Plinius

lørdag, mars 3, 2012

P 39/12: Harald Hårfagre klarte det

Filed under: debatt — plinius @ 12:13 pm

Den nye høyskolen prøver å styre sosiale og kulturelle prosesser ved enkle administrative grep. Det fører til at de ansatte faller av lasset.

Ledelsen har satt i gang et gigantisk møteapparat. Vedtak skal forankres på alle plan og nivåer.  Men den levende debatten om reelle valg mangler.

Sarte sjeler

Jeg vet at lederne selv ofte er uenige. Det er helt naturlig. To «gamle» høyskoler er slått sammen til en. Vi har en ny fakultets- og instituttstruktur. Det tautrekkes heftig om penger og plass. Våre nye direktører er neppe vant til høyskolens særegne tradisjoner og arbeidsformer. De korte profesjonsfagene vakler mellom teori og praksis. Skal de strebe oppover mot Akademia eller finne sin plass blant produksjonsarbeiderne i kunnskapsfabrikken? Her er det mange sarte sjeler og såre tær.

Når alt skal sluses gjennom formelle fora, blir høyskolen uinteressant både i et faglig og et politisk perspektiv. De viktige diskusjonene skjer jo likevel på bakrommet – ikke i offentlighetens lys. Identitet skapes ikke gjennom vedtak og formelle prosesser. Identiteter bygges gjennom samtaler, samarbeid og kamp – altså praktisk engasjement – rundt felles oppgaver og konflikter. Det er ikke nok å be om debatt – uten selv å delta. Når verten stadig inviterer til middagsselskap uten å møte opp, går gjestene lei.

Kaldt og vått

Også organisasjonseksperter vet dette – og driver teambygging på raftingturer og i snøhuler. Kaldt og vått skal det være. Jeg er ikke negativ til skidager og lunsjkonserter. Men det er det konfliktfylte fellesskapet rundt oppgaver som må løses, som bygger identitet – ikke hyggelige fritidsaktiviteter.

Filosofer leser Borgerlig offentlighet for å forstå identitetsbygging. Sosiologer og statsvitere leser Imagined communities. Mange HiO-folk liker Wenger og hans communities of practice. Noen brytekamper må til.

På styremøtet denne uka skulle styret avslutte første fase av strategiprosessen. Innledningen til den «store og viktige» debatten om strategi, fra en ung dame med mange lysark, var nærmest pinlig å overvære. Rundt bordet satt en grånende flokk med betydelig erfaring og kompetanse fra organisasjonslivet.

Ragnar Audunson skjønte knapt hva hun snakket om, sa han i sitt innlegg etterpå. Jeg må gi Ragnar rett – dette var en samling ledelsesfloskler.

Omdømmebygging

Styringsdokumentene sier mye om kommunikasjon og omdømmebygging, kvalitet og forankring. Men mye av den kommunikasjonen som faktisk skjer er klosset, uklar og amatørmessig. I høst fikk vi beskjed om at HiOA måtte prioritere informasjonen til studentene. Nå klager de høyt prioriterte studentene til Aftenposten over uoversiktlige nettsider.

At de ansatte er lavt prioritert framgår av fontstørrelsen på lenken som gjelder de tilsatte.  Hadde den vært ennå mindre, måtte vi brukt lupe. Vår presentasjon av HiOA som markedsaktør har jeg kommentert tidligere.

Høyskolen fjernet kommentarmuligheten 1. august – etter at den gamle kommunikasjonsdirektøren trakk seg (i protest?) og før den nye hadde startet.   Vårt viktigste felles debattforum forsvant. De svakhetene debatten hadde kunne vært korrigert med helt elementære grep. Nå dukker problemene opp i kanaler som ikke kan skrus av. Omdømmet har fått seg noen skikkelige kilevinker.

Dovregubbens hall

Etter å ha strupt den interne debatten står høyskolen laglig til for hogg.

Studentjournalistene skal ut i et beinhardt arbeidsmarked og trenger å markere seg tidlig. Det betyr å ta opp saker med konfliktpotensiale. Universitas vil bygge seg opp som stor og pågående studentavis. Jeg minnes Peer i Dovregubbens hall: den Gamle var fæl, men de unge er verre.

Hvor blir de mange lederne av? Hvem tar til motmæle mot usaklige angrep? Vi kontrollerer ikke den politiske dagsorden. Hvem går inn i de prinsippielle debattene om høyskole i stedet for universitet, om praksis i stedet for teori, om manglende innovasjon og sviktende relevans? Hven jobber politisk? Hvem står opp for HiOA som institusjon? Organisasjonskartet?

Og bare så det er sagt: vi vinner ikke politiske debatter ved å vifte med utredninger og referater. Det meste skjer på nettet, på nettets og de unges premisser. We’re not in Kansas anymore.

Kan noe gjøres?

Masse kan gjøres.

Vi mangler verken kompetanse eller arbeidskraft. Høyskolen flommer over av pedagoger, organisasjonsutviklere, sosiologer, medievitere, nettdesignere og journalister.  Men da må altså administrasjonen gi fra seg noe av kontrollen – og erkjenne at den har noe å lære av høyskolens egne fagfolk. Det er sikkert et vanskelig valg.

Ressurser

VEDLEGG

Kilde

Godkjente milepæl i strategiprosess

  • Skal HiOA spisse virksomheten i retning noe unikt? Eller er høgskolen allerede unik slik den er? Dette var blant spørsmålene som ble reist da styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus tirsdag diskuterte de foreløpige resultatene i strategiprosessen.

Skal jeg spisse blyanten eller bruke den som den er? Hva skjer hvis blyanten ikke vil spisses?

  • I debatten var det ulike oppfatninger av hvilket nivå strategidiskusjonen bør foregå på, og hva som bør være kjernen i diskusjonen og det videre arbeidet.

Etter første fase av strategidebatten vet vi fortsatt ikke hva vi skal snakke om og på hvilken måte ….

  • Flere fremholdt likevel profesjoner, praksis og forskningsoppgaver i tilknytning til dette som viktig.

Det er særs vanskelig å være uenig i den siste setningen.

Viktige vedtak

Etter en debatt der mange gode punkter ble tatt opp vedtok styret enstemmig:

  • å slutte seg til det strategiske grunnlaget som et utgangspunkt for det videre arbeidet med strategi 2020
  • å legge til grunn at strategiprosessen skal bidra til å tydeliggjøre HiOAs faglige profil og for å styrke den videre posisjoneringen av høyskolen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt
  • å be om at det initieