelt perspektiv, som berører begge punktene, er dette: Skattefinansiering vil ikke i lengden betale for en håndverkspreget akademisk produksjon.

    Kommentar av Helge — fredag, oktober 21, 2011 @ 2:01 pm

  2. Tråden er nå på plass her: http://blogg.hioa.no/debatt/2011/10/21/universitet-men-hva-slags/.

    Nettredaksjonen opplyser at «Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Studiested Pilestredet, har satt i gang en seminarrekke over temaet HiOA – fra høgskole til universitet. »

    Det er litt misvisende. I artikkelen som beskriver hele serien står det at «Rektoratet i samarbeid med Senter for profesjonsstudier inviterer til seminarrekke høsten 2011 og våren 2012.» Det er altså var sentrale valgte ledelse som står bak – ikke «bare» et faglig senter.

    Lenken i nettredaksjonens ingress peker forøvrig ikke (som angitt) til denne artikkelen, men til referatet fra det første møtet.

    Kommentar av plinius — fredag, oktober 21, 2011 @ 6:53 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: