Plinius

lørdag, februar 25, 2012

P 34/12: Tydelig profil

Filed under: debatt, HiOA — plinius @ 5:16 pm

Høyskolens styre skal behandle resultatet av strategiarbeidet (fase 1) på tirsdag.

Plinius kommenterer første del av plandokumentet.

Styret legger til grunn at

  • strategiprosessen skal bidra til å tydeliggjøre HiOAs faglige profil
  • og for å styrke den videre posisjoneringen av høyskolen 
  • både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Tydelighet er en god ting, men denne setningen snubler avgårde …

Og mener administrasjonen virkelig at den flunkende nye høyskolen allerede har posisjonert seg  – både regionalt, nasjonalt og internasjonalt? Eller er dette et utsagn som er sant åkke som – for man befinner seg jo alltid i en eller annen posisjon? Paddeflat, på knærne, oppreist eller i fullt firsprang framover …

Sammenlignbare institusjoners strategier

Med bakgrunn i kartlegging og analyser gjort i Fase 1 av strategiprosessen, presenteres det her

  • et  bilde av samfunnet 2020,
  • føringer fra regjeringen,
  • presentasjon av de fire satsningsområdene,
  • en drøfting av handlingsrommet satt opp mot sammenlignbare institusjoners strategier.

Til slutt presenteres Fase 2 av strategiprosessen og forslag til tverrgående tema som løftes inn i denne fasen.

  • presenteres det her … presentasjon
  • med bakgrunn i kartlegging og analyser gjort i Fase 1 av strategiprosessen, presenteres det her … en drøfting av handlingsrommet satt opp mot sammenlignbare institusjoners strategier.

Hvorfor skrive så inderlig tungt?

Fordommer og kunnskapsløshet

Kunnskap, kritisk refleksjon, kildekritikk, vitenskapelig metode og meningsutveksling er  kjerneverdier for høyere utdanning og forskning. Dette er i tillegg verdier som skaper motvekt mot fordommer og kunnskapsløshet som kan ende i frykt og hat.

Jeg skjønner hva setningene prøver å uttrykke, men presisjonen er for lav.

  • Kunnskap er ikke en verdi – den har en verdi
  • Kildekritikk er ikke en verdi – det er en metode.
  • En kildekritisk holdning er verdifull – ikke minst når man siterer Kunnskapsdepartementet og EU.
  • En åpenhet for, eller en vilje til, (saklig) meningsutveksling er en viktig verdi i dagliglivet og i læringsmiljøer.
  • Det sentrale i forskningskulturen er ikke å utveksle meninger, men å argumentere kritisk ut fra faglig begrunnede argumenter resultater

En utdannings- og forskningssektor av høy kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for utvikling  av kunnskapssamfunnet.

  • Ordet kunnskapssamfunn blir mye brukt.
  • Skal styret ta stilling til dette begrepet? Kritisk refleksjon er jo en kjerneverdi for høyere utdanning.
  • I så fall: hvordan vurderer styret overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn?
  • Hva betrakter dere som de viktigste endringskreftene?
  • Hva bør HiOA forberede seg på på grunn av disse endringene?

Og egenarten er …?

Kunnskapsdepartementet har satt overordnede sektormål med vekt på samfunnets behov og institusjonens egenart.

  • Har Kunnskapsdepartementet dyp og sikker kunnskap om framtida?
  • Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Har vi vurderinger som avviker fra departementets?
  • Hvorfor eller hvorfor ikke?

Utdanningssystemet spiller en avgjørende rolle for å medvirke til sosial utjevning og like muligheter  for alle uavhengig av sosial bakgrunn.

  • I de fleste land spiller utdanningssystemene en avgjørende rolle for å opprettholde sosiale og økonomiske forskjeller (Bourdieu).
  • Intet land i verden har klart å gi alle barn like muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Det betyr jo det klasseløse samfunn …
  • Jeg aksepterer at utdanningssystemet bidro til utjevning etter krigen
  • I kunnskapsøkonomien er ulikhetene på vei tilbake pga. globaliseringen og masseutdanningen – f.eks. via universitetsrangeringene og konkurransen om “de beste” studentene og lærerne.
  • Hva tenker styret om dette?

Profesjon, disiplin eller forvaltning?

Flere rapporter fra Nasjonalt organ for akkreditering av utdanning peker på behovet for å styrke arbeidet med kvaliteten i ulike utdanninger. Det er de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å heve kvaliteten, som organisering og ledelse av utdanningene, forskningskvalitet, kompetanse til fagpersonalet og samarbeid med arbeidslivet.

  • Høyskolen har – ser det ut til – gjennomført en rekke tiltak for å heve det staten og forvaltningen definerer som kvalitet.
  • Men det er lett å sikre kvaliteten hvis man selv bestemmer hvordan den skal måles og forstås.
  • Et gjennomgående trekk ved disse tiltakene at de reduserer fagmiljøenes og profesjonenes innflytelse.

Jeg har selv konsentrert meg om å påpeke at tellekantene er et primitivt og vaklevorent mål for faglig kvalitet.  Staten selv aksepterer at systemet ikke kan brukes i kunstfagene – de bygger på andre verdier, praksiser og fellesskap. Tellekantsystemet er ubalansert målstyring.

De som leder våre profesjoner bør si det samme: profesjonell yrkesutøvelse kan benytte – men er ikke grunnleggende forankret i – akademisk forskning.  Vi bygger på de kyndige eksperters erfaringskunnskap (ti tusen timer eller mer) – ikke på de dyktige doktoranders ferdigheter i akademisk prosjektarbeid og fagfellevurdert forfatterskap (ti tusen timer eller mer).

  • Det er nok å spørre de som underviser på universitetene og høyskolene: i hvilken grad bygger din pedagogiske praksis på pedagogisk forskning?

De to veiene til kunnskap kan forenes – men da må det faktisk gjøres og ikke bare påstås. Den dobbelte kompetansen krever femten tusen timer eller mer.

Kunnskapstriangulering

Forskingsinnsats er både en forutsetning og et virkemiddel for å møte de globale utfordringene, for å utvikle velferdssamfunnet og for at vi skal ha et framtidsrettet og nyskapende næringsliv.

Jeg vil heller si: kunnskapsbasert innovasjon er både en forutsetning og et virkemiddel for å møte  de globale utfordringene, for å utvikle velferdssamfunnet og for at vi skal ha et framtidsrettet og  nyskapende næringsliv. Forskning uten innovasjon gir innsikt uten handling og kunnskap uten inntekter. Motoren brummer, men bilen står stille.

EU har pekt ut kunnskapstriangelet forskning, utdanning og innovasjon som nøkkeldrivere for  økonomisk vekst og konkurranseevne. Universitet og høgskoler er sentrale aktører for å videreutvikle samspillet i dette kunnskapstriangelet for å skape bedre kunnskapsoverføring til samfunnet.

Hvorfor har EU innført begrepet kunnskapstriangel?

Min tese: satsingen på forskning førte ikke til de forventede økonomiske resultater. Fagfolk og miljøer nøyde seg med å forske (som er en ganske behagelig aktivitet når du har lært håndgrepene) og gikk ikke inn i det langt mer strevsomme arbeidet med å forandre og fornye den praktiske verden.

Slik var det også ved HiO: selv om publiseringspoengene skjøt i været, sto innovasjonen på stedet hvil.  Historien til vår framragende professor Mark Burgess var typisk, men ikke enestående. Forsøk på å “videreutvikle samspillet” ble neglisjert og blokkert.  Har dette forandret seg i 2012? Det er lov å håpe, men jeg tror det når jeg ser det.

Vi har hittil vært en sentral ikke-aktør i det europeiske kunnskapstriangel.

Jo verre, jo bedre

Norge trekker fram helse- og omsorgssektoren som et eksempel på en sektor som har stort potensiale for innovasjon.

  • “Å ha et enormt forbedringspotensiale” høres bedre ut enn “å ligge langt tilbake.”
  • I boligmarkedet kalles de mest nedslitte leilghetene for oppussingsobjekter.

Videre understrekes utdanningens rolle i forhold til å utvikle kreativitet, entreprenørskap og økonomisk vekst, og at dette bør inngå i et nytt program.

Jeg har ikke noe mot ekstra penger. Men kreativitet og entreprenørskap er først og fremst et spørsmål om å få lov til å være litt kreativ og markedsorientert. Det koster ikke så mye penger å slippe bølingen ut av fjøset.

Norge står i en særstilling og kan snu  problemer til muligheter ved å investere og stimulere til mer forskning og innovasjon i bred  forstand. En ny forskningsmelding må legge til rette for å skape mer dynamikk og sterkere  integrasjon mellom aktivitetene innen utdanning, forskning og innovasjon.

  • Forskning og innovasjon i bred forstand er ikke tellekanter.
  • Forskning i innsnevret forstand er tellekanter.
  • Vi kan mislike musikken, men danser likefullt

Det er behov for å øke samspillet og bedre kontaktflaten mellom høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og relevante samfunnsaktører.

  • Hvordan bedrer man en kontaktflate? Bør den pusses eller oljes?

Det høres så lett ut

Gjennom publisering og kommersialisering skal forskningsresultatene bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer, utvikle nye produkter og videreutvikle forskningen og den  forskningsbaserte undervisningen.

  • De nye taktene trer tydelig fram: kommersialisering blir nevnt i samme åndedrag som publisering.

Setningen prøver å si svært mye i få ord. Hvis jeg dekomponerer den, får jeg åtte utsagn:

  1. publisering av – forskningsresultater –  skal løse konkrete samfunnsutfordringer.
    Lite sannsynlig
  2. publisering skal utvikle nye produkter
    Lite sannsynlig
  3. publisering skal videreutvikle forskningen
    Tautologi: forskning forutsetter publisering
  4. publisering skal videreutvikle den forskningsbaserte undervisningen
    Begrepet forskningsbasert undervisning er så ullent at utsagnet ikke kan vurderes
  5. kommersialisering – av forskningsresultater – skal løse konkrete samfunnsutfordringer
    Aktuelt og sannsynlig. Vellykket kommersialisering forutsetter reell etterspørsel
  6. kommersialisering skal utvikle nye produkter
    Tautologi: kommersialisering innebærer utvikling av nye produkter og tjenester
  7. kommersialisering skal videreutvikle forskningen
    Kan skje i noen felt, spesielt innenfor teknikk, naturvitenskap og medisin
  8. kommersialisering skal videreutvikle den forskningsbaserte undervisningen.
    Begrepet forskningsbasert undervisning er så ullent at utsagnet ikke kan vurderes

Setningen koker ned til to interessante utsagn:

  • at kommersialisering kan bidra til å løse relle problemer i praksisfeltet eller samfunnet
  • at kommersialisering kan føre til økt forskningsvirksomhet
  • er det dette styret skal vedta?

Den økte forskningen kan være nødvendig for å føre en oppfinnelse fram til markedet – og vil ofte ta flere eller mange år. Den kan også, i en senere fase, springe ut av behovet for å lage nye versjoner av produkter og tjenester.

BOA som indikator

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er et viktig virkemiddel og en god indikator på omfanget av høgskolenes samhandling med samfunns- og næringsliv.

Diskutert tidligere, se

Soloppgang

I følge høyskolens nettsider starter møtet på tirsdag kl. 1200 – på ukjent sted.

  • Styret behandler sak utarbeidet på grunnlag av kartleggings- og analysearbeidet.

Det er ellers påfallende at styret blir bedt om å ta stilling til noe som er så bredt og vagt at det knapt kan kalles et vedtak. Beslutningene har ingen synlige konsekvenser. Høyskolens styre kunne like gjerne vedta at solen bør stå opp til riktig tid.

De som er for soloppgang, viser det ved stemmetegn …

Ressurser

Plinius

Advertisements

5 kommentarer »

  1. å argumentere ut fra argumenter. .. 🙂

    Kommentar av Helge — søndag, februar 26, 2012 @ 5:00 pm

  2. […] P 34/12: Tydelig profil. Omgitt av tåke … […]

    Tilbakeping av P 35/12: Det nye forvaltningsspråket « Plinius — mandag, februar 27, 2012 @ 10:57 am

  3. […] P 34/12: Tydelig profil. Omgitt av tåke … […]

    Tilbakeping av P 42/12: Dialog og svada « Plinius — søndag, mars 18, 2012 @ 2:39 pm

  4. […] P 34/12: Tydelig profil. Omgitt av tåke … […]

    Tilbakeping av P 58/12: Ambassadør eller borger « Plinius — mandag, september 17, 2012 @ 11:52 am

  5. […] P 34/12: Tydelig profil. Omgitt av tåke … […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:03 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: