Plinius

mandag, november 21, 2011

P 174/11: Likestilt kommunikasjon

Filed under: debatt — plinius @ 7:29 am

Spenningen mellom fag og forvaltning preger hele kunnskaps-Norge.

Fagfolk i alle bransjer klager over et voksende administrativt press. Noen etater – som toll- og skatteetaten – har likevel klart å forenkle sine prosedyrer. Andre fortsetter å ese ut. Kostnadene ved nye regler rammer jo ikke de som lager reglene.

I går så jeg på interessegruppene i høyere utdanning. I dag ser jeg nærmere på en konkret tekst. Språket i slike dokumenter forteller mye om hvilket bilde av virkeligheten som ligger bak.

Ny strategi

En stor strategiprosess er i startfasen, forteller høyskolens nyhetsside 17. november.

Strategiprosessen skal foregå i tre faser: 1. Analyse, 2. Utvikling og 3. Implementering.

Analysefasen er allerede i gang, og det er opprettet et eget sekretariat som har ansvar for å samle inn nødvendig faktagrunnlag til enhetenes arbeid med analyser og vurderinger. Man skal primært gjøre bruk av eksisterende grunnlagsdokumenter, evalueringer og andre tilgjengelige fakta om kvalitet og samfunnsbehov.

Sekretariatet ligger i linjen og styres av forvaltningen. Det viktigste grunnlagsdokumentet, Strategi for universitetssatsing, formulerer en lang rekke verdier og målsettinger, men inneholder knapt noen strategi for å gjennomføre dem.

Med strategi mener jeg en langsiktig plan som analyserer hindringer, barrierer og begrensninger for å realisere målsettingene – og presenterer realistisk tiltak for å overvinne dem. Det er ikke nok å gjenta ordet utfordring tredve ganger. En utfordring er en uløst oppgave – ikke en handlingsplan.

Part i saken

Høgskoleledelsen legger opp strategiprosessen slik at den kan involvere hele organisasjonen for å sikre engasjement, medvirkning og forankring av framtidige mål og strategier. Arbeidet skal derfor gjennomføres i linjeorganisasjonen.

Forvaltningen er part i saken. Det er ikke til å unngå. De strategiske valgene får klare konsekvenser for forvaltningens omfang og plassering i det nye universitetet. Ved de klassiske universiteter er forvaltningen et støtteapparat for den faglige virksomheten. Selve begrepet linjeorganisasjon peker i retning av helt andre organisasjonsmodeller.

En prosess som planlegges og koordineres av forvaltningen må nødvendigvis preges av forvaltningens forståelse av virkeligheten. Den eneste realistiske måten å motvirke dette på, tror jeg, er å sørge for parallellprosesser som er forankret i den faglige søylen. Den store fusjonsdebatten var preget av den samme motsetningen – og jeg mener fortsatt av rektoratet burde markert sin raushet ved å støtte en alternativ utredning. For ordens skyld: jeg støttet rektoratet i sak, men synes selve prosessen kunne vært atskillig bedre håndtert.

Det lanseres egne nettsider for prosessen 22. november, med informasjon og nyttige verktøy som skal sikre muligheten for involvering av alle tilsatte. Sidene vil blant annet inneholde et tematisk styrt debattforum som man ønsker at både grupper (seksjoner, avdelinger, institutter, fakulteter) og enkeltpersoner skal komme med innspill i. Det vil i tillegg være mulighet for å komme med anonyme innspill til en postkasse.

Beslutningen om å stenge debatten 1. august – uten begrunnelse – harmonerer dårlig med ønsket om å sikre muligheten for involvering av alle tilsatte. Erfaringene fra fusjons- og valgdebatten viser, i likhet med mange andre prosesser ved HiO, at det er svært vanskelig å skape et bredt og ekte engasjement i en stor, kompleks og faglig mangfoldig organisasjon. HiAk kan jeg ikke uttale meg om, siden debattene før 1. august var og er lukket for utenforstående. Det er den store ulempen – eller var det fordelen? – med et intranett.

Likestilte samtaler

Notatet er skrevet av Kjersti Thoresen, men det er ikke Kjersti jeg møter. Notatet ber om engasjement, men stilen er uengasjert og fremmedgjørende. Språkbruken er byråkratisk. «Det lanseres» (passiv), «sikre muligheten for involvering», «et tematisk styrt debattforum», «man ønsker» , «komme med innspill» (som noen andre skal vurdere).

