Plinius

tirsdag, februar 14, 2012

P 23/12: Ja, vi forsker

Filed under: debatt — plinius @ 3:05 pm

Fakultetet for samfunnsfag ved HiOA har nettopp fått en ny FoU-side.

Vi fikk informasjon om dette på vår interne e-post. Jeg svarte på lista – og publiserer også svaret her, siden dette (slik jeg ser det) dreier seg om sentrale faglige spørsmål

Det er flott at vi har fått en egen FoU-side. Det er samtidig en selvfølge at alle slike tekstlige strukturer eller «ordninger» griper inn i og påvirker den «virkeligheten» vi beskriver. Det finnes intet nøytralt språk eller begrepsapparat.

Det som sies og det som ikke sies har faglige, fagpolitiske og i siste instans politiske konsekvenser. Derfor synes jeg det er verdt å undersøke og diskutere de språklige formuleringene som blir brukt når fakultetet presenterer sin FoU-virsksomhet.

Hvor blir U-en av?

Det som umiddelbart trer fram (setning 1), er at «FoU ved fakultet for samfunnsfag» raskt avgrenses til forskning – og til «forskning på utviklingen». Det vi driver med av utviklings- og innovasjonsarbeid blir nevnt en passant i setning 2.

  1. Ved fakultetet for samfunnsfag forskes det bredt på tematikk av relevans for profesjonsgruppene som utdannes på fakultetet – og på utviklingen i de samfunnsmessige felt som de virker innenfor.
  2. Samarbeid i Oslo-regionen, nasjonalt og internasjonalt, står sentralt i all forsknings- og utviklingsvirksomhet.

Sosialforsk kalles en oppdragsenhet for forskning – ikke for FoU. Men enheten driver jo med mye annet enn akademisk forskning: På oppdrag fra offentlig sektor og frivillige organisasjoner utfører Sosialforsk forskning, utredning og evaluering. Listen over prosjekter fra Sosialforsk kalles en liste over forskningsprosjekter – selv om den omfatter utredninger og evalueringer som ikke teller som forskning i tellekantsystemet.

Kategorier

Ta publikasjonslisten i årsberetningen for 2010. Den starter med kategorien Vitenskapelige antologier, monografier og lærebøker. Jeg går ut fra at dette betyr

  • Vitenskapelige antologier
  • Vitenskapelige monografier
  • Lærebøker

De tre innførslene er

  1. Halvorsen, Knut Førtidspensjon : valget er ditt. Universitetsforlaget 2010 – 190 s.
  2. Johannessen, Asbjørn; Tufte, Per Arne; Christoffersen, Line Introduksjon til samfunnvitenskapelig metode. 4. utgave.. Abstrakt forlag 2010 – 432 s.
  3. Rugkåsa, Marianne 30 ccm tekstil. Klesdrakt og inkludering i arbeidslivet. Oslo: Fellesorganisasjonen 2010 –  26 s.

Innførsel nummer 1 er beskrevet slik fra forlagets side: Boken henvender seg til eldre arbeidstakere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere i offentlig og privat sektor. Den egner seg godt til kurs om forberedelse til pensjonsalderen. Innførsel nummer 2 er en anerkjent lærebok for begynnere. Innførsel nummer 3 er sikkert et faglig solid bidrag. Men et hefte på 26 sider er hverken en antologi, en monografi eller en lærebok.

Uklare og manglende debatter

Forskning er et honnørord. Derfor blir mange typer aktiviteter puttet i den store sekken – ikke bare utredninger og evalueringer, men også kartlegginger, analyser, forsøksvirksomhet, formidling, anmeldelser, utviklingstiltak. Det er greit nok hvis vi betrakter forskning vidt – som systematisk virksomhet for å generere ny teoretisk og praktisk kunnskap innenfor faglige grupper og nettverk. Men hvis vi mener forskning i bred forstand (som inkluderer utvikling), blir det metodisk feil å måle dette ved hjelp av publiseringspoeng i CRIStin.

Denne vagheten i kategorier, kombinert med statens ønske om å styre forskningen ved å tallfeste den, fører dels til uklare  og dels til manglende debatter. Det meste flyter når UH-ansatte begynner å snakke om tellekanter, akademisk forskning, fagfellevurderte tidsskrifter, forskning (i vid forstand), FoU, utvikling og innovasjon. De færreste har tid eller lyst til å gå inn i disse spørsmålene – inkluderte de løpende internasjonale debattene – og da blir det forvaltningen som får det siste ordet.

Problemet kan ikke løses på begrepsplanet – vi må se på konkrete aktiviteter, publikasjoner, prosesser for for å forstå hva som skjer i dagens kunnskapsproduksjon. Fakultetets selvpresentasjon inngår i dette feltet.

Tillegg

Forestillingen om språket som en nomenklatur er utbredt – ikke minst blant bibliotekarer. Det gjelder å finne – eller å bli enige om – den riktige definisjonen. Deretter kan hvert fenomen få en klistrelapp med sin korrekte betegnelse: – jeg døper deg Forskning, i Frascatis, CRIStins og tellekantenes navn. Hverdagen er mer innfløkt.

Bruken av kategorier står sentralt i kampen om definisjonsmakt. Kuhns hovedverk viser hvordan vitenskapelige revolusjoner utkjempes gjennom begreper og prosedyrer. Bourdieu og Foucault har dyp og konkret innsikt i dette. Lakoff er en sentral teoretiker. Habermas viser i sin egen språklige praksis hvor viktige gjennomreflekterte og gjennomdiskuterte begreper er for å gripe et snev av det vi våger å kalle virkelighet. Språket er en arena vi ikke kan unnvike.

Ressurser

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: