P 12/12: Skarpere fronter ved HiOA

Det tredje seminaret om universitetssatsingen ble holdt i går.

Debatten på og etter møtet tyder på at forslaget om full fusjon med NOVA og Afi vil falle.

Selv hovedprosjektet er i fare. Seminarserien gir ingen svar – bare et virvar av sprikende standpunkter. Samtidig begynner motsetningene mellom undervisningsinteressene, på den ene siden, og akademiseringsinteressene, på den andre, begynner å tre fram. Studentene går nå offisielt ut mot universitetssatsingen. Mange lærere med praktisk profesjonsforankring er enige, selv om de færreste tar til motmæle mot de språkvante og teoritunge akademikerne.

Professor Kristian Larsen fra sykepleierutdanningen mente at uttrykket «applied sciences» (i vårt engelske navn) var en nedvurdering. Vi er og bør være vitenskapelige, rett og slett. Vidar Sannerhaugen fra Campus Kjeller var opptatt av forskning som resulterte i innovasjon – og gjerne kommersiell inntjening. Vibeke Bjarnø etterlyste klarere prioriteringer:

• Vi vil tilsynelatende ha både topp og bredde.
  
• Vi satser på alt, men det er ikke mulig å bli gode på alt
• Vi må finne vår nisje og tørre gjøre noe ikke alle andre har gjort
• Robuste fagmiljøer er [de som er] i daglig kontakt med studentene og driver utviklingsarbeid sammen med dem.

Ledelsen prøver å oppheve motsetningene ved å snakke om forskningsbasert undervisning og kunnskapsbasert praksis. Men problemet er knyttet til ressurser og ikke til begreper.Det dreier seg om hvem som skal bruke hvor mange arbeidstimer på krevende opplæring av studenter på lavere nivå.

Den akademiske modellen premierer lærere som bruker sin tid til å forske (i full individuell frihet) framfor lærere med omfattende yrkeserfaring og sterkt pedagogisk engasjement.

Jeg ønsker meg i og for seg både en undervisning og en profesjonspraksis som har et levende forhold til forskningen – i betydningen selvstendig og kritisk kunnskapsutvikling. Å gjennomføre dette er imidlertid i seg selv en tidkrevende utviklingsoppgave – med praktiske og teoretisk-språklige sider – i tillegg til å holde undervisningshjulene og artikkelpubliseringen i gang.

Motsetningene er tydelige. Den løpende tautrekkingen om linjevalg og ressursfordeling likeså. Men å diskutere de reelle motsetningene i åpne fora over lengre tid oppleves som intenst ubehagelig. De som er valgt som ledere eller ansatt for å lede tier stille. Derfor kollapser debattene og interessen for å debattere.

Doktorgradsretten har høy symbolverdi. Den gir prestisje. Den praktiske betydningen tviler jeg på. Profesjoner er utøvende fag.  Norges fremste leger, teologer og jurister trenger ikke doktorgrader for å nå toppen. Doktorgrader premierer teoretisk-akademiske ferdigheter – ikke profesjonsutøvelse på høyt nivå.

Skal jeg opereres på, spør jeg ikke etter kirurgens doktorgrad, men etter hennes håndlag.

Kirurgi er håndarbeid – fra gresk cheir (hånd) og ergon (arbeid)

Ressurser

• Hva er profesjonsrettet forskning? Hva slags forskning et nytt profesjonsuniversitet skal bedrive er ingen entydig sak.

Plinius

• P 11/12: Trangere framtid for AFI
• P 4/12: Makten går på katteføtter
• P 3/12: Storm i et timeglass. Utdeling av støtteark forbudt etter nyttår.

VEDLEGG

De tyske faghøyskolene var og er et alternativ til Humboldt-universitetet.

The traditional degree awarded at a Fachhochschule was the Diplom (FH). Actual coursework generally totals eight semesters (four years) of full-time study with various options for specialization. In addition, there was one or two practical training semesters to provide hands-on experience in a real working environment. The program concluded usually after five years with the final examination and a thesis (Diplomarbeit) which usually is an extensive project of a current practical or scientific aspect of the profession.

In an effort to make educational degrees more compatible within Europe, the German Diplom degree have mostly been phased out and replaced by the European bachelor‘s and master’s degree by 2010.

The Fachhochschule represents a close relationship between higher education and the employment system. The students’ up-to-date knowledge of the field enhances their preparation for their profession. Their practical orientation makes them very attractive for employers.

Today the Fachhochschulen are also conducting research. The research projects are either publicly funded or sponsored by industry. The German universities of applied sciences enjoy a high importance for the German industry and they have several partnerships with the local industry. Nevertheless, in Germany the right to confer doctoral degrees is still reserved to Universitäten.