Folk flest vil bare delta i såpass krevende prosesser dersom de opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor. De vil ha svar på sine spørsmål og argumenter det er mulig å forstå. De vil snakke med mennesker som viser hvem de er og hva de står for – ikke levere innspill til et tematisk styrt debattforum der ledelsen bare observerer diskusjonene på avstand.

Jeg slutter meg derfor til Høgskolen i Buskerud: – «Kommunikasjon skal – i samsvar med statens informasjonspolitikk – i størst mulig grad være to-veis og symmetrisk. Prinsippet gjelder både ekstern og intern kommunikasjon. Dette innebærer å legge til rette for at mest mulig av kommunikasjonen blir mer forpliktende, symmetrisk og på jakt etter forståelse, og ikke enveis, asymmetrisk eller strategisk manipulerende.»

Ressurser

VEDLEGG

Utfordringer

En hovedutfordring for det nye universitetet blir å sikre høy kvalitet i de mange eksisterende utdanningene, og samtidig være åpen og nyskapende slik at nye utdanninger på ulike nivåer kan utvikles.

  • Begrunnelsen for å etablere et nytt universitet er først og fremst et sterkt behov for å heve den faglige kompetansen i profesjonsutdanningene og andre yrkesrettede utdanninger, slik at nye profesjonsutøvere bedre kan møte de utfordringer de vil stå overfor i sine framtidige yrker.
  • Det satses på store forskningsprosjekter for brede problemområder som kan løse store samfunnsutfordringer framfor tematisk orienterte programmer.
  • En økende andel i denne gruppen vil ventelig i fremtiden søke høgre utdanning. Det stiller utdanningsinstitusjonene i regionen overfor store utfordringer. Det nye universitetet har derfor som mål å øke antall studieplasser med opptil 5 000 i løpet av en 8-10 års periode.

Oslo og Akershus-regionen har særskilte utfordringer og muligheter som følge av den flerkulturelle sammensetning av befolkningen. Mangfoldet i regionen gir også et komparativt fortrinn i å utvikle og styrke kompetanse som er ettertraktet i et globalt, nasjonalt og, regionalt arbeidsmarked, for eksempel flerspråklighet, internasjonale relasjoner og flerkulturell forståelse.

Regionen preges dessuten av de utfordringer som en storby representerer. Dette er særtrekk ved regionen som også må avspeiles i utdanning og forskning ved den nye institusjonen. Eksempel på at slike utfordringer følges opp i forskning og utdanninger er storbyprogrammet og Interkult-satsingen ved HiO.

Høy kvalitet i vitenskapelig og profesjonell virksomhet er gjennomgripende mål og verdier den nye institusjonen skal strekke seg etter, og som skal gi retning for utvikling av kunnskaps-kultur, organisering og omdømme. En hovedutfordring for det nye universitetet blir å sikre høy kvalitet i de mange eksisterende utdanningene. Samtidig skal det nye universitetet være åpen og nyskapende slik at nye utdanninger på ulike nivåer kan utvikles.

Utfordringene for det nye universitetet er å finne en god balanse mellom ulike hensyn og verdier. Som en stor og kompleks organisasjon vil det være nødvendig å balansere mellom akademisk frihet og normer for intern samhandling. Krav om autonomi og selvforvaltning må balanseres mot god evne til selvkritikk og kritisk distanse – også til seg selv.

En utvikling mot universitetsstatus vil møte en rekke utfordringer. Forskningsvirksomheten må økes betydelig. Ressursene til FoU må brukes mer systematisk, og det må avsettes midler til forskerrekruttering og kompetanseutvikling slik at ph.d.-programmene får det omfang og den robusthet som kreves. Samtidig må det sikres at kvaliteten på undervisningen fortsatt er høy.

Andre organisatoriske utfordringer er knyttet til lokalisering på flere campus og til å finne fleksible løsninger for tverrfakultære oppgaver som unngår bruk av mange enheter lagt under institusjonens styre. Færre fakultetsområder og mindre variasjon i størrelse vil gi støtte for fagfelt som kan bære fram kvalitetsutvikling og nyskaping.

Det blir en utfordring å skape bedre sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer. Dette kan skje gjennom utvikling av incitamenter som støtter opp under en slik sammenheng.

  • Forskning på storbyens særegne utfordringer vil være et annet komparativt fortrinn ved denne institusjonen.
  • Forskningsstrategien omfatter også kunstnerisk utviklingsarbeid, og det er noen egenartede utfordringer knyttet til nyskapende kunstnerisk virksomhet og kompetanseutvikling. Offentliggjøring av kunstfaglige resultater har klar parallell til publisering av forskning og faglig utviklingsarbeid, og tydelige og utfordrende krav til offentliggjøring og fagfellevurdering skal fremme interessante kvaliteter innen alle FoU-områder ved det nye universitetet.

Arbeidsgivere som tar imot kandidatene fra en høgre utdanningsinstitusjon, vil ha interesse ikke bare av hva kandidatene kan når de er nyutdannet, men hvordan medarbeidere kan utvikle seg gjennom et samspill mellom utdanningsinstitusjon og arbeidssted. Her ligger store utfordringer for den nye institusjonen som tradisjonelt har konsentrert sin ressursbruk mot ordinær utdanning og i liten grad etterutdanning og oppdragsvirksomhet.

Forskningsresultatene skal ikke bare gjøres kjent gjennom vitenskapelig publisering og i form av undervisning på bachelor- og masterutdanninger, men skal også være gjenstand for allmennrettet og brukerrettet formidling og kunnskapsdeling. For å møte utfordringene, må det nye universitetet:

  • øke formidling av FoU-resultater i dagspresse, faglige og brukerrettede fora
  • ha et tettere samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i regionen
  • ha en forskning som er praksisnær og som møter de utfordringer som praksisfeltet står overfor

Det nye universitetet har betydelige utfordringer med å bygge opp et nærmere forhold til samfunns- og arbeidslivet i regionen, ikke minst innen etterutdannings- og oppdragsvirksomhet.

Den nye institusjonen vil stå overfor en rekke utfordringer som på den ene siden er felles for hele UH-sektoren og på den andre siden er spesifikke for den enkelte institusjon. Selve fusjonen innebærer at satsningen for en periode må rettes mot sikker drift for at den nye institusjonen skal fungere godt.

Samtidig vil det være nødvendig med fokus på framtidige utfordringer og strategier for å håndtere utfordringene og rette fokus inn mot universitetssatsingen.

Utfordringer og strategier kan fordeles på følgende fire områder:

  • ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid
  • rekruttering og kompetanseutvikling
  • administrasjon og organisasjon
  • økonomi

En hovedutfordring ligger i å etablere god sammenheng mellom utdanningsoppgavene og forskning og utviklingsarbeid.

  • Det ligger en betydelig utfordring i behovet for nyrekruttering av personale, spesielt til undervisnings- og forskerstillinger de nærmeste årene. Universitet og høgskoler vil konkurrere om de samme kandidatene, og de vil konkurrere med andre institusjoner.
  • Det ligger store utfordringer i å rekruttere personale som både har de forskningsmessige kvalifikasjonene og relevant yrkeserfaring.
  • Blant sentrale utfordringer står bygging av robuste faglige og organisatoriske enheter. Presiseringene i tidligere deler om betydningen av god sammenheng mellom bachelor-, master og ph.d.-studier gir også føringer for faglig organisering.

I organiseringen av faglige og administrative enheter ligger det utfordringer for studie- og arbeidsmiljøet.

Det er utfordringer knyttet til styring og styringsnivåer.

Lokalisering på to campus innebærer utfordringer som må utredes nærmere.

Universitet og høgskoler blir stadig pålagt nye forvaltningsoppgaver. Det oppstår betydelige utfordringer i forhold til regelverk og ressursprioriteringer som institusjonene må løse.

Utfordringene i en satsing mot universitet ligger i at institusjonene i utgangspunktet har en stram økonomi, og det tildeles mindre penger for hver student.

Det er videre en premiss for utviklingen videre at det ikke skal settes av mer ressurser til FoU enn dagens løsninger. Utfordringen er å få økt aktiviteten og resultatene fra denne innsatsen og fra de felles strategimidlene til FoU som er avsatt i budsjettene.

Den nye institusjonen må håndtere spenninger mellom brede utdanningsoppgaver og samling av ressurser til forskeropplæring. Disse utfordringene vil den nye institusjonen møte ved å:

  • øke oppdragsvirksomheten og annen ekstern finansiert virksomhet
  • øke antall fullfinansierte studieplasser
  • øke gjennomføringsgraden på studiene
  • øke publiseringen og legge til rette for god gjennomstrømming i doktorgradsprogrammene

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: