Plinius

torsdag, mars 1, 2012

P 37/12: Fusjonen faller

Filed under: debatt — plinius @ 12:37 am

Forskningsinstituttene AFI og NOVA blir ikke en del av Høgskolen i Oslo og Akershus.

I hvert fall ikke i denne runden. Hva som skjer i 2013 eller senere, er det umulig å gjette seg til. Men usikkerheten og uviljen mot et hastig bryllup er nå så stor at de opprinnelige planene må skrinlegges. Ingen har sagt dette offisielt, men kommentarer fra folk i ledelsen forteller sitt.

Usikkerheten rundt AFI/NOVA henger sammen med mangelen på åpen debatt. Vi skal få en uavhengig nettavis i løpet av 2012. Det vedtok høyskolens styre på tirsdag. I mellomtida må den «opplyste offentlige samtalen» finne andre kanaler.

Frøysnes i farta

Høyskoledirektør Åsulv Frøysnes var trolig den som startet prosessen med å kontakte instituttene i Oslo-området. HiO fikk positiv respons fra to institutter – og startet å utrede spørsmålet. Utredningen som ble lagt fram høsten 2011, der alle i utvalget unntatt en anbefaler fusjon, holder god kvalitet. Særutalelsen til Forskerforbundets representant Erik Døving er også god og grundig. Det har vært viktig i debatten.

Forslaget falt på stengrunn. Det verken HiO eller HiOA sørget for, var å åpne for en politisk prosess parallelt med den administrative.  Fusjonen ble presentert for et personale som hadde hendene fulle med å forholde seg til den nye høyskolen og den nye fakultets- og instituttstrukturen. Dersom ledelsen hadde lyttet og sondert grundigere underveis, ville ideen om et oppdragsfakultet neppe sett dagens lys. Det sies nå åpent. Det koster å kutte den frie debatten …

Da vi giftet oss med Akershus fikk HiOs gamle ledere realisert sitt gamle mål om fire store fakulteter. Direktørens drøm om et femte fakultet  var dødfødt. Saken var ikke forberedt politisk og vant ikke gjenklang i fagmiljøene. Forslaget er i realiteten trukket flere skritt tilbake. Det som nå antydes er en senterordning, på linje med SPS – men med hundre heller enn 40 forskere, en gang i 2013. De som fortsatt støtter forslaget vil be styret fatte et prinsippvedtak om tettere samarbeid, uten umiddelbare konsekvenser. Det er jo von i hangande snøre …

Makt og tillit

Jeg tror heller ikke dette lar seg realisere. Av de fire fakultetene er det bare SAM som med sikkerhet vil stille seg positivt. Innad i SAM er det likevel betydelig motstand, blant annet ved mitt eget institutt (ABI). Men høringsutalelsen skrives av tilhengere og vil nok bære preg av det – innenfor sømmelige grenser.

Dette er politics as usual – fra toppensom bør møtes med politics as usual – fra grasrota

Stemningen i HF er klart negativ. Det samme gjelder LUI. Her er dekanen utvetydig mot – i åpne fora. Hva det fjerde fakultetet mener, er ukjent. Rektoratet har heller ikke flagget sin støtte. Mange sitter på gjerdet og venter – for ikke å havne på taperens side.

Forskerforbundet er den tyngste fagforeningen – og støtter ikke forslaget. Også de andre foreningene er skeptiske.  Jo hardere administrasjonen kjører dette løpet, jo mindre blir den personlige tilliten. Det er lovlig å utnytte styringsretten, men ikke nødvendigvis lurt. Norske kunnskapsorganisasjoner kan ikke manøvreres som maskinbyråkratier. Tilhengerne må ha håpet å administrere saken gjennom systemet. I stedet har de vekket en prinsippdebatt om høyskolens totale strategi.

Stemninger teller

Holdningen på Kjeller er negativ, blant annet fordi AFI og NOVA ville legge beslag på (frigjorte) arealer som enkelte fagmiljøer i Akershus kunne tenke seg til eget bruk. Det er tungvint med delte institutter …

Stemningen i de to instituttene er heller ikke udelt positiv. Ledelsen i NOVA har begynt å presse på – den ønsker en rask avgjørelse. Det er fullt forståelig.  Men administrative vedtak kan være så korrekte de vil.  De fleste fagmiljøene ved HiOA kjenner ikke brura og misliker shot-gun marriages.

Det holder ikke med en lang og saksrettet utredning. De færreste leser slike tekster  frivillig. De går ikke på allmøter (såkalte) og drøvtygger ikke styrepapirer og IDF-referater. De skummer dagens nyheter på nettet (dersom de finnes) og lytter til folk de stoler på, enten de nå sitter i lederposisjoner eller ikke. Etter en stormende forlovelsestid med Akershus er interessen for å bringe inn nye partnere begrenset. Folk tenner ikke på nok et bryllup.

Institutter under press

Dessuten blir det stadig tydeligere – les Forskerforum – at instituttsektoren er under press. I vår egen oppdragsavdeling (Sosialforsk) har de ansatte et inntjeningskrav på 80%. Markedet flommer ikke over av oppdrag. Spenningen mellom oppdragsgivere – som vil ha politisk nyttige konklusjoner – og forskere – som vil levere faglig holdbare konklusjoner har økt.

Tora Aasland har advart oppdragsgiverne. De må respektere forskernes uavhengighet. Men presentasjonen av AFIs undersøkelse om faglig arbeidstid – som var bestilt av Kunnskapsdepartementet –  vitner om det motsatte. Oppdragsgiveren har lent seg på forfatterne

Det ser ut til at de tradisjonelle oppdragsgivere i større grad vil gjennomføre sine undersøkelser selv. Søker de større kontroll? Jeg kjenner ikke feltet godt nok til å si ja eller nei. Men jeg vet at de som er avhengige av markedet må ta hensyn til neste års lønn. Den kritiske og uavhengige forsker blir lovprist om søndagen og frosset ut resten av uka.

At instituttene har statlige grunnbevilgninger på hhv. 18% og 30% er korrekt. At disse garantert vil fortsette, tar jeg ikke for gitt før garantien ligger på bordet.

Instituttene vil tilføre høyskolen mange dyktige medarbeidere. Siden de stort sett skriver utredningrapporter, vil vi ikke få noen stor uttelling i publiseringspoeng. Oppdragsgiverne betaler ikke for akademiske artikler. Plinius mener i og for seg at rapportene kan være nyttigere enn artiklene. Men universitetsargumentet – at vi kan oppnå økt akademisk tyngde gjennom fusjonen – står svakere enn jeg trodde.

I sum: fusjon med HiOA er trolig i instituttenes langsiktige interesse. Sett fra høyskolens side er det alt for mye som er ukjent og usikkert. Mennesket er en sosial kropp – ikke et snakkende hode. Partene bør bli langt bedre kjent med hverandre før de, kanskje, kanskje, velger å hoppe i samme loppekasse.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: