Plinius

onsdag, november 9, 2011

P 163/11: Et praktisk alternativ

Filed under: debatt — plinius @ 10:59 pm

To sentrale studentpolitikere frykter at universitetssatsingen til HiOA vil gå ut over utdanningene.

Den frykten er ikke ubegrunnet. En sterkere satsing på forskning, mastergrader og doktorgrader må nødvendigvis bety at en større del av budsjettet brukes her og ikke på grunnutdanningene.

Anton Havnes har svart studentene i dagens Universitas (Uunngåelig universitet). Plinius kommenterte:

Flate budsjetter

Vi kan ikke regne med en tilvarende økning i inntektene – hverken fra Staten, i form av publiseringspoeng eller økte bevilgninger, eller fra FoU-markedet, i form av oppdragsinntekter eller prosjektmidler. Den økonomiske hovedkilden er og blir «overskuddet» fra undervisningen på bachelornivå. Dette overskuddet oppstår når inntekten ved å produsere studiepoeng er større enn produksjonskostnadene, som i hovedsak består av lønn til lærere og undervisningsassistenter.

Bare store og faglig enkle kurs – uten laboratorieøvelser, feltarbeid og veiledet praksis – gir overskudd. Der er det fristende å bruke billig arbeidskraft.

Sporene skremmer

Jeg startet min arbeidskarriere som studentassistent ved Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo en gang i 60-åra. I flere tiår brukte UiO akademiske løsarbeidere til å ivareta mye av undervisningen på bachelornivå. Det ga seniorpersonalet bedre tid til å forske og til å jobbe med de faglig interessante studentene på høyere nivå.

Spenningen mellom de ansattes forskningsinteresser, på den ene siden, og studentenes krav til undervisning, veiledning og oppfølging, på den andre, var konstant til stede. Problemet var størst i de store fagene, der det var mulig å tilby masseforelesninger. Problemet var minst i små og spesielle fag som antropologi og filosofi.

Masseutdanning

Motsetningen mellom undervisning og forskning er en konsekvens av de moderne masseuniversitetene. Når nærmere halvparten av ungdomskullet skal ha høyere utdanning, må Staten og institusjonene selv legge stor vekt på økonomien i systemet. Universitetet i Agder opplevde sterke interne konflikter fordi undervisningstid og -faktorer ble redusert. Debattene raser i Storbritannia og USA.

Regjeringen har laget spilleregler som dytter alle høyskolene i retning av universitetsstatus. HiOA kan ikke stå mot et kombinert press fra staben og staten. Det høyskolen kan gjøre, er å velge en universitetsform som legger seg så tett opp til profesjonenes og praktikerne interesser som mulig. Vi kan (1) styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene, (2) bedre undervisningen og utdanningen generelt, (3) bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen.

Trangt på Sørlandet

Men dette skjer ikke av seg selv. Universitetssatsingen kan lett føre til en faglig og økonomisk sulteforing av de store bachelorutdanningene. – UiA er fortsatt finansiert som en høyskole, skrev rektor Torunn Lauvdal i Aftenposten 5.2 2010

Vi har ikke fått noen økte forskningsressurser. Svært få stipendiatstillinger. utnytter ressursene og prioriterer hardt. Bare de mest aktive forskerne får rett til 50 prosent forskningstid, noe alle har ved de gamle universitetene. De gode nyhetene er at vi er blitt ekstremt effektive

Hvis dette var de gode nyhetene, lurer jeg på hvordan de dårlige ser ut …

De amerikanske debattene er bitrere. Mange universiteter opplever et økende skille mellom priviligerte professorer med fast stilling, høy lønn og mye forskningstid på toppen – og et skiftende kunnskapsproletariat av midlertidige forelesere og assistenter på begynnerkursene.

Et reelt alternativ

Det er mulig, mener jeg, for HiOA å gå i en annen retning enn Agder. Men da kan vi ikke importere den akademiske begrepsverden som noe selvsagt. De mellomlange praksisfagene, som er høyskolens kjernefag, trenger å utvikle en alternativ, eller «ikke-akademisk», forståelse av verdifull kunnskap.

Her kan vi bygge på viktige bidrag fra forfattere og redaktører som Donald Schön (reflekterende praktikere), Dreyfus & Dreyfus (ferdighetsnivåer) og Gibbons (new production of knowledge).

Det blir imidlertid en vedvarende oppgave (som Havnes sier) å opprettholde trykket i riktig retning.

Ressurser

To møter

Innlegg

VEDLEGG

Tirsdag 15.11.

Til panelet kommer:

  • Olgunn Ransedokken, Prorektor for utdanning og regional forankring,
  • Jens Folland, Fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO),
  • Mette Holme Ingeberg, Medlem av Høgskolestyret, Førstelektor ved Fakultet for Helsefag
  • Hadia Tajik (Ap). Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.
  • Tord Lien (Frp). Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.

Anton Havnes, professor ved Senter for Profesjonsstudier, kommer for å innlede om utfordringene ved det å gå fra høgskole til universitet. Tidligere studentpolitiker (og prisvinnende studentordstyrer!) Andreas Faye-Lund kommer for å styre ordet i debatten.

Onsdag 16.11

Innledning

  • Per Brodal, Medisinsk fakultet, UiO

Kommentarer

  • Inger Taasen, Institutt for sykepleierutdanning
  • Jon Samseth, Institutt for produktdesign

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: