Plinius

tirsdag, januar 3, 2012

P 3/12: Storm i et timeglass

Filed under: LATINA, web 2.0 — plinius @ 2:32 pm

På høyskolen startet 2012 med en sterk beskjed til lærerne.

Heretter skulle de slutte å dele ut støtteark på papir i forbindelse med undervisningen. Alle slike ark, f.eks. notater, tabeller, nyhetsstoff  og PowerPoint-kopier skulle

  • enten publiseres i kompendier som studentene må kjøpe i bokhandelen
  • eller legges i Fronter, slik at studentene selv kunne skrive dem ut

Jeg har gjengitt beskjeden og lærernes reaksjoner på en åpen side i Google Docs (anonymisert og lett redigert) – se Kompendiedebatt. Siden e-postene går til flere hundre lærere, og diskusjonen har en saklig karakter, synes jeg dette var forsvarlig for å gi et samlet bilde av debatten.

Fabrikk og forvaltning

Vedtaket var sikkert godt ment. Studentene ønsket å spare penger ved å fjerne materiellavgiften på 350 kroner i semesteret. Administrasjonen ønsket å slippe plunderet med å administrere seksten tusen småbeløp hvert semester. Lærerne var ikke involvert i prosessen – slik at de pedagogiske konsekvensene ble oversett.

Avgjørelsen minner om beslutningen om å fjerne kommentarknappen fra 1. august 2011.  De som står bak slike vedtak har et forenklet bilde av høyskolens sosiale og politiske virksomhet. De tenker fabrikk og forvaltning – ikke kultur og sivilsamfunn. De legger stor vekt på å forankre beslutninger i linjeorganisasjonen. Men de vet lite og bryr seg lite om hvordan høyskolens viktigste ressurs – nemlig kunnskapsarbeiderne på grasrota – reagerer. Da blir det lett å snuble.

Meningsutvikling

Kommentarknappen var det et mindretall som reagerte på. Men Forskerforbundet og Havnes tok opp saken av to grunner:

  • fordi den frie debatt angår styrkeforholdet mellom partene
  • fordi demokratiske beslutningsprosesser forutsetter en offentlighet der folk kan utvikle sine meninger

Høyskolen endte opp med en akseptabel løsning: en selvstendig nettavis. Ledelsens prinsippielle holdning til offentlig debatt er fortsatt litt uklar. Var dette en nødløsning på grunn av politisk press, eller et tiltak som ledelsen selv er begeistret for.

Vi blir bedt om å engasjere oss i høyskoleen – og det gjør jeg gjerne. Hele Plinius bygger jo på et personlig engasjement. Jeg sender også ballen tilbake. Hva engasjerer de ulike personene i ledelsen? Hvordan uttrykker dere dette engasjementet?

Fagfolk er ofte engasjert. Lærere bør være det. Politikere må engasjere for å bli valgt. Forvaltere viser sjeldnere sitt engasjement. Forvaltningskulturen framstår ofte som korrekt og kontrollert – ikke som levende og involvert i oppgavene som skal løses.

Fag og linje

Kompendiebeslutningen utfordrer langt flere personer. Lærerne er vår driftskapital. Det er vi som leverer det produktet høyskolen tilbyr på læringsmarkedet. Adminstrasjonen er et støtteapparat.  HiOA selger ikke administrative tjenester på markedet.

Den første bølgen av reaksjoner hadde en personlig karakter:

  • dette vedtaket  griper inn i og forringer min undervisning.

Beslutningen illustrerer, i et ganske lite format, velkjente konflikter mellom fag- og linje (Mintzberg) og mellom system- og livsverden (Habermas). Dette er interessant nok.

Men kompendiekampen vitner også om den voksende spenningen mellom nye og gamle undervisningsformer. Jeg tar det for gitt at høyere undervisning i profesjonsfagene er på vei bort fra en informasjonsmodell og over mot en produksjonsmodell. Det betyr at framtidas studenter ikke primært vil løre ved å lese bøker og lytte til forelesninger på høyere og høyere nivå, men ved å løse og presentere oppgaver av stigende vanskelighetsgrad. Disse oppgavene vil ha en konkret og praktisk karakter.

Lærernes viktigste oppgave blir ikke å velge pensum og holde forelesninger, men å planlegge, veilede og vurdere studentenes arbeidsoppgaver. Foredrag og forelesninger blir supplementer til oppgavearbeidet. Oppgavene vil ganske tidlig kunne bidra til reell verdiøkning i de aktuelle fagene.

E-læring 2020

Det er den digitale teknologien som gjør det mulig – og mer læringsfremmende – å skifte undervisningsform. Om noen få år vil bøker og notathefter, støtteark og kompendier være erstattet av nettbrett. I dette perspektivet er kompendiedebatten en storm i et timeglass.

Høyskolen, eller noen av studiene, kunne i og for seg skifte til digital undervisning fra og med høsten 2012. Men jeg regner med at overgangen vil ta atskillig lengre tid. Det tar tid for lærerne å skifte fra brystsvømming til crawl.

Fronter og lange PowerPoint-forelesninger er kvasi-digitale mellomløsninger. De bruker digitale verktøy, men beholder papirets arbeidsformer.

Men presset mot de gamle formene øker etter hvert som nettet, skyen og app-ene blir en del av hverdagen. I LATINA-laboratoriet har vi erfaring med denne typen undervisning siden sommeren 2008. I 2020 må mange – kanskje de fleste – ha krysset broen fra papir til nett. Jeg argumenterer ikke lenger for det nye. Jeg vil heller bruke tida på å gjennomføre praktiske e-læringstiltak sammen med andre som vandrer i samme retning.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: