Plinius

mandag, februar 6, 2012

P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere

Filed under: framtid, HiOA — plinius @ 9:27 pm

Rektor Kari Toverud Jensen, som skriver om HiOAs universitetsstrategi på nettet i dag, forstår de som er bekymret, ut fra noen av de negative erfaringer de nye universitetene har gjort. Hun mener likevel at HiOAs utvikling vil bli en annen:

  • Høgskolens egenart – med de profesjonsrettede bachelorutdanningene – vil også være det det nye Universitetets egenart. 
  • HiOA skal bevare sin identitet som utdanner og kunnskapsleverandør inn mot profesjons- og arbeidsliv og spisse denne profilen. 
  • Økt forsknings- og utviklingsarbeid innen profesjonsfeltet vil både komme arbeidsliv og samfunnet til gode.

Det synes jeg er positivt sagt. Neste skritt må være å omsette dette ønsket i konkrete tiltak og prioriteringer. HiOAs problem er at utviklingsarbeid nesten ikke teller i budsjett- og strategiarbeid. I likhet med Agder og Stavanger har vi i praksis akseptert tellekantsystemet – en dress som er skreddersydd for de tradisjonelle universitetene – som målestokk.

Telle, telle

Tellekantene premierer utelukkende publisering i fagfellevurderte tidsskrifter – ikke konsekvenser for arbeidsliv og samfunn. Rollen som utdanner og (praktisk) kunnskapsleverandør blir nedprioritert fordi vi ikke har valgt en selvstendig og profesjonsrettet universitetsstrategi.

  • Den tette koblingen mellom forskning og praksis vil igjen komme utdanningene til gode, ved at det er relevant og oppdatert kunnskap studentene har med seg etter endt studieløp. 

Kopling krever handling

I de fleste studier blir «den tette koplingen mellom forskning og praksis» i beste fall først realisert på masternivå eller høyere. Det er ikke umulig å kople FoU og læring på bachelornivå – men det krever en annen type læringsopplegg enn de som preger dagens høyskole. Slike opplegg gir dypere læring, men kan ikke gjennomføres med storforelesninger og andre billige undervisningsformer.

  • Vi skal ikke bare levere arbeidskraft, vi skal levere løsninger for et samfunn i endring. Til det trenger vi både spisskompetanse og breddekunnskap. 
  • Med universitetsstatus vil vi både kunne styrke spisskompetansen og utnytte breddekunnskapen, sier rektor Kari Toverud Jensen.

Det vesentlige skillet går ikke mellom spisskompetanse og breddekunnskap, men mellom praktisk rettet og teoretisk rettet kunnskapsutvikling. Det er praksisfeltets aktuelle behov som avgjør hva slags tilnærming som trengs i det konkrete tilfellet: bred eller spisset.

Et personlig sukk

For min egen del jobber jeg hovedsaklig med to oppgaver: utviklingsarbeid knyttet til e-læring i høyere utdanning – og innføring av statistikk som styrings- og analyseverktøy i norske og internasjonale bibliotekmiljøer. Dette er løsninger for et samfunn i endring.

De krever hardt arbeid, som både har en praktisk-politisk og en språklig-teoretisk karakter. Jeg skriver, snakker, kurser og planlegger – samt dytter og drar i det trege handlingsfeltet (Østerberg). Jeg skriver en og annen fagfellevurdert artikkel også – men det er ekstra-arbeid på toppen av endringsarbeidet i forhold til praktikerne.

Lærerne og bibliotekarene leser ikke de fagfellevurderte tidsskriftene. Tunge som bly er de også. Entreprenører og innovatører må inspirere til handling. Forskende akademikere må først og fremst sørge for at formalitetene er i orden. Det å handle er risikabelt. Det å be om mer forskning er risikofritt.

Et reelt valg

Høgskolen i Bergen har uttrykt valget mellom praksisrettet profesjonsuniversitet og klassisk forskningsuniversitet ganske klart:

  • Profesjonsuniversitet er ein arbeidstittel for å få fram at me er ein annan type universitet, enn dei klassiske grunnforskingsuniversiteta. Me ønsker å dyrke vår eigenart, seier Bergsvik.
  • Universitetet me ønsker å bygge, skal ta utgangspunkt i grunnutdanningane våre, med tanke på å utvikle dei profesjonane me utdannar for.
  • Forskinga vår skal ta fatt i problemstillingar som praksisfeltet og næringslivet er opptekne av. Dette er skilnaden mellom dei tradisjonelle breiddeuniversiteta, og det universitetet me ønsker å bli

Ressurser

Dell’Arte

Lærerutdanneren Bjørn

Plinius

VEDLEGG

Universitas 1.2.2012

Studentparlamentet fryktar at den auka satsinga på doktorgradsprogram, som er eit krav for å få universitetsstatus, vil gå ut over bachelorutdanningane, då dei økonomiske vilkåra ikkje nødvendigvis vil verta endra.

Leiar i KUF, Marianne Aasen (Ap) deler Studentparlamentet si uro, og åtvarar høgskular med universitetsambisjonar mot å tru at finansieringa vil verta tilsvarande som den dei gamle universiteta mottek. – Dei vil ikkje få endra finansiering lik den UiO og UiB får, og det må høgskulane vera klare over, seier ho.

Studentparlamentet er og uroa for at ein går for fort fram etter samanslåinga av dei tidlegare høgskulane i Oslo og Akershus. Dei har berre fungert som éin institusjon sidan august i fjor. Dette kan HiOA-rektor Kari Toverud Jensen til ein viss grad vera med på. – Å verta universitet var eit av måla med samanslåinga og me jobbar med tilpassing. 2014 er førebels målet, men det kan endra seg, seier ho.

Også politikarane meiner det er viktig ikkje å forhasta seg. KUF vitja i førre veke universiteta i Stavanger og Agder, begge nye tilskot til den norske universitetsstammen. Inntrykket dei fekk var av overgangen var ikkje udelt positivt. – Ein bør sjå til Stavanger, Bodø og Agder, der dei no meiner dei får for få stipendiatstillingar og klagar på for dårleg finansiering, seier Aasen.

Warloe oppmodar og til å bruka tid. – Ein kan ikkje gjera alt samstundes, og i Stavanger har dei no måtta gå attende til å fokusera på bachelorutdanninga, som vart skadelidande. Desse problema vil òg HiOA oppleva, seier han.

Kilde

Sissel Østberg 2007

Rektor Sissel Østberg mener at Høgskolen i Oslo bør arbeide for å endre institusjonskategori og at HiOs ambisjon bør være å bli landets første profesjonsuniversitet. — Det avgjørende vil være om institusjonen har en klar faglig profil som skiller den fra andre institusjoner, mener Østberg.

Østberg kommer til å anbefale styret å gjøre dette vedtaket som en del av strategiplanen for perioden 2008-2011. Samtidig understreket hun at HiO ikke skal bli et breddeuniversitet, men må finne sin egen nisje. – I og med at Høgskolen i Agder nå er blitt universitet er universitetsbegrepet i Norge endret. Forskjelligheten innenfor universitetskategorien er så stor at det ikke lenger er noe prinsipielt skille mellom universitetene og de mest ambisiøse av høgskolene, sa Østberg til en forsamling av tilsatte og studenter sist torsdag. 

2.11.2007

Tord Høivik 2002

Jeg trekker fire konklusjoner [etter scenariearbeidet med HiO 2010].

  1. Innen 2010 har HiO fått universitetsstatus [for tidlig …   ]. I scenariene er Frydenlund Fabrikk betraktet som det mest sannsynlige scenariet. Det lå i kortene at «Fabrikken» måtte ha universitetsstatus. Når andre høgskoler satser, må også Oslo gjøre det. Det offisielle navnet til Frydenlund Fabrikk var Oslo Profesjonsuniversitet.
  2. Det er de ytre kreftene (finansieringsordninger, nasjonal og internasjonal konkurranse, politisk press), som i hovedsak vil bestemme utviklingsretningen og -farten.
  3. Selv om utfallet antakelig er gitt, må organisasjonen utrede og debattere. Vi må tygge på problemene før vi kan fordøye dem. Men jeg ser ingen tegn til en bred mobilisering bak noen bestemt linje. Knutstadutvalgets innstilling møter spørsmål og til dels skarp motstand – men ingen samler seg til handling bak et annet banner.
  4. Det reelle handlingsrommet er lite. Som andre akademiske institusjoner lider vi av (eller kan glede oss over) lav styringskapasitet for høgskolen som helhet. Både utdanningene og lærerne er vant til høy grad av selvstyre.

Men lokalt selvstyre hjelper lite når det er de ytre betingelsene som endres. Siden de ytre kreftene er sterke, og siden HiO ikke kan samle seg til felles handling, betyr dette – i praksis – at vi tilpasser oss. Ingen katastrofe – men heller ingen seier.

16.12.2002

4 kommentarer »

  1. […] P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere. Studentene drar i gang en engasjert debatt […]

    Tilbakeping av P 23/12: Ja, vi forsker « Plinius — tirsdag, februar 14, 2012 @ 5:39 pm

  2. […] P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere. Studentene drar i gang en engasjert debatt. […]

    Tilbakeping av P 32/12: Kunnskapsmaskinen « Plinius — torsdag, februar 23, 2012 @ 12:47 am

  3. […] P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere. Studentene drar i gang en engasjert debatt […]

    Tilbakeping av P 42/12: Dialog og svada « Plinius — søndag, mars 18, 2012 @ 2:40 pm

  4. […] P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere. Studentene drar i gang en engasjert debatt […]

    Tilbakeping av P 58/12: Ambassadør eller borger « Plinius — mandag, september 17, 2012 @ 11:52 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: