Plinius

torsdag, desember 1, 2011

P 181/11: Den beste av alle verdener

Filed under: debatt — plinius @ 2:00 pm

Dagens innlegg fortsetter debatten om strategi og kommunikasjon ved høyskolen. Posten er skrevet av Helge Høivik

De faktiske premisser (ved noen av dem):

  1. Høgskolen i Oslo og Akershus inviterer til inkluderende og åpent lyttende diskusjon om institusjonens framtid
  2. Studentenes ledere er skeptiske
  3. Det er økende slitasje på de (administrativt) tilsatte
  4. Rektoratet uttaler seg som at alt er greitt

Er ingen ting vanskelig?

Overgangen til universitetsstatus vil ikke berøre bachelorstudiene. Hvis de gjør det er det kun til det bedre – FORDI:

  • – det blir mer lesning og forelesning om forskningsresultater og metoder
  • – noen av disse forelesningene vil bli foretatt av professorer
  • – noen studenter vil delta i professorenes forskning

Alt annet er også bare FANTASTISK! Jeg spør meg selv: Er det ingen ting som er vanskelig? Jeg mener det er bedre (ledelse) om en bidrar til å tydeliggjøre de faktiske valgene.

Da mener jeg ikke svartmaling og “moro med misnøye”. Jeg mener: Vær evidensorientert, realistisk, vær alvorlig! Ta dem som har begrunnede oppfatninger – som kan hende er annerledes enn de rektorer og direktører måtte ha – på denne måten. Det gjelder som person, som erfaringer og mening.

Om jeg fikk bestemme ville opplegget for diskusjon hatt i det minste disse elementene. Andre har sine favoritter (Kom med dem!):

Undervisning og forskning

1) Ja, det er et faktum at relativt mange av HiOAs studenter vil ha en strukturert og skolepreget utdanning av relativt kort varighet slik at de kan kvalifisere seg til et praktisk yrke.

2) Det er også et faktum at det i vår lærerstand er et ønske om å arbeide teoretisk og forelesningsorientert med skoleflink og akademisk interessert ungdom. Det finnes her et driv etter å undervise de motiverte og viderekommende på master- og Ph.D.-nivå framfor de svært mange og de svært nybegynnende på bachelornivået. Det er et ønske om å ha forskningsfri fra undervisninsplikten.

Når vi ikke lenger rekrutterer praktikere til å bli høgskolelærere, men Ph.D.-folk som til å bli forskere, får vi bare mer av det. Det er også slik at karrieresystemet i høyere utdanning kun støtter teoretisering. Dyktige lærere som vil gjøre karriere må slutte å være det – altså dyktige lærere. De bør skrive artikler. 1.lektor og dosent-ordninger er på lissom.

Strammere økonomi

3) Ja, det er et faktum at økonomien blir strammere. Staten bidrar med 3/4 av høyere husleie. I Oslo sentrum må vi ta for gitt at den justeres i årene framover. Det vil skje en vei: Oppover. Nye tiltak betales etter (eller litt under) grensekostnad – altså hva det koster med en student, en lærer eller en forsker ekstra. Det gir bare økende press på de faste utgiftene.

I tillegg vil det faste lønnsbudsjettet bli en voksende belastning. Det skyldes først og fremst at utdanning er en håndverkspreget produksjonsform. Vi må bruke tekstteknologi på en slik måte at vi kan holde de totale basis- og lønnskostnadene under kontroll samtidig som undervisningen blir bedre – og i hvert fall ikke verre.

4) Ja, vi trenger gode praksisordninger i skole, helsevesen og ingeniørbedrifter (++). Men skole, helsevesen og bedrifter stresser og har lite tid til å ta seg av praktikanter. Dette er ikke så enkelt, dette…

Krav til ledelse

5) Ja, det er ikke lett for en akademisk institusjon å bli ledende. Ny og gammel teknologi (les data og jetfly) og allmenn globalisering har skjerpet konkurransen. Det vil bli verre. For å profilere seg internasjonalt vil det krever større økonomiske utlegg til bl.a. overhead og dyre forskere/professorer, men først og fremst å investere i størrelser som ikke så lett lar seg kvantifisere: dyktig ledelse, smidig infrastruktur, lite byråkrati.

6) Ja, det er et faktum at organisasjonen er tungrodd med et for stort kontrollregime som er drevet av for mange ytre og indre regelverk. De er pt implementert i datasystemer med varierende kvalitet. For å øke kreativitet og produktivitet må de “primære produsenter”, dvs. lærere, forskere og direkte støttefunksjoner som førstelinjetjeneste, bibliotek, videoproduksjon osv., i betraktelig grad (få lov til å) administrere seg selv. En får desverre for lite ut av mellomledere som mellomleder dagen lang (fritt etter viserektor ved UiO).

Så ville jeg fokusert på handlingsprogrammer – ikke “strategi”. La oss velge 2 eller 5 tiltakspakker som dekker ett eller flere av disse områdene. De skal følges tett av ledelsen og summeres opp etter 1, 3 og 5 år. Hver gang må vi spørre: Hva lærte vi?

Ressurser

 

[undertitler er lagt til]

2 kommentarer »

  1. […] P 181/11: Den beste av alle verdener. Gjesteblogger Helge Høivik vurderer HiOAs strategiprosess […]

    Tilbakeping av P 31/12: Ut vil jeg, ut … « Plinius — torsdag, februar 23, 2012 @ 12:06 am

  2. […] P 181/11: Den beste av alle verdener. Gjesteblogger Helge Høivik vurderer HiOAs strategiprosess […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:03 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: