Plinius

onsdag, november 30, 2011

P 180/11: Forvaltningsspråket

Filed under: debatt — plinius @ 3:02 pm

Språket uttrykker en livsform, sier Wittgenstein.

Bilde: Fluer i glasskolber

Møtet med høyskolens kommunikasjonsdirektør i går har gitt noen umiddelbare resultater i form av innlegg på nettet. Helge Høivik trakk fram bruken av språket:

  • Et av spørsmålene gjelder den snodige dikotomien mellom “nett” versus “organiasjon”: Våre åpne og innkluderende debatter skal skje “i organsasjonen” sier rektor i et oppslag.
  • “Nettet skal være et supplement”.

Det begrepsmessige skillet mellom nettet og organisasjonen fungerer ikke :

  • Vi bør alle ta til oss at det ikke lenger eksisterer noe logisk skille mellom “organisasjon” og “nett”. Det er heller ikke noe logisk skille mellom “organisasjon” og “telefon”, “notat” eller “nøkkelkort”. Vi trenger det hele for å fungere. 
  • Kanskje man egentlig har ment “ansikt-til-ansikt” når man sier “linjeorganisasjon”. Våre strategiske diskusjoner skal bare foregå ansikt-til-ansikt. Skrift skal være et supplement. Det holder ikke.
  • Nettet er dagens og framtidas medium og det gir ikke mening på prinsippielt grunnlag å si at skrift på papir eller muntlig samtale på telefon er ok, mens skriftlig samtale på nettet er fy-fy. 

Anne-Christel svarte blant annet

  • La meg først få avsløre min forkjærlighet for den gode dialogen. 
  • Jeg tror ikke jeg ville oppfattet møtet i dag like hyggelig og konstruktivt om vi ikke rent faktisk hadde møttes.
  • Så er jeg enig i at i en stor organisasjon som vår kan ikke innspill og debatter utelukkende foregå ansikt til ansikt, og i flere tilfeller vil det heller ikke være hensiktsmessig eller effektivt.
  • Det er et logisk skille mellom organisasjon og nøkkelkort, slik det er det mellom nett og organisasjon. En organisasjon er et fellesskap, som i det minste er strukturert etter gitte kriterier og hvis eksistens har å gjøre med felles måloppnåelse. 
  • Nettet er en viktig arena for så vel informasjon, kunnskapsdeling og debatt. Men det vil ikke, i overskuelig fremtid, erstatte den nødvendige ledelse og forankring en slik prosess krever.
  • God kommunikasjon, inkluderende samarbeidsarenaer og forankring av vedtak er et ledelsesansvar.

Plinius fortsatte

Vi skal sikkert få mange gode diskusjoner i månedene framover. Med diskusjon mener jeg samtale – ikke foredrag + paneldebatt + en håndfull spørsmål fra salen. Forskerforbundets møte i går fungert godt fordi vi var få – en prosent av de ansatte. At vi i tillegg holdt kloke og klare og personlige innlegg (hurra! hurra!) var også en forutsetning.

Stor og liten skala

Men de ansatte har ikke tid til å delta på mange slike møter. Ledere sitter i møter ansikt til ansikt hele dagen (slik empiriske studier av lederatferd viser). Derfor er det lett å oppfatte dette som den naturlige kommunikasjonsformen.

Små samfunn og små organisasjoner kan bygge mye på muntlighet. Store samfunn og store organisasjoner må finne andre løsninger for å få levende og tillitsfull kommunikasjon mellom ledende mindretall og legitimerende flertall. Dette er et sentral tema i samfunnsfaglig litteratur fra Tocqueville til Putnam og Habermas.

HiOAs ledelse har stor tiltro til omfattende prosesser i linjeorganisasjonen. Det skal møtes, utredes, diskuteres og forankres på alle nivåer. Jeg er skeptisk til denne sterke troen på de formelle prosesser. Skal vi forstå den politiske dynamikken, må vi også forstå de uformelle relasjonene og mekanismene.

Tidstyvene

De fleste opplever slike prosesser som tidstyver. Vi gleder oss ikke til møtene. De skaper ikke entusiasme. De initieres ovenfra – og resultatene sluses oppover. Fusjonen mellom HiO og HiAk (som jeg støttet) ble gjennomført med utallige møter og utredninger, men uten at det ga sosial forankring i fagmiljøet.

Nå starter nye store prosesser. Høyskolene må integreres substansielt, og ikke bare formelt. Universitetsplanene er ambisiøse. Et flertall ønsker å integrere i AFI/NOVA i et femte fakultet. Det skal bygges ut et omfattende studietilbud i Bærum.

Svært mange melder seg av og ut. Mangelen på engasjement viser seg i lavt oppmøte, som på mandagens møte om AI og NOVA, og lav deltakelse i nettdebatter, som på diskusjonshjørnet for HiO-HiAk.

Dialogens vilkår

Jeg er, som du, tilhenger av den gode dialogen. Den gode dialogen tar tid. Den gode dialogen forutsetter som oftest at en håndfull mennesker med ulike oppfatninger og innsikter, med jevne mellomrom, setter seg ned rundt et bord og snakker sammen uten formell (eller skjult) dagsorden.

Det er mulig å designe dialogprosesser også – det finnes det mye kunnskap om i (bl.a.) det amerikanske conflict resolution-miljøet, i den britiske Tavistock-skolen og i deler av norsk arbeids- og aksjonsforskning.

Nettet åpner

Nå åpner nettet åpner helt nye muligheter for klarhet, meningsfull debatt og sosial forankring. Staten har i prinsippet anerkjent dette – og bedt sine ambassadører (av alle mennesker) om å blogge. E-government (eller Government 2.0) er et godt etablert begrep. Stoltenberg tvitrer (kjedelig). Andre ministre er mer interessante.

Men alt dette er i sin tidlige vorden. Derfor er det lett å undervurdere betydningen av nettet for samfunn, politikk og organisasjoner. What’s the use of a newborn baby?

Kyndig og myndig

Høyskolens strategidokumenter vakler mellom ulike måter å forstå verden på. Derfor kan alle finne ord og uttrykk som passer for dem. Jeg forstår hva forvaltningsbegreper som «god kommunikasjon», «inkluderende samarbeidsarenaer» og «forankring av vedtak» betyr.

Men jeg vil heller trekke fram ord som kyndighet, myndighet og kunnskapskontroverser – som også har sneket seg inn i styringsdokumentene. De er jo skrevet av komiteer. Slike begreper griper dypere enn det flate forvaltningsspråket, der all uenighet skyldes misforståelser og mangel på kommunikasjon. Jeg ønsker mer ledelse (og mindre administrasjon) – dvs. myndige og kyndige ledere som aksepterer og forholder seg aktivt til kontroversene – som er en følge av den nye kunnskapsøkonomien.

Ressurser

VEDLEGG

Strategi_for_universitetssatsing

  • Ambisjonen har vært, og må være, å forene utdanning av kyndige spesialister med danning av myndige samfunnsborgere.
  • Med utdanning og forskning som kjerneaktiviteter vil lærestedene stå i et spenningsfylt forhold til markedet, dels også til staten.
  • Institusjonen skal også gi omverdenen åpent innsyn i kunnskapsbidrag og kunnskapskontroverser.
  • Et viktig prinsipp er retten til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for faglige synspunkter.
  • Grunnleggende for den akademiske frihet er også å kunne fremme konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag og ytre faglig kritikk, også mot egen institusjon.
  • Som lærested har universitetet en særlig forpliktelse til å lære av egen praksis, og til å se kritisk på egne resultater i lys av de mål man har satt seg.

Wittgenstein (Wp)

  • «Die Philosophie ist ein Kampf gegen die Verhexung unseres Verstandes durch die Mittel unserer Sprache.» (Philosophische Untersuchungen 109)
  • «Die für uns wichtigsten Aspekte der Dinge sind durch ihre Einfachheit und Alltäglichkeit verborgen» (PU 129)
  • «Einer Regel folgen, eine Mitteilung machen, einen Befehl geben, eine Schachpartie spielen sind Gepflogenheiten (Gebräuche, Institutionen). Einen Satz verstehen, heißt eine Sprache verstehen. Eine Sprache verstehen, heißt eine Technik beherrschen.» (PU 199)
  • «Der Philosoph behandelt eine Frage; wie eine Krankheit.» (PU 255)
  • «Was ist dein Ziel in der Philosophie? Der Fliege den Ausweg aus dem Fliegenglas zeigen.» (PU 309)

Google translate oversetter dette til:

  1. «Filosofi er en kamp mot den bewitchment av vår intelligens ved hjelp av språket.»
  2. «Det viktigste aspektene av ting for oss er skjult på grunn av sin enkelhet og fortrolighet»
  3. «En regel å følge for å lage en uttalelse, gi en kommando for å spille et parti sjakk er toll (toll, institusjoner). Forstå en setning betyr å forstå et språk. Forstå et språk, dvs. en teknikk mestret.
  4. «Filosofen behandler et spørsmål, som en sykdom.»
  5. «Hva er ditt mål i filosofi? Vis fly vei ut av fly-flasken. «

De fire første er rimelig greie. Den femte må leses som et zen koan.

  • Filosofien er en kamp mot trolldommen som språket påfører vår intelligens.
  • De sidene ved tingene som er viktigst for oss er skjult fordi de er så enkle og hverdagslige.
  • Det å følge en regel, å formidle en beskjed, å gi en ordre og å spille et part sjakk er vaner (handlemåter, sosiale institusjoner).
  • Å forstå en setning vil si å forstå et språk.
  • Å forstå et språk vil si å beherske en teknikk.
  • Filosofen behandler et spørsmål – som en sykdom.
  • Hva er ditt mål i filosofi? Å vise fluen veien ut av flueflasken.
Advertisements

5 kommentarer »

  1. Ein må sjølvsagt møtast i ny og ne, men det internett vil vere den viktigaste arenaen i overskueleg framtid 🙂

    Kommentar av Pål M. Lykkja — onsdag, november 30, 2011 @ 4:53 pm

  2. […] P 180/11: Forvaltningsspråket. Vis meg hva du sier og jeg skal si deg hvem du representerer […]

    Tilbakeping av P 4/12: Makten går på katteføtter « Plinius — lørdag, januar 7, 2012 @ 7:30 pm

  3. […] P 180/11: Forvaltningsspråket. Vis meg hva du sier og jeg skal si deg hvem du representerer […]

    Tilbakeping av P 15/12: Prøve, dele, grave « Plinius — torsdag, februar 2, 2012 @ 3:29 pm

  4. […] P 180/11: Forvaltningsspråket. Vis meg hva du sier og jeg skal si deg hvem du representerer […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:04 pm

  5. […] P 180/11: Forvaltningsspråket […]

    Tilbakeping av P 44/13: Dokumentanalyse på HiOA | Plinius — lørdag, oktober 5, 2013 @ 4:55 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: