Plinius

søndag, desember 4, 2011

P 184/11: PISA for bibliotekarer

Filed under: lesing, skole, statistikk — plinius @ 1:58 pm

I 2009 gjennomført PISA for første gang en studie av digitale leseferdigheter.

Surfing i Australia.

Rapporten ble publisert i juni. Siden norske bibliotek legger stor vekt på sine bidrag til nettbaserte informasjonssøk, er resultatene av stor interesse både for skole- og folkebibliotek. Og også for UH-bibliotekene. Det var femtenårskullet som ble studert. Om fire-fem år rykker disse ungdommene inn på høyskoler og universitet.

Plinius har forkortet sammendraget. Hele rapporten ligger her.

De norske 15-åringene ligger svært nær OECD-gjennomsnittet i digital lesing

Når elevene leter etter informasjon på nettet, lager de sine egne veier gjennom teksten. Vi ser at de norske elevene ikke er de som bruker lengst tid på hver enkelt oppgave, men det ser ut til at de er effektive og forholdsvis raskt finner fram til relevante og nødvendige opplysninger.

Stillehavet er best

De tre landene som skårer aller best på PISAs digitale leseprøve, er Sør-Korea, Australia og New Zealand.

  • Mange sør-koreanske elever bruker lang tid på å gjøre seg kjent med et nettsted og at de kartlegger hva som finnes av relevante og irrelevante sider før de for alvor gir seg i kast med oppgavene.
  • For elevene i Australia og New Zealand er det mer typisk å foreta målrettede søk fra starten av.
  • Begge strategiene gir gode resultater.

Skritt for skritt

Det er likevel ikke slik at høy aktivitet automatisk gir gode resultater. Blant de elevene som presterer dårligst, er det mange elever som er innom mange nettsider. Svake elever har lett for å gå seg vill i nettekster.

  • Nettsteder kan ha en komplisert struktur og virke uoversiktlige selv for trente lesere.

I en undervisningssituasjon er det viktig at elevene får klart definerte oppgaver når de skal søke etter informasjon på nettet. Læreren må være innstilt på å veilede elevene skritt for skritt, særlig de svake som ellers kan miste fokus.

Hvor ble det av bibliotekaren?

Navigasjon og søketermer

Flere oppgaver går ut på at elevene skal vurdere hvilket søkeresultat som er mest relevant eller pålitelig.

  • Når vi leser nettekster, må vi ofte vurdere hvordan vi skal komme oss videre i teksten.
  • Vi må tolke menylinjer, velge mellom lenker og pønske ut gode søkeord.
  • Lesing av nettekster er noe annet enn lesing av papirtekster, og elevene trenger undervisning i begge teksttypene. 

Hvor ble det av bibliotekaren?

Offisielle tekster

Halvparten av tekstene har av PISA fått merkelappen «offisielle tekster», altså tekster som er publisert av en institusjon. Denne teksttypen, som ofte er informasjonstunge og preget av akademisk språkføring, kan være aktuelle kilder for 15-åringer som arbeider med skoleoppgaver.

  • De norske elevene er de som skårer forholdsvis dårligst på de offisielle tekstene.
  • Når norske elever møter tunge og litt kjedelige tekster, har de lett for å falle ut av teksten

Hvor ble det av Finn-Erik Vinje?

Animerte prøver

Den kommende PISA-undersøkelsen for 2012 vil inneholde digitale prøver både i matematikk og problemløsing. Elevene kan for eksempel møte spørsmål som bygger på animasjoner, eller de kan bli bedt om å utføre små eksperimenter på skjermen.

  • PISA-undersøkelsen er på mange måter et nybrottsarbeid når det gjelder digitale prøveformer i Norge.
  • Vi vet mye om hva som er ønskelig rent faglig, men vi må også forholde oss til tekniske begrensninger.

Men så kom nettbrettene …

VEDLEGG

Nivå 5

Oppgaver på nivå 5 og over krever typisk at leseren må lokalisere, analysere og kritisk vurdere mye konkurrerende informasjon i en ukjent kontekst og sette opp kriterier for å vurdere teksten. Oppgavene krever navigering på tvers av nettsteder uten eksplisitt veiledning og detaljert utforsking av tekster i forskjellige formater.

Nivå 4

Oppgaver på nivå 4 krever typisk at leseren vurderer informasjon fra flere kilder, navigerer mellom flere nettsteder som inneholder tekster i ulike format. Leseren må sette opp kriterier for å vurdere tekster i kjente, personlige eller praktiske kontekster. Andre oppgaver på dette nivået krever at leseren tolker kompleks informasjon etter oppsatte kriterier i en vitenskapelig eller teknisk kontekst.

Nivå 3

Oppgaver på nivå 3 krever typisk at leseren integrerer informasjon, enten ved å navigere mellom flere nettsteder for å finne den informasjonen som er nødvendig, eller ved å sette opp enkle kriterier for svar når oppgaven ikke er eksplisitt forklart. Når eleven blir bedt om å vurdere teksten, spørres det etter lett tilgjengelig informasjon eller bare deler av den tilgjengelige informasjonen.

Nivå 2

Oppgaver på nivå 2 krever typisk at leseren lokaliserer og tolker informasjon som er lett å finne, som oftest i en kjent kontekst. Oppgavene krever navigering mellom få nettsteder og lite bruk av navigeringsverktøy. Andre oppgaver krever at leseren integrerer informasjon som er presentert i ulike format, eller løser oppgaver med kriterier som er tydelig oppsatt på forhånd.

Konklusjon

Skal bibliotekene veilede studenter skole-elever på nettet, er det denne typen oppgaver bibliotekarene selv må være i stand til å mestre. Ferdigheter på dette området (tenker Plinius) erverves først og fremst gjennom praktiske øvelser og erfaring over tid. Oppskrifter, regler og forelesninger er hjelpemidler – ikke saken selv. Du lærer ikke dansens hemmeligheter ved å studere Tango for to.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: