P 32/12: Kunnskapsmaskinen

Plinius har skrevet trettito poster (på denne bloggen) siden nyttår.

Atten dreier seg om høyskolen, tellekantsystemet, fusjon med AFI/NOVA og strategiprosessen. Jeg synes ikke dette er bortkastet tid. Det jeg skriver om HiOA, eller om norske bibliotek, eller om bibliotekstatistikk, berører meg.

Jeg er interessert, i ordets opprinnelige betydning. Inter esse betyr å være innenfor som deltaker – ikke utenfor som tilskuer.

Samtidig er høyskolen og fakultetet og bibliotekfeltet – ja til og med bibliotekstatistikken – arenaer der interesser står mot hverandre og kamper om penger, makt og prestisje utspiller seg.  Det som er spesielt ved interessekampene i dag, og som gjør de fleste debatter så merkverdige, er at de reelle motsetningene benektes. I bunn og grunn kan alle interesser forenes (sier underteksten), bare man finner de riktige svarene og følger de riktige prosessene.

Leading from behind

Høyskolen ligner til forveksling på Kunnskapsdepartementet og ABM-utvikling. Offentlige ledere initierer og oppsummerer prosesser, men de går ikke foran og tar ledelsen. Den som går først tar en risiko. Den som følger flokken, er mindre utsatt. Tar noen feil, er det flokken som tar feil.

I rolige tider kan dette være en brukbar strategi for et langt og lykkelig liv i statens tjeneste. I urolige tider betyr det at toget går før man kommer til stasjonen. ABM-utvikling ble nedlagt etter sju år.

Om staten har lært noe av dette, er det umulig å vite. De impliserte holder klokelig kjeft. Det er statens undersåtter som får beskjed om å lære av sine erfaringer. Staten selv – minus Lysbakken – er ufeilbarlig.

Sjuende far

De garvede lederne ved HiOA vet selvsagt alt dette. De har vandret i fagets og maktens korridorer i tjue, tredve eller førti år. Mange av dem er sosiologer, statsvitere, psykologer eller journalister. Men det er politisk uklokt å påpeke det som alle vet: at det pågår en løpende kamp om ressurser og strategier. Noen kysser og andre krangler. Noen dytter og andre drar.

På de fysiske møtene hender det at naturen går over opptuktelsen. Nå har dere hentet Steinar Stjernø ned fra veggen igjen, sa en debattant på vårt siste møte om AFI/NOVA. Der kjempet Steinar og dekan Dag Jenssen for fusjon, mens Erik Døving og Elisabeth Eide argumenterte mot. Temperaturen steg straks noen hakk. Ingen liker å være sjuende far.

Men dette er en bagatell. Problemet er ikke at Steinar deltar – problemet er at resten av våre valgte, våre administrative og våre faglige ledere stort sett skygger unna de interessante, de spennende og de prinsippielle debattene i det offentlige rommet. Rektor er nødt til å stille – men hvor er livgarden?

Dermed blir ikke høyskolen som institusjon noen viktig arena for debatt og engasjement. Ekteskapet blir ikke fullbyrdet.

Urørt og uberørt

De to campusene og de fire fakultetene lever sitt eget liv. Det samme gjelder flere av instituttene, har jeg inntrykk av. Ved å unngå konfliktene unngår vi samtidig kontakt mellom ulike kulturer og den slitsomme kollektive læringen som er nødvendig for å bygge identitet. (Hvis noen gjenkjenner Perls i dette, har de rett).

Vi kan også snu spørsmålet rundt. Hvor er folk engasjert i høyskolen som sådan? Thinking globally and acting locally?

Studentene har sitt Studentparlament, der de diskuterer høyskolen som en helhet. Nå har de dunket albuen i bordet. Fagforeningene gjør det samme, siden de har medlemmer fra begge studiesteder og fra alle fakulter. Toppledelsen leder HiOA og er selvsagt orientert mot hele organisasjonen.

Being there

Men grasrota lar seg ikke engasjere gjennom topptunge prosesser og oppstyltede dokumenter.  Plinius kritiserer ikke høyskolen som system (den senmoderne stat er en annen sak). Jeg anerkjenner den gode vilje og det store arbeidet som ligger bak. Men snakk så folk kan forstå dere.  Sitér ikke staten i utide. Høyskolen er en faglig institusjon. Den er kompetent til å foreta sin egen analyse av virkeligheten.

Det er drømmen om konsensus, frykten for konflikt og håpet om egen makt som forkludrer samtalene mellom ledelsen og produksjonsarbeiderne – altså lærerne på gulvet.  Vi kan ikke sirkulere fra møte til møte. Vi møter dagens virkelighet – altså studentene – ansikt til ansikt. Vi kan, hvis vi vil. lære av våre feil. Det som ikke fungerer, fungerer ikke.

Siden dagens forvaltere definerer sin egen virkelighet, gjør de aldri feil. Derfor kan de heller ikke lære. Forvaltningens verdensbilde er enkelt:

• studenter skal lære det de trenger for å bli gode kunnskapsarbeidere;
• lærerne skal undervise slik at studentene lærer det samfunnet ber om
• forvaltningen skal styre lærernes arbeid – uten å ha ansvar for faget eller resultatet

Høyskolen er en kunnskapsmaskin – slik huset er en bomaskin (Corbusier). Maskinen kan håndteres klosset eller effektivt.  Skal jeg først jobbe i fabrikk foretrekker jeg en som er spenstig, slank og velorganisert – på produksjonens premisser.

Februar

• P 31/12: Ut vil jeg, ut …. Markedet lokker, men høyskolen kvir seg
• P 30/12: Det eneste kartet vi har. Elle, melle, jeg kan telle
• P 29/12: Mer til forskning – mindre til undervisning. Livets lov ved HiOA
• P 27/12: Den store kjærligheten?. Heller et fornuftig ekteskap.
• P 25/12: Vårt fjerde program. Fire X ph.d. – og to i kjømda
• P 24/12: Bloggerne ved HiOA. En sosio-digital offentlighet
• P 23/12: Ja, vi forsker. Er det forskning eller FoU eller tellekant?
• P 22/12: Nytt høyskolesenter i Sandvika. Tusen studenter skal erstatte BI
• P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere. Studentene drar i gang en engasjert debatt.
• P 16/12: Innovasjon, profesjon og praksis. En universitetsstrategi må innebære et valg.
• P 15/12: Prøve, dele, grave. Plinius besøker kommunikasjonsavdelingen.

Januar

• P 14/12: Nye økonomiske løft. Skatten legges på bønder og bachelorer.
• P 12/12: Skarpere fronter ved HiOA. Sprikende interesser.
• P 11/12: Trangere framtid for AFI. Arbeidsforskningsinstituttet forbereder seg på et trangere marked
• P 9/12: Trettifire tusen tapt. CRIStin har plagsom h/ikke.
• P 4/12: Makten går på katteføtter. Departementet vil Alt. Analyse av den myke retorikken.
• P 3/12: Storm i et timeglass. Utdeling av støtteark forbudt etter nyttår.

Ressurser

HiOA

• Utredningsrapport – samarbeid med AFI og NOVA

Dell’Arte

• Mer om Frydenlund Fabrikk.
• Noe nytt under solen?

Plinius

• HiO 2010 – en kort innføring. Fire scenarier

VEDLEGG

Om språk

Hetlands artikkel i Stavanger Aftenblad om det nye forvaltningsspråket