Plinius

torsdag, november 10, 2011

P 164/11: For lite praktisk kunnskap

Filed under: debatt — plinius @ 9:38 am

Tidligere i høst sa Ottar Box og Elin Ørjasæter, i følge  Mads Høgberget

  • at flere studenter i høyere utdanning ikke er samfunnsnyttig
  • at Norge nå er på vei inn i en utdanningsboble

Knut Aarbakke (Akademikerne) mente

  • at behovet for høyt utdannete er økende
  • at et stadig mer komplekst samfunn krever flere med høy akademisk kompetanse.

Høgberget er leder for Teknastudentene ved UiO. Han svarte

  • at Norge har mange – og kanskje altfor mange – samfunnsvitere og humanister
  • vi har alt for få innen blant annet teknisk- naturvitenskapelige fag

Jeg tror Teknastudentene har rett. Vi må skille mellom fagområdene. Dagens system produserer for mange samfunnsvitere og humanister og for få teknologer og realister i forhold til etterspørselen.

Billige studier

Årsaken er nokså enkel. Samfunnsfag og humaniora er billige studier. Teknologi og realfag er dyrt.

Humsam er billig både for Staten og for studentene. Lese- og snakkefagene krever lite utstyr og veiledning. Studentene kan – hvis de vil – spasere gjennom studiet uten å forsake fritid, familie og bijobber. Mange synes det er greit nok.

Fag som krever fysisk kontakt med den materielle verden er dyrere for begge parter. Studentene må bruke hendene – ikke bare hodet.  Manglende ferdigheter kan ikke snakkes bort. Det studentene ikke får til, blir synlig der og da.  Staten må finansiere laboratorier, verksteder, feltarbeid og veiledet praksis.

Teknastudentene fortsatte:

  • Tall fra NAV tidligere i år viser en manko på nærmere fire tusen sivilingeniører i Norge bare i næringslivet.
  • I tillegg mangler det teknologisk kompetanse i offentlig sektor …
  • Vi mener universitetene og politikerne må prioritere hardere for å øke antallet studieplasser innen teknologi- og realfagene, selv om dette er dyrere studieplasser på grunn av kostbare utstyrs- og laboratoriekrav.

Profesjonsuniversitetet

Diskusjonen om høyskolens framtid som universitet tar sjelden hensyn til forskjellen mellom billige snakkefag og dyre handlingsfag. Da er det fristende å øke teoriinnholdet og redusere praksiselementet.

Jeg holder fast ved at det er den løpende praksis som er profesjonsfagenes kjerne.  Hovedpoenget med fotballtrening er å vinne fotballkamper. Hovedpoenget med profesjonsutdanninger er mestre praksis. Det betyr å styrke kandidatenes evne til å håndtere praktiske problemer – enten de nå er av teknisk, pedagogisk, økonomisk, sosial, kroppslig eller estetisk art.

Det betyr også at jeg går inn for et profesjonsfaglig universitet, som like gjerne kan kalles et profesjonsuniversitet. Siden HiOA stadig bruker mer tungvinte uttrykk som profesjonsrettet og arbeidslivsrettet, må det være noen som misliker profesjonsuniversitetet som begrep. Jeg håper de vil gi lyd fra seg og fortelle hvorfor.

Hvorfor teori?

Profesjonsuniversitetet, slik jeg forestiller meg det, mangler ikke teoretisk skolering. Men det har en annen begrunnelse for valg av teorier enn det klassiske «vitenskapsuniversitetet». Det finnes mange ferdigheter som er verdifulle i og for seg. Evnen til å resonnere teoretisk en av dem. Kunsten å lese latin er en annen. Løsning av lineære likningssystemer er en tredje. Det er lett å fortsette – med historisk analyse,  praktisk retorikk, gymnastikk og flerstemt sang. Jeg beundrer alle som kan synge fra bladet.

Teoretiske ferdigheter er viktige i profesjonsutøvelse og profesjonsutdanning i den grad de bidrar til økt mestring. De er uviktige for profesjonen dersom de ikke har en meningsfull kopling til praksis. Latin er et praktfullt og krevende språk. På 1800-tallet måtte alle studenter beherske latin. I dag har det ingen hensikt å forlange at alle lærere, ingeniører og husøkonomer skal lese Cæsar og Catullus på originalspråket. Vi tror ikke lengre på latinens oppdragende virkning (tanketrening) og kulturelle nødvendighet.

Det samme prinsippet gjelder Webers religionssosiologi og Saussures språkteori, strukturalisme og fenomenologi, Johan P. Olsen (organisasjonsteori) og Georg Johannesen (retorikk), faktoranalyse og statistisk utvalgsteori. Jeg tar for gitt at raske og overfladiske innføringer i krevende teorier ikke gjør profesjonskandidatene bedre egnet til å mestre praktiske oppgaver.  Solide kurs, med samtaler og øvelser i tillegg til lytting og lesing, kan gjøre det. Men hva som faktisk fungerer, må faktisk undersøkes. Jeg aksepterer hverken tradisjon eller følelser som gode argumenter.

Teoretiske ferdigheter

I et profesjonsuniversitet må krav om X = teoretisk fordypelse  i hovedsak begrunnes på to måter:

  • X gir et viktig bidrag til kandidatens profesjonsutøvelse
  • X gir et viktig bidrag til studentens dannelse

Hva en høyskolebachelor bør ha med seg av dannelse, vil sikkert være omstridt. Jeg regner med at våre krav til dannelse må vedtas av styringsorganene før vi oppnår intern konsensus. Vi bør uansett sjekke om den forventede dannelsen faktisk er til stede et par år etter eksamen. Kan du beskrive en viktig forskjell på filosofien til Platon og til Aristoteles?

Om studier av teori X (eller matematikk, latin og sang) bidrar til kyndig og myndig profesjonsutøvelse går det derimot an å diskutere. Vi kan i tillegg undersøke i hvilken grad praktikerne faktisk har nytte av fenomenologi, utvalgsteori eller praktisk retorikk i sin virksomhet.

Jeg tar i tillegg for gitt at HiOA i hoveddsak utdanner bachelorkandidater til profesjonsfag. Vi bør ikke sniktitte på Blindern, Harvard, Yale og Oxford – da blir vi alt for upraktiske. Vi bør heller se på det gamle NTNU og det nye UMB. Universitet for Miljø og Biovitenskap viderefører tradisjonene fra Landbrukshøgskolen på Ås og Veterinærhøgskolen på Adamstuen.

Vi har imidlertid omtrent dobbelt så mange lærere pr. student. De politiske signalene er klare: slik kommer det til å fortsette. Høyskolens oppgave blir altså å utforme et alternativ til Blindern – med halvparten av NTNUs og UMBs ressurser.

Note

Debattstrengen etter Mads Høgbergets innlegg er imponerende solid …

Ressurser

VEDLEGG

Sammenlignet med 2005, skriver SSB,  har jobbmuligheter blitt viktigere, og faglig fordypelse mindre viktig for valg av studier.

Universitetsstudentene ønsker lange studier. Universitas skriver at bare hver femte student planlegger å avslutte med bachelorgrad.

Kyrre Lekve, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), …  sier at det er en utfordring å løfte bachelorgraden til å i større grad være en selvstendig utdanning … det viktigste er at vi har gått gjennom mange av de kortere utdanningene for å se hvordan de kan gjøres mer yrkesrettede.

Tora Aasland

Ja, jeg synes vi skal ha flere studenter. Men da tenker jeg på hele spekteret av utdanninger. Det er ikke sånn at alle bør ta master- eller doktorgrad. Høyere utdanning er også bachelorgrad eller fagskole, sa Aasland til Universitas.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: