Plinius

onsdag, februar 22, 2012

P 31/12: Ut vil jeg, ut …

Filed under: debatt, forskning, innovasjon — plinius @ 2:39 pm

Det er offisielt opplest og vedtatt at

  1. Høyskolen skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet –  i samsvar med samfunnets behov
  2. Vi skal utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet –  i tråd med vår egenart
  3. Vi skal være en tydelig samfunnsaktør
  4. Vi skal medvirke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskapning
  5. Vi skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene – i samsvar med vår samfunnsrolle

Det er lekende lett å være enig i dette.

  • Bildet: LATINA Lab ved Læringssenteret bidrar til internasjonal utvikling og pedagogisk innovasjon i Gaza høsten 2011.

Her konsentrerer jeg meg om punkt 4.

I dokumentet til styret om strategiprosessen heter det

  • Kravene om at forskningen og utdanningen skal utnyttes til samfunnets beste øker. 
  • Det er behov for å øke samspillet og bedre kontaktflaten mellom høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og relevante samfunnsaktører. 
  • Gjennom publisering og kommersialisering skal forskningsresultatene bidra til å  løse konkrete samfunnsutfordringer, utvikle nye produkter og videreutvikle forskningen og den forskningsbaserte undervisningen. 
  • Synliggjøring av forskning og formidling av forskningsresultat både i tradisjonelle kanaler og i nye medier er avgjørende for å nå ut til et så bredt publikum som mulig, og for allmennhetens forståelse av og interesse for forskning. 
  • Overordnet myndighet har signalisert at formidling av forskning må treffe både allmennhet, næringsliv, offentlig sektor og forskersamfunnet.

Det beste av det meste for de fleste ….

En god indikator

Høyskolen bør altså ha et tettere samspill med bedriftene i næringslivet og med relevante samfunnsaktører. For HiOA kan det siste dreie seg om frivillige organisasjoner (miljø, utvikling, idrett, kultur, …) og om alle typer offentlige virksomhet: kommuner og fylkeskommuner; departementer og direktorater; skoler, sykehus og barnehager; politi og brannvesen; vei-, jernbane og luftfart; …

  • Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er et viktig virkemiddel og en god indikator på omfanget av høgskolenes samhandling med samfunns- og næringsliv.

For å vurdere status og bevegelse på dette feltet bør vi (a la Cristin) ha god dokumentasjon om bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved høyskolen. 

  • Økt BOA representerer også et potensiale for å styrke kjernevirksomheten og dermed underbygge institusjonenes egne faglige  strategier. 

Her er det penger å hente – som kan overføres til kjernevirksomheten. BOA hører altså ikke til kjernen.

  • Departementet understreker at arbeidet med å styrke BOA- inntekter henger sammen med  utvikling av institusjonenes samfunnsrolle. 

Departementet uttrykker seg meget forsiktig, for ikke å si ullent. Men det som ligger under ser ut til å være et ønske om mindre offentlig og mer markedsfinansiert virksomhet i UH-sektoren. Internasjonalt ser vi de samme tendensene.

Mark Burgess – entreprenør

  • Forretningsideer skal utnyttes bedre i form av flere nye  selskap, flere lisensieringer og patenter. 

Artikkelen om Mark Burgess på høyskolens nettsted gir et godt eksempel. Mark startet eget firma – og sluttet ved høyskolen sommeren 2011. Gamle HiO hadde aksjer i selskapet. Det likte ikke staten, så det ble det slutt på. Vi rusler videre på stranda: et bein i sjøen og ett på land.

Mark bruker nettet til å presentere seg selv. Du kan bli kjent med ham som person uten å gå på møter:

I am a researcher, author, founder and architect of Cfengine, and often international public speaker. I try to popularise science, and have often been an advocate for science’s cultural importance in modern education. …

I assist in the editing of a number of scientific journals. I have been a musician and occasional painter

  • Having befriended several Norwegians at Univeristy, and visited the country for skiing and mountaineering, Burgess wrote to Professor Finn Ravndal, a former student of Richard Feynman, and enquired about possible positions. … 
  • Happy with this good luck, Burgess packed his belongings into his car and took the ferry to Stavangar on 5th January 1991, crossing the Norwegian mountains in Winter on balding summer tyres in a memorable adventure.  … 

In 2005 Burgess became full professor of Network and System Administration at Oslo University College, the first professorship in this field worldwide, as part of the College’s strategic focus on Burgess’ work. …

  • In 2007, once again disillusioned with changing politicization and bureaucratization of research, as well as his failure to consolidate a research group at Oslo, he turned to the success of Cfengine and its appreciative users and decided to form a company to finance future work in the area. 
  • The company was formed in 2008 and Burgess took a leave of absence from the University in 2009 [og sa opp i juni 2011]

Mark var – naturlig nok – meget kritisk til hele tellekantsystemet, som er et førsteklasses eksempel på politisk byråkratisering av forskningsvirksomhet.

Konservative IT-folk

When travelling, I often hear: «Hey, MB, I love your stuff — but in the real world we have to do things differently».

  • «Really?» I reply, quietly wondering what world that might that be.
  • As it happens, I have yet to see a case where these mythical real-world considerations were really true — it’s more a case that the IT industry is suffused with a fear to change, from something they are used to something that would be a big improvement. 
  • IT clings to outmoded techniques and flawed methodologies; it’s «the devil they know».

If pressed, few SA truly condone the methods they use, but equally few show the leadership to drive a change

Sounds familiar …

SWOT-analysen

Det beste ved styrepapiret er SWOT-analysen. Selve metoden tvinger miljøene til å stige ned fra begrepenes luftige himmel.

Problemene florerer:

BOA er generelt lavt prioritert av ledelsen både på institusjons- og fakultetsnivå. 

  • Manglende insentivsystemer
  • Sterke miljøer er nærmest usynlige på nettet. 
  • Delvis lav kunnskap om muligheter og marked i enkelte miljøer 
  • Manglende markedsføring og for sen utvikling av HiOAs hjemmesider. 
  • Manglende interesse og for lav kapasitet både på institusjons- og fakultetsnivå 
  • Manglende vilje/evne til å ta økonomisk risiko blant annet som følge av frykt for svingninger i markedet 
  • Aktiviteten er til dels ukoordinert, og dette hindrer blant annet kunnskapsspredning fra sterke miljøer og utvikling på fakultetene.

Den lave prioriteringen er lett å forstå: undervisningen – i form av studiepoeng – kommer først. Forskningen – i betydningen publiseringspoeng – kommer som nummer to. Undervisningen av store studentkull gir inntekter som kan skattlegges og brukes til forskning.

Entreprenørvirksomhet gir verken studie- eller publiseringspoeng. Styret må gjerne vedta at bidrags- og oppdragsvirksomhet skal likestilles med forskningen.  Men erfaringene med slike vedtak er ikke oppløftende. På instituttnivå hersker andre prioriteringer.

Når det gjelder sen utvikling av HiOAs hjemmesider, har ledelsen selv valgt å holde høyskolens faglige eksperter på trygg avstand. Det er viktigere med kontroll enn kyndighet. Ved HiO har vi undervist i praktisk nettpublisering siden 1993. Når sterke miljøer er usynlige, er det fordi de vil være usynlige.

Dette er hverdagen – som også vår fremragende professor Mark Burgess møtte.  Det er ikke vedtakene som spiller noen rolle. Det er implementeringen. Stalin kontrollerte apparatet – og visste hva han snakket om.

Saras Sarasvaty – entreprenør

Saras Sarasvaty, Darden school of business, University of Virginia, holdt foredrag på HiOA i november 2011. Hun sa bl.a. dette:

De fem prinsippene for effektiv entreprenørvirksomhet er:

  1. Bird-in-hand
    Start with Who-you-are; What-you-know & Whom-you-know. No pre-set goals.
  2. Pilot-in-the-plane
    The future comes from what people do. “History does not run on auto-pilot”
  3. Affordable loss
    (not highest expected return).
  4. Crazy Quilt 
    Build a network of self-selected stakeholders (not competitive analysis). You co-create the future through stakeholder commitments.
  5. Lemonade
    Embrace and leverage your surprises. When life throws lemons at you, make lemonade …

Her thesis on entrepreneurial expertise was supervised by Herbert Simon, who won the 1978 Nobel Memorial Prize in Economics«for his pioneering research into the decision-making process within economic organizations».

Sekretariatet

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ble diskutert på strategisekretariatets møte 12.januar. Referatet sier sitt:

Det ble gitt uttrykk for at fakultetene i liten grad vil berøre dette området i sine analyser og strategiske utfordringer i denne omgang. Følgende momenter ble nevnt:

  • Villighet til å ta risiko på dette området [lav]
  • Behov for sentrale avklaringer [skal noe skje må ledelsen handle]
  • Ikke mulig å prioritere dette nå [femten år etter høyskolereformen]
  • Viktig å arbeide med kultur og insentiver [dytte og dra …]

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Fra styrepapiret

Kunnskapsdepartementet har satt overordnede sektormål med vekt på samfunnets behov og institusjonens egenart.

  1. Universitet og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov
  2. Universitet og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet
  3. Universitet og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og medvirke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskapning
  4. Universitet og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle

FORNY 2020 er et viktig virkemiddel for å kommersialisere  og formidle forskningsresultat til samfunnet.

FORNY2020

Forskningsrådets program FORNY2020 er et virkemiddel for mer effektiv utnyttelse av produkter, prosesser og tjenester som skapes ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.

  • Ideer og resultater som springer ut av forskning ved universiteter, institutter, høyskoler og helseforetak kan bidra til økt verdiskaping i samfunnet. De kan også ha stor samfunnsnytte.
  • Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping samarbeider nært med åtte kommersialiseringsaktører. Disse kalles også TTO-er (Technology Transfer Offices). 
  • For HiOA dreier det seg om Campus Kjeller
  • Hver av kommersialiseringsaktørene er knyttet til en gruppe universiteter, høyskoler, helseforetak eller institutter. De samarbeider også med næringslivet.

Skal vi lykkes med å hente ut potensiell samfunnsnytte og verdiskaping i produkter og tjenester som skapes ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner, må det bygges opp en kultur for å gjøre dette. Også her er kommersialiseringsaktørene viktige.

  • Sentralt i virksomheten hos kommersialiseringsaktørene står arbeidet med å verifisere teknologi og markedsmuligheter.
  • Gjennom denne verifiseringen, kan forholdene legges til rette for at private eller offentlige aktører vil investere i et prosjekt. 
  • Resultatet av verifiseringen kan også være patentering eller lisensiering.

Et stort problem ved kommersialisering av nye produkter og tjenester som kommer ut av offentlig finansiert forskning, er utfordringen mange møter med å skaffe kapital i en tidlig fase. Da er risikoen ofte for stor til at private eller offentlige investorer vil ta ansvaret for videre utvikling.

  • Gjennom FORNY2020 og programmets samarbeidspartnere har myndighetene et virkemiddel som legger til rette for at forskningsbasert nyskaping – nye produkter, nye tjenester og nye måter å lage noe på –  når ut til markedet og samfunnet.
  • Den viktigste endringen fra tidligere programmer til FORNY2020, er at fokuset nå stilles inn på de beste prosjektene med størst muligheter.  
  • Hva var erfaringen i forrige runde, fra 1995 og framover?
  • Ansvaret for kommersialiseringsaktørene (TTO-ene) overlates i større grad til forskningsmiljøene.
  • Kommersialiseringsprosjektene FORNY2020 deltar i skal følges tett underveis. Dette vil bli gjort i samarbeid med eksperter. Bevilgningen til et prosjekt kan bli både opp- og nedskalert, eller avsluttet, avhengig av de resultatene som oppnås.
  • FORNY2020 vil også støtte nystartede bedrifter som er helt eller delvis basert på immaterielle rettigheter fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.

USA har en langt mer entreprenørrettet kultur. Der som her går de fleste nye bedrifter konkurs. Det er en del av gamet. Mark Burgess er unntaket, ikke regelen. Hvordan vil høyskolen reagere på en serie konkurser der våre egne ansatte er involvert? Berømme dem for dristighet og stå-på-vilje eller dømme dem for ukyndighet og manglende vurderingsevne?

7 kommentarer »

  1. Fra USA (2009)

    Graduate school has traditionally been a great place to wait out recessions while honing your skills for a better job. But sometimes, the payoff doesn’t justify the cost. …

    In some fields, such as business or engineering, a graduate degree typically boosted income by more than enough to justify the cost. In others — the liberal arts and social sciences, in particular — master’s degrees didn’t appear to produce much if any earnings advantage.

    The Census Bureau has updated the data I used a few times since then, and the results are similar: certain graduate degrees just don’t seem to pay off.

    Advanced education has many other, non-economic benefits, of course. But if you’re borrowing to pay for your schooling — as 60 percent of graduate students do, … you want to make sure you can pay those student loan bills when they come due. Otherwise, you could quite literally spend the rest of your life scraping to pay off your debt.

    Kommentar av plinius — onsdag, februar 22, 2012 @ 3:27 pm

  2. Flere klipp

    med kommentarer i hakeparentes

    Utfordringene vi møter på dette området knytter seg blant annet til manglende vilje og evne til å prioritere BOA på kort og lang sikt.

    Høgskolen reagerer for sent i markedet og andre aktører overtar. Vi har tap av kunder pga utilstrekkelig kvalitet på leveranser, i tillegg til krevende anbudsprosesser.

    Forsknings- og prosjektledere bør planlegge både publisering og formidling av resultater. [Jeg mener også at vi bør følge universitets- og høgskoleloven]

    I defineringen av innovasjon er det viktig å inkludere både produkt- og tjenesteinnovasjon. [Hva med å gi noen gode eksempler?]

    Innovasjon knyttes til forskning og forskningsadministrasjon, begrepene (må) avklares og forankres. [Hvordan forankrer man et begrep?]

    … Det fremgår av analysen at samfunnets behov for høgskolens kompetanse på flere områder er langt høyere enn det høgskolen makter å tilby. [kommer disse behovene til uttrykk som kjøpekraftig etterspørsel?]

    Styret forutsetter at dette mulighetsrommet tas i bruk og at det legges til rette for dette på alle nivåer i organisasjonen. [- selv om viljen og evnen til å gå ut i markedet mangler … Håpet er lysegrønt]

    … Styret forutsetter at det legges til rette for at viktig kompetanse innen samfunnsrettet virksomhet og innovasjon spres, både innen det enkelte fakultet og på tvers av fakultetene. [Min erfaring tilsier at folk stort sett holder seg til sine egne. Samarbeid på tvers koster mer enn det smaker.]

    For å etterkomme samfunnets behov for kunnskapsutvikling må samfunnsrettet virksomhet og innovasjon prioriteres. [Hva vil det si å etterkomme et behov?]

    BOA prioriteres på alle nivåer i høgskolen, slik at høgskolens potensiale tas i bruk. [Har vi et ubenyttet potensiale? Eller er det snakk om å flytte ressurser fra ett område til et annet? Da berører vi interesser.]

    Det må skapes rom for å ligge i forkant av utviklingen. [Er det snakk om et soverom?]

    (mine kursiveringer)

    Kommentar av plinius — søndag, februar 26, 2012 @ 3:45 pm

  3. […] P 31/12: Ut vil jeg, ut …. Markedet lokker, men høyskolen kvir seg […]

    Tilbakeping av P 34/12: Tydelig profil « Plinius — søndag, februar 26, 2012 @ 9:28 pm

  4. […] P 31/12: Ut vil jeg, ut …. Markedet lokker, men høyskolen kvir seg […]

    Tilbakeping av P 35/12: Det nye forvaltningsspråket « Plinius — mandag, februar 27, 2012 @ 10:50 am

  5. […] P 31/12: Ut vil jeg, ut …. Markedet lokker, men høyskolen kvir seg […]

    Tilbakeping av P 42/12: Dialog og svada « Plinius — søndag, mars 18, 2012 @ 2:40 pm

  6. […] P 31/12: Ut vil jeg, ut …. Markedet lokker, men høyskolen kvir seg […]

    Tilbakeping av P 58/12: Ambassadør eller borger « Plinius — mandag, september 17, 2012 @ 11:52 am

  7. […] P 31/12: Ut vil jeg, ut …. Markedet lokker, men høyskolen kvir seg […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:03 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: