Plinius

lørdag, desember 31, 2011

P 189/11: Årets bøker

Filed under: lesing, litteratur — plinius @ 2:37 pm

Jo mer vi skriver på nettet, jo flere kilder får vi til vår egen historie.

De som skriver mye, dokumenterer sin personlige historiefortelling. Selv om det vi gjør fra dag til dag kan føles tilfeldig eller spontant, skaper den løpende dokumentasjonen mulighet til å avdekke mønstre når vi ser oss tilbake.

Bildet: Peter Hessler
(Courtesy the John D. & Catherine T. MacArthur Foundation).

Det samme skjer i større skala når vi undersøker grupper, institusjoner og hele samfunn. Historiens indre sammenhenger blir først synlige i ettertid. Athenes ugler flyr ved solnedgang (Hegel).

Men loggen over årets lesing gir utpreget mikrohistorie. Bokvalget ble, ser jeg nå, preget av kritisk filosofi og av en runde med litteraturhistorie og -teori i løpet av sommeren. Auerbach og Curtius har holdt seg godt. Jeg leste begge på engelsk for førti år siden. Nå var det tid for originalutgavene.

Tre faglige reiser – til Puerto Rico, Vestbredden og Hainan (Kina) satte spor i form av

  • en glimrende oppsummering av Puerto Ricos historie
  • en beskrivelse av dagens Israel
  • en artikkelsamling om Dødehavsrullene

– og flere bøker om Kina.

Kinesiske tekster

Jeg har lest en god del om og fra Kina gjennom årene, og tror jeg har passert det første Dreyfus-nivået: den usikre og vaklende begynner.  Men selv om jeg kanskje kan kalle meg litt øvet, skraper jeg fortsatt i overflaten. Dette er den største og viktigste sivilisasjonen utenfor Vesten. Kulturen er åpnere og mer tilgjengelig enn den japanske. Men den er fortsatt dypt annerledes, siden den har utviklet seg på helt selvstendig grunnlag og under helt andre betingelser enn den vestlige.

Vesten kan kalles en spenningsfylt syntese av gresk, romersk, jødisk og germansk  kultur, med Middelhavet som sitt første,Vest-Europa som sitt andre, og Nord-Amerika som sitt tredje sentrum.  Kina har vært ett landbasert keiserrike i mer enn to tusen år.

Det mektigste verk som er skrevet om Kina er Joseph Needhams Science and Civilization in China. Needham var professor i biologi i Cambridge, og oppholdt seg i Kina som britisk utsending – en  slags vitenskapsattasje – under 2. verdenskrig. Her samlet han materiale til det som skulle bli hans livsverk.

Hele serien omfatter mer enn tjue bind. Mange av dem er skrevet og utgitt etter Needhams død i 1995. De er dyre, tidkrevende og ubegrenset fascinerende. Det første bindet leste jeg en gang i 60-åra. Nå tar jeg dem opp igjen, inspirert av LATINA-samarbeidet med Kina. Heldigvis er det utgitt en kortere versjon som er mer tilgjengelig for et vanlig publikum. Amazon har av og til noen rimelige brukte eksemplarer. I 2011 har jeg lest det første bindet av The Shorter Science and Civilization in China.

Pluss Needhams biografi. Mannen var et eksentrisk geni – på linje med Bertrand Russell og J.R.R. Tolkien: professor i embryologi, Morris-danser, nudist, damevenn og aktiv kristen. Samlivet med hans engelske kone, på den ene siden, og hans kinesiske forskningsassistent og elskerinne, på den andre, fungerte upåklagelig i mer enn førti år. Assistenten bodde rett over gata.

John Pomfret var utvekslingsstudent ved Nanjing universitet i 1981. Chinese lessons, med undertittelen Five classmates and the story of new China, gir et usedvanlig levende bilde av hvordan det kinesiske samfunnet har overlevd og utviklet seg etter kulturrevolusjonen. Peter Hessler er en annen forfatter som ser Kina på nært hold. Han tilbrakte to år som engelsklærer (i det amerikanske Fredskorpset) i byen Fuling mot slutten av nittiåra og skrev deretter River Town. Hessler ble Kina-korrespondent for The New Yorker i 2000 og bodde lenge i landet. Hans nyeste bok, Country driving, beskriver den raske økonomiske veksten i det siste tiåret – sett nedenfra. Slike forfattere, som snakker flytende kinesisk og har tett kontakt med vanlige mennesker,  bringer samfunnet mye nærmere enn de mange akademiske og politiske analysene, og de raske turistreportasjene, norske aviser presenterer.

Innspurten

Mine gamle travere – eldre historie, populærvitenskap og underholdningslitteratur (science fiction, fantasy, krim) – fortsatte som før. Jeg er mektig imponert av Jared Diamonds bøker. James Gleick var bedre om Newton, der han gikk i dybden, enn om informasjonsteknologi. Dawkins angriper kreasjonistene der de tror de er sterkest (hvordan kan evolusjonsteorien forklare øyets utvikling?) – og knuser dem med bravur.

Verdens fremste hestekrimforfatter, Dick Francis, trekker på årene. Samarbeidet med sønnen Felix Francis om Even money var ikke spesielt vellykket. Foucaults transkriberte forelesninger er nyttige å ha, siden de avbilder et mellomstadium i produksjonsprosessen. Som Holbergtolker slår Georg Johannessen den gode Langslet på hjemmebane.

Og dett var dett.

Plinius ønsker et godt nytt år til alle som leser og lurker!

Ressurser

Plinius: Lister

Plinius: Poster om bøker

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: