Plinius

mandag, februar 20, 2012

P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning

Filed under: statistikk — plinius @ 11:56 am

For noen dager siden presenterte vår minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland en ny rapport om arbeidstid for de faglige ansatte i UH-sektoren.

Rapporten er godt samfunnsfaglig håndverk: grundig, solid og reflektert. Den gir et langt mer variert bilde enn de korte oppsummeringene vi finner i nyhetsmedia og på nettet.

Her trekker jeg fram noen momenter. De som presenterer slike rapporter, vil stort sett betone det som passer deres fagpolitiske og strategiske standpunkter best. Resten blir tonet ned eller utelatt.

Plinius gjør det samme. Vi lever i en politisk virkelighet.

Kutt i vei

På det kollektive plan, er det markante forskjeller mellom tidsbruk i de fire hovedgruppene:

  • statlige høyskoler
  • nye universiteter
  • vitenskaplige høyskoler
  • gamle universiteter

Hvis de statlige høyskolene (som gruppe) skal komme på nivå med de nye universitetene når det gjelder forskning, indikerer tallene fra AFI at lærernes tid til undervisning må kuttes med en åttendedel (fra 56 til 49% av arbeidstida) og FoU-tida økes tilsvarende.

Å komme på nivå med de vitenskapelige høyskolene eller de gamle universitetene (i tellekantsystemet) ville kreve vesentlig større omdisponeringer.

Over 70 prosent

Og da har vi regnet med en arbeidsuke som er alt for lang.

Undervisningsinnsatsen i høyskolesektoren tilsvarer 56% av en arbeidsuke på 47,6 timer, altså 26,7 timer pr. uke. Dette er 71% av en normal arbeidsuke på 37,5 timer. Jeg går ut fra at undervisningen (som normalt er obligatorisk) foregår innenfor vanlig arbeidstid. For å ivareta sine undervisningsoppgaver må de høyskoleansatte i snitt bruke mer enn sytti prosent av sin normerte arbeidstid.

De sju prosentene som må tas fra undervisningen og flyttes til forskningen, tilsvarer tre timer og tjue minutter. Undervisningsarbeidet pr. faglig ansatt går da ned

  • fra 26 timer og 40 minutter
  • til 23 timer og 20 minutter

pr. uke.  Dette gjelder høyskolene som gruppe, men HiOA ligger – så vidt jeg vet – nær sentrum i gruppa

Det betyr samtidig at det tellekantnivået HiOA satser på for å komme på linje med Agder og Stavanger, ikke kan realiseres innenfor en vanlig arbeidsuke.

Forskningspubliseringen avspeiler timeverkene som brukes til forskning. På det personlige plan, er det de som jobber langt over normal arbeidsuke, som publiserer mest. Kvalifisering til toppstillinger krever arbeidsuker på 50-60 timer over lengre perioder.

Ressurser

  • Interaktive diagrammer. Data fra Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene. Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren. AFI-rapport 1/2012.

Note

Jeg fikk en hyggelig e-post i ettermiddag:

Ser at du i dag har lagt ut en melding: P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning der du starter med en setning vi høflig vil gjøre oppmerksom på at inneholder to faktafeil:

  • Kunnskapsministeren heter Kristin Halvorsen
  • Forsknings- og høyere utdanningsministeren heter Tora Aasland (navnet Haug har hun ikke brukt de siste 20 årene).

Vennlig hilsen, Karin Steenstrup, Avdelingsdirektør Kommunikasjon, Kunnskapsdepartementet 

Steensrup har selvsagt rett – her gikk det litt fort i svingene. Beklager. Feilene er rettet.

Men jeg setter likevel pris på

  • at Plinius blir lest (hurra!)
  • at ingen kilder kan tas som fasit
  • at nettet er et selvkorrigerende system

VEDLEGG

Klipp fra Forskningsrådet:

Universitetsforskere arbeider ikke mer enn tidligere

Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom de ansattes arbeidsdager og hvor mye de publiserer. Jo flere timer i uka man arbeider, jo mer publiserer man. Siden antall publiseringer er avgjørende for opprykk i forskningssektoren, tyder mye på at slaget om karrieren står utenfor normalarbeidsdagen.

  • Professorer og førsteamanuenser har lengst arbeidsuke, og de publiserer mest. Det er mer enn dobbelt så mange menn som kvinner på dette stillingsnivået, men de jobber like mye.
  • På lavere stillingsnivå er arbeidsuken fire timer kortere. Men også her er det små forskjeller mellom kjønnene når det gjelder arbeidstid.
  • Arbeidstiden for kvinnelige akademikere er mer påvirket av om de har barn eller ikke, enn for menn. Kvinner med barn gjør i større grad jobben innenfor normal arbeidstid enn menn.

Forskere i universitets- og høgskolesektoren jobber ikke mer enn de gjorde for ti år siden. Tiden de bruker på forskning og undervisning ligger også stabilt. Det er en tydelig sammenheng mellom hvor mye vitenskapelig ansatte jobber og hvor mye de publiserer.

Stabil tidsbruk

Ifølge rapporten jobbet vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler i Norge i gjennomsnitt 47,6 timer per uke i 2010. Dette er i tråd med resultater fra tidligere undersøkelser. …

Sammenhengende tid

Frustrasjon over mangel på sammenhengende tid til forskning har vært et problem i sektoren i lang tid. Rapporten viser imidlertid at de ansatte har svært ulike forventninger til hva det vil si å ha sammenhengende tid til forskning – fra en ledig ettermiddag til et helt semester.

Samtidig viser rapporten at de ansatte i noen grad mener at de selv kan styre konsentrasjon av undervisning og forskning i løpet av et år. Ansatte som har slike muligheter til å styre tidsbruken, er i større grad fornøyde med forskningsvilkårene.

Fire metoder

AFI har kombinert fire metoder i undersøkelsen:

  • Spørreundersøkelse som er sendt ut til alle vitenskapelig ansatte
  • Dagbokundersøkelse der et utvalg har ført dagbok over tidsbruken sin over to dager
  • Studie av sektorens administrative systemer
  • Intervjuer med utvalgte ansatte

Bakgrunn

Denne rapporten om tidsbruk i Universitets- og høgskolesektoren har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) utført for Forskningsrådet etter bestilling av Kunnskapsdepartementet. Rapporten er utformet slik at den følger opp tidligere undersøkelser om vitenskapelig ansattes tidsbruk.

TH: Den er publisert på nettet som et PDF-dokument det ser ut til å være umulig å kopiere fra. Alle sitater må derfor møysommelig skrives på nytt. Statens ønske om delingskultur strekker seg bare et stykke på veien …..

Avsnittet om tellekanter er flyttet over til en ny bloggpost.

S. 52: Som vi ser av tabellene er det helt enkelt slik at jo flere timer man arbeider i uka jo mer publiserer man … Mens det å bruke mye tid på undervisning ikke henger sammen med lange arbeidsdager målt i timer, er lange arbeidsdager med arbeidsinnsats ut over normalarbeidsdagen en forutsetning for å puublisere.

Selv om den enkelte forsker ikke blir lønnet for innsatsen, kan hun nå glede seg over at institusjonen får en liten belønning fra staten for dette ekstra arbeidet. Investering i tellekantproduksjon gir en avkastning på ca. 20%: for hver krone institusjonen satser som betalt forskningstid, får den tjue øre tilbake som insentiv.

At et vanlig lotteri gir bedre avkastning, er neppe relevant i denne sammenhengen …

7 kommentarer »

  1. Forskningsrådet og statsråden er bastante: Forskere i universitets- og høgskolesektoren jobber ikke mer enn de gjorde for ti år siden.

    Undersøkelsen var forøvrig rettet mot tretten tusen faglig ansatte i blandede stillinger UH-sektoren – altså mennesker som etter beste evne skal forene undervisning og forskning (+ formidling, utviklingsarbeid, innovasjon og entreprenørskap). Personer i rene forskerstillinger ble ikke tatt med.

    AFI-forskerne selv tviler på tallene:

    Generelt sett preges kvantitative spørreundersøkelser av økende frafall, både når det gjelder manglende kontakt, svarnekt og andre former for frafall (Steeh et al. 2001). Manglende respons kan medføre både utvalgsskjevhet [definitivt] og målefeil [???] i undersøkelsens estimater [= resultater].

    På grunn av relativt lav svarprosent og at spørsmål om tidsbruk viser små endringer over lange perioder, synes vi å se en svekkelse av spørreskjemametodens verdi i denne typen undersøkelse og et forsterket argument for kvalitative tilnærminger for bedre å forstå utfordringene [les: problemene] og for å fange opp ulike forutsetninger [???] som kan ligge bak de tilsynelatende stabile tallene.‘¨

    Det at svarprosenten er såpass lav [24%] gjør altså at nettoutvalget blir relativt lite og at vi ikke kan utelukke at det er skjevt i forhold til populasjonen. Dette gjør at data må tolkes med forsiktighet. … Dette gjelder spesielt i forhold til tidligere undersøkelser. …

    For å ivareta oppdragsgivers ønsker [!] er slike sammenligninger imidlertid gjort.

    Det er politisk alt for fristende å slå tallene i bordet …

    Kommentar av plinius — tirsdag, februar 21, 2012 @ 11:57 pm

  2. […] P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA […]

    Tilbakeping av P 32/12: Kunnskapsmaskinen « Plinius — torsdag, februar 23, 2012 @ 12:47 am

  3. […] P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA […]

    Tilbakeping av P 34/12: Tydelig profil « Plinius — søndag, februar 26, 2012 @ 9:28 pm

  4. […] P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA […]

    Tilbakeping av P 35/12: Det nye forvaltningsspråket « Plinius — mandag, februar 27, 2012 @ 10:50 am

  5. […] P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA […]

    Tilbakeping av P 42/12: Dialog og svada « Plinius — søndag, mars 18, 2012 @ 2:40 pm

  6. […] P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA […]

    Tilbakeping av P 58/12: Ambassadør eller borger « Plinius — mandag, september 17, 2012 @ 11:52 am

  7. […] P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:03 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: