P 150/11: En middels bystat

I gamle dager var det greit.

Den offentlige samtalen foregikk rundt leirbålet. Alle kjente alle. Ingen snek seg unna for å gå på kino eller sjekke Facebook. Hvis innleggene ble for lange og kjedelige, begynt folk å protestere.

– Nå er det nok, Luskende Bever! Jeg, Lure Coyote, har talt.

I Athen var det verre. Debattene i folkeforsamlingen samlet flere tusen mennesker. Talene kunne være lange. Til gjengjeld varte møtene det meste av dagen. Mange kom til orde. Dessuten var det hyppige avstemninger. Athen praktiserte direkte demokrati.

Grekere er tradisjonelt glade i å snakke – rundt og rundt, fram og tilbake. Romerne la mer vekt på å handle. Derfor bygger Europa på gresk filosofi, men på romersk lov.

Athen hadde imidlertid en viktig regel: beslutninger måtte fattes samme dag som saken ble tatt opp. De vanskelige spørsmålene kunne ikke utsettes i det uendelige.

En mellomstor bystat

I dag er det enda mer komplisert. Høgskolen i Oslo og Akershus er på størrelse med en mellomstor gresk bystat. Når vi skal føre brede, åpne og kritiske debatter om viktige strategiske valg, må vi legge en god del arbeid og omtanke i å organisere den offentlige samtalen.

Med organisere mener jeg: oppmuntre og legge til rette for saklig og engasjert debatt om reelle handlingsvalg. Det kan i og for seg være morsomt og lærerikt å diskutere begreper, ideer og teorier – og hva anerkjente forfattere mener om det ene og det andre og det tredje. Men hvis samtalene om høyskolen i hovedsak får en teoretisk, akademisk og uforpliktende karakter, er det vanskelig å engasjere stab og studenter. Fusjons- og valgdebattene ble livlig fordi begge var koplet til reelle valg.

Jeg holder meg her til mine erfaringer ved HiO. Hva våre nye kolleger diskuterte på HiAk i denne perioden vet jeg ikke, siden Akershus hadde valgt en lukket debattløsning (intranett).

Hva vi sier

Styringsdokumentene er svært klare og positive til offentlig debatt. Den nye høyskolen skal

• Skape en moderne og helhetlig organisasjonskultur, preget av felles verdier og mål, involvering og god kommunikasjon
• Institusjonen skal vektlegge aktiv bruk av moderne kommunikasjonsteknologi og ta i bruk et bredt utvalg av virkemidler.

Vi anvender selvsagt Statens prinsipper for god kommunikasjon:

• åpenhet
• være aktiv
• medvirkning
• nå fram til alle berørte
• kommunikasjonen oppleves enhetlig og samordnet

og markerer verdien av meroffentlighet, altså mer åpenhet enn det vi juridisk er forpliktet til. For å sikre at dette blir mer enn floskler, legger vi vekt på at

• kommunikasjon er et lederansvar
• kommunikasjonsarbeidet skal kvalitetssikres
• kommunikasjonstiltakene evalueres
• kommunikasjons- og veiledningskompetansen styrkes i alle ledd i organisasjonen

Høyskolen går også inn for å

• velge riktige kommunikasjonskanaler
• sette av ressurser til å opprettholde god informasjonsflyt

Hva vi gjør

Overgangen fra 31. juli til 1. august illustrerer sammenhengen mellom plan og praksis. Det viktigste debattforumet ved HiO ble lagt ned. Det å kunne kommentere hver enkelt nyhet var altså ikke en egnet kommunikasjonskanal, sett fra organisasjonens side. I stedet fikk vi ingen ting.

Foreløpig har det ikke vært mulig å få et meningsfullt svar på hvorfor dette ble gjort.

Etter en serie protester fra brukerne valgte nettredaksjonen å opprette et Nettforum for tilsette i form av en WordPress-blogg. Redaksjonen markerte at dette skyldtes brukernes krav – ikke redaksjonens selvstendige faglige valg.

Brukernes henvendelser til ledelsen (gjennom IDF) og til nettredaksjonen (gjennom blogg og e-post) har gitt tilbakemeldinger av typen:

• vi jobber med saken
• vi forstår deres frustrasjon
• dette er det ledelsen som bestemmer
• ledelsen følger nøye med på debatten
• vi har et et høyt arbeidspress og må prioritere andre saker
• vi kan ikke angi noe tidspunkt for når denne saken skal tas opp
• vi kan ikke angi noe tidspunkt for når det blir mulig å angi tidspunkt

Hvordan dette henger sammen med Statens utmerkede prinsipper, og vårt eget krav til god informasjonsflyt,  har jeg vanskelig for å se.

Ressurser

• Den vanskelige åpenheten. En fortelling fra Universitetet i Stavanger
• Den vanskelige åpenheten. PRprat.no.

Plinius

• P 149/11: Bred, kritisk og åpen. Rektoratet ønsker livlig debatt om universitetsstrategien
• P 148/11: Kampen om lærerutdanningen. Staten vil styre mens lærerne vil bestemme …
• P 146/11: Not invented here. Vi må ha vår egen blogg- og wikiløsning (sa IT-folkene)
• P 145/11: Profesjon i verdenstoppen. To Oslo-rektorer uttaler seg
• P 142/11: Høyskole uten kommentarer. “Vi gjenoppretter debatten når vi finner en god løsning”
• P 140/11: Akademisk frihet. På vegne av høyskolen?
• P 139/11: En ny kommunikasjonsstrategi. Kvalitet, åpenhet og troverdighet skal kjennetegne all kommunikasjon.
• P 138/11: Åpenhetskultur. Det åpne nettet presser seg fram.
• P 137/11: Kontrollert kunnskap. Hvis du jobber i Staten, vil Staten eie dine gode ideer
• P 127/11: Stengte dører. Kommentarknappen fjernet fra HiOs nye sider. Ikke bra.

VEDLEGG

Folk forholder seg til hverandre på andre måter i dag enn for bare 10 siden, og da tenker jeg på alt fra sosiale flater, mobile løsninger og deling av både informasjon og bilder.

Dette må bedriftene ta innover seg for publikum forventer mer i dag. De vil ha dialog, de vil påvirke, de forventer åpenhet og at bedriftene er tilstede, pluss at de er ærlige på mange møteplasser.

Henger bedrifter, ledere og talspersoner igjen i den gamle tralten tror jeg det kan forklare noen av den svake tilliten. Et talking head i dress som snakker siviløkonomsk matcher dårlig med forventninger om åpenhet og dialog.

Tynnslitt tillit. PRprat.no

I Storebrands informasjonsavdeling har vi vært så heldige å ha en praksisstudent de siste månedene.

Han er til daglig medievitenskapsstudent ved UiO og er det jeg kaller en representant for ”den nye kommunikatøren”. Han behersker de tradisjonelle kommunikasjonsflatene, i tillegg til at han mestrer sosiale flater og visuelle produksjonsmidler, det være seg fotoredigering, filming, videoproduksjon, lydproduksjon og grafiske fremstilling.

Da vi søkte etter praksisstudenter, var det påtagelig at alle studentene hadde erfaring med visuell produksjon. Storebrands mål for 2011 er å produsere mer visuelt materiale, og mindre tekst. Vi ser at tekst altfor sjelden klarer å engasjere og motivere.

Den nye kommunikatøren. PRprat.no