Plinius

torsdag, februar 16, 2012

P 25/12: Vårt fjerde program

Filed under: Uncategorized — plinius @ 4:15 pm

HiOA har fått godkjent sitt fjerde doktorgradsprogram.

Tirsdag godkjente NOKUTs styre fakultet LUIs søknad om ph.d.-studiet utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Dermed er de formelle kravene til universitetsstatus oppfylt. Plinius slutter seg til gratulantene!

I tillegg er høyskolens søknad om et doktorgradsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap, under vurdering i NOKUT. Om ikke så lenge bør vi altså ha fem ph.d.-programmer på plass.

Utdanningsvitenskap

Utdanningsvitenskap er ikke et begrep jeg selv har benyttet. På spørsmål fra en av våre journalister svarte Unni Hagen:

  • Utdanningsvitenskap er et bredt felt.
  • Det er en samlebetegnelse for forskning og utdanning innen høyere utdanning rettet mot utdanning, undervisning, danning, oppdragelse og læring, ifølge en definisjon.

Jeg synes dette er litt vanskelig å forstå. Forskning og utdanning innen høyere utdanning må være det alle universiteter og høyskoler driver med. Kan vi ikke bare si: forskning rettet mot utdanning, undervisning, danning, oppdragelse og læring ?

Det gir mening, men etablerer samtidig et meget vidstrakt fagfelt. Forskning rettet mot oppdragelse og læring er sentrale områder i utviklings- og læringspsykologi. Forskning rettet mot utdanning overlapper med sosiologiske, statsvitenskapelige og økonomiske studier av utdanningssystemer. Forskning rettet mot danning åpner en Pandora’s eske av historiske, filosofiske og idehistoriske problemstillinger.

Blindern

Dekan Karen Jensen ved Fakultetet for utdanningsvitenskap ved UiO gjør det hele litt klarere:

  • Utdanningsvitenskap er et ungt forskningsfelt, som har vært preget av en svak faglig organisering og fragmentert kunnskapsutvikling.
  • Dette bildet er i ferd med å endre seg over hele verden, hevder hun og viser til at kunnskap i dag defineres som den sentrale ressurs i samfunnet.
  • Vi opplever en enorm etterspørsel etter både forskningsresultater og undervisningsressurser.
  • Kunnskap om undervisning og læring er etterspurt både i skoleverket, i arbeidslivet, hos myndighetene og i mediene, påpeker hun og minner om at 1/3 del av den norske befolkning er enten i utdanning eller ansatt i utdanningssektoren.
  • Sammen med Det medisinske fakultet er vi i dag det fakultet som har størst andel ekstern inntjening.
  • Vi har blant annet store oppdrag knyttet til internasjonale undersøkelser som PISA, og i forbindelse med gjennomføringen av nasjonale utdanningsreformer som Kunnskapsløftet.

Her beskrives UV som et forskningsfelt som har vokst fram pågrunn av en enorm etterspørsel. Da snakker vi åpenbart om Mode 2 og ikke Mode 1 (Gibbons). UV blir drevet fram av de praktiske problemer som må løses i det globale kunnskapssamfunnet.

HiOA

Høyskolens ph.d.-program dreier seg om utdanningsvitenskap for lærerutdanningen. Forskningen skal knyttes til og være relevant for kunnskapsgrunnlaget ved de ulike lærerutdanningene på høgskolen.

Dette er i seg selv er lite forpliktende. Forskning om tidlig forekomst av Alzheimer kan godt kalles relevant for sjåførlærere som skal sile ut elever som ikke bør kjøre bil. Forskning om Drikkegildet i Aten (dvs. Platons Symposium) kan være relevant for historiske studier av dannelse. Forskning om matematiske emner av elementær karakter – som Pythagoras, romertall, det gylne snitt og boolsk algebra – kan benyttes i matematikkundervisningen. Det er de konkrete valgene som blir gjort lokalt som bestemmer graden av sammenheng og retning.

  • Det unike ved dette studiet er at det legger stor vekt på kunnskapsteori for lærerutdanningsrelatert forskning.
  • Både kunnskapsteori og vitenskapsteori er obligatoriske emner i studiet og utgjør på mange måter selve kjernen i dette doktorgradsstudiet, sier hun.
  • De valgfrie emnene inneholder hele spekteret av forskning knyttet til lærerutdanning: alt fra barnehageforskning til internasjonale utdanning til lærerkvalifisering.

De klassiske disiplinfag (Mode 1) er ikke like fragmenterte. De har sterke indre sammenhenger, fordi de har utviklet seg rundt teoretiske problemstillinger og betraktningsmåter innenfor faglige fellesskap.

Mode 2 innebærer at mange ulike teorier og modeller fra mange disipliner bringes inn i forhold til ett og samme praktiske problem. I vårt tilfelle dreier det seg først og fremst om «nye og nødvendige» utdannings- og læringsformer i den globale kunnskapsøkonomien. Praktiske problemområder blir nødvendigvis teoretisk fragementerte. Skal de integreres, må det skje ut fra det som er felles på problemsiden – ikke på teorisiden.

Hvis problemene i barnehagesektoren og problemene i internasjonal utdanning skiller seg fra hverandre, kan de ikke takles ved felles kursopplegg i X, Y og Z. De mange valgfrie emnene opprettholder fragmenteringen – og slik må det vel også være.

Felles lærestoff

Det LUI har landet på som felles lærestoff er kunnskaps- og vitenskapsteori – selve kjerne i doktorgradsstudiet. Men snakker vi her om kunnskaps- og vitenskapsteori i sin alminnelighet – eller om kunnskaps- og vitenskapsteori i utdanningssammenheng? Den generelle kunnskaps- og vitenskapsteorien bør trolig være felles for alle doktorander – en forberedende prøve på høyere nivå.

Hvordan en utdanningsspesifikk kunnskaps- og vitenskapsteori ser ut, er jeg nysgjerrig på.  Jeg avviser slett ikke tanken, men tenker nok mer på brede klassikere som Peirce, Saussure, Wittgenstein, Vygotsky, Bateson, Foucault og Bourdieu anvendt på utdanning enn på forfattere med snevrere perspektiver.

Jeg ser fram til å studere pensumlistene …

Ressurser

VEDLEGG

Internasjonalt skjer det en tydelig dreining fra mer forskning til mer innovativ undervisning …

British universities are in need of a teaching revolution
15. februar 2012

Teaching in universities has often played second fiddle to research in terms of university rankings, public funding and institutional prestige. Governments and the press have often pigeon-holed institutions by research activity rather than recognising that teaching, research and knowledge exchange are integral to the role of all universities.

Of equal concern is the fact that the education of graduates with the knowledge and creative attributes to contribute to their workplaces and wider communities has been regarded as of little significance to innovation, economic growth and social cohesion.

This why the renewed interest of ministers in teaching is very welcome

  • students are choosing career-related subjects.
  • opting for courses which are taught differently, with more focus on employability, professional development and active engagement with real-world projects and employers.
  • A revolution in teaching is needed to meet the needs of people relying on a university education to help secure their future.
  • More innovative approaches to teaching across the whole range of subjects are important in delivering employability.

This means a shift in the role of lecturers and students;

  • more collaboration with employers on real-life projects;
  • more risk-taking by staff across institutions;
  • more team-working and responsibility for students to lead and engage with each other
  • and a strategy at the highest level of all universities to ensure that teaching is as important as research.

The change is critical to the future of universities themselves, in maintaining their place at the heart of cultural and intellectual life and the economy, and in continuing to be a solid investment for students. This includes mature students and those who traditionally have not considered university to be for them.

2 kommentarer »

  1. Ja, dette er en spennende PhD. «Utdanningsvitenskap for lærerutdanning» er som du sier nødvendigvis bredt, og må bygge på innsikter fra mange felt. Å skulle ha et smalt grunnlag for en slik PhD ville nærmest nødvendigvis gjøre den mindre relevant.

    Jeg har ikke hatt stort med PhDen å gjøre, men var så heldig å få være med på en av «utspørringene» fra den sakkyndige NOKUT-komiteen. Det var godt å høre at de nettopp anerkjente den høye kompetansen på bred front som et sentralt grunnlag for en slik PhD. Det skal bli spennende å følge utviklingen når fagmiljøene nå bretter opp ermene og går i gang med den praktiske gjennomføringen.

    Kommentar av Bjørn Smestad — fredag, februar 17, 2012 @ 10:40 am

  2. […] P 25/12: Vårt fjerde program. Fire X ph.d. – og to i kjømda […]

    Tilbakeping av P 58/12: Ambassadør eller borger « Plinius — mandag, september 17, 2012 @ 11:52 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: