Plinius

fredag, februar 17, 2012

P 26/12: Lange linjer

Filed under: debatt — plinius @ 11:00 pm

Når jeg nå fyller sytti [på søndag], passer det å ta en titt på de lange linjene.

Notater til en takketale på instituttets markering i dag.

Da jeg ble femti, holdt jeg et foredrag som het Verden – de neste fem hundre år. I dag tar jeg det mer med ro. Jeg ser heller tilbake på framtida som interessefelt. Noen kaller det framtidsforskning. Jeg foretrekker ordet framtidsstudier. De handler først og fremst om nåtidas forhold til framtida.

Jeg skiftet fra fredsforskning til bibliotekfag da jeg var femti. Det har vært tjue gode år.

Bibliotek 2020

Jeg startet min karriere nummer to som konsulent for framtidsverkstedet Bibliotek 2020. Det ble holdt høsten 1991 og var rettet mot bibliotekmiljøets movers and shakers – de som ville gå foran og skape endring. Deltakerne ble personlig invitert – noe mange i miljøet reagerte på. Det var heldigvis ikke mitt forslag …

For femtiåringen hadde Bibliotek 2020 en lang forhistorie

  • Fascinasjonen begynte ca. 1950, da jeg åtte-ni år gammel kom over boka Atomene spiller. En roman fra 2250. Verden kunne altså være helt annerledes. Et par tusen science-fiction bøker senere er jeg godt mett.
  • I 1967 var jeg sekretær for  den første International Futures Research Conference. Det samme var Susan, min daværende kone. Noen av artiklene ble utgitt på norsk i Pax-boka År 2000, som jeg redigerte.
  • Omtrent samtidig skrev jeg en kronikk om Herman Kahn og Anthony Wieners bok: The Year 2000.  Kahn, som også var en ledende atomstrateg (On thermonuclear war), var modell for Dr. Strangelove i Stanley Kubricks film.

Billige atomvåpen

Noe av det Kahn og Wiener spådde for år 2000 var

  • voksenutdannelse – vi kaller det livslang læring
  • direkte global telefon (TV-fon?) – i dag heter det Skype
  • effektiv tidlig utdannelse (3 år?) – kunnskapsbarnehagene er på vei inn
  • stereofjernsyn, -film og -fotografier – med briller, riktignok  …
  • lett tilgjengelige og billige atomvåpen – heldigvis ikke
  • dypsøvnteknikker (to timer erstatter åtte?) – skivebom
  • kunstig syn, hørsel, lemmer (mekanisk drevet) – det kommer, det kommer
  • intensiv læring (hypnose, søvn, programmert?) – alt for mekanistisk tenkt – intensiv læring er aktiv, interaktiv, praktisk og sosial
  • sikker langtidsværvarsling (uker, måneder) – sånn passe
  • privat tilkopling til sentrale regnemaskinanlegg for informasjon, kapitaloverføringer etc. – WWW
  • nye overvåkingsteknikker (TV-kameraer, miniatyrmikrofoner, elektronisk identifisering) – Big Brother is watching you
  • omfattende spektrum av biologisk ufarlige psykofarmaka (søvn, hvile, stimulans, sansing, personlighet, opplevelser) – atskillige på resept. Viagra hører vel til stimulansene … 

Frydenlund fabrikk

Jeg begynte som lærer ved bibliotekutdanningen i 1992. Her har jeg drevet med mye rart. Men i dag holder jeg meg til framtida. Robert Jungk, som var med i Oslo i 1967, utviklet konseptet framtidsverksted. Det dreier seg om å la lokale miljøer forsøke å skissere sin egen ønskede framtid.

Jeg har holdt en serie slike verksteder for bibliotekarer. I 2002 ba Steinar Stjernø og Åsulv Frøysnes meg dessuten om å lage scenarier for HiO. De fire scenariene ble presentert med en egen forestilling – som kombinerte foredrag, diskusjon, drama og video – i 2003.

Erfaringene var de samme begge steder. Det er morsomt og kanskje lærerikt å delta på slike scenarieopplegg, men opplevelsene har i seg selv ingen praktiske konsekvenser. Scenarier tar fram vanskelige valg og spørsmål – og de ville verken bibliotekmiljøet eller HiO-miljøet diskutere.  Vi drømmer om dannelse mens vi marsjerer i flokk mot New Public Management og Frydenlund Fabrikk.

Mer om dette på Plinius.

Slik er det ellers i samfunnet også. Bibliotekreform 2014 ville også bruke scenarier – og resultatet taler for seg selv. Politikk kan ikke erstattes av konsulenter.  Scenariebølgen har lagt seg, og det kom ikke så mye ut av den.

Ujevnt fordelt

Nå er vi kommet til 2012. Da sier jeg med Gibson: Framtida er allerede her. Den er bare ujevnt fordelt.

Jeg holdt min siste vanlige forelesning – om digitalt referansearbeid – på mandag. Den store nyheten var selvsagt at Biblioteksvar blir lagt ned – femten år etter at Deichman gjorde en dristig satsing på en epost-basert spørretjeneste. Etterspørselen steg fra 1997 til 2006 – og begynte å synke deretter.

Også de fysiske referansespørsmålene er på vei nedover. Det gamle markedet skrumper bort. Samtidig oppstår nye markeder – basert på tettere samarbeid mellom bibliotekarer, lærere og forskere. Det krever innovasjon – knyttet til kunnskapens digitale infrastruktur.

Jeg spurte studentene hvor mange som noen gang hadde besøkt NBs blogg. Det var en av femti. Jeg spurte dem også hvor mange som hadde egne bærbare maskiner. Det var førtisju av femti. De øvrige tre hadde smarttelefoner.

Det åpner mange muligheter. Men de ligger ikke langt inn i framtida. De ligger rett foran oss. Hva jeg måtte mene om dette, er ikke så viktig. Men spør studentene.

Ressurser

1 kommentar »

  1. […] kollektivisering av de russiske. Det er bevegelsen fra familiebedriftens vilkår til Frydenlund Fabrikk (som Plinius nylig og på nytt kalte […]

    Tilbakeping av Dell’Arte » Blog Archive » Mer om Frydenlund Fabrikk — mandag, februar 20, 2012 @ 11:46 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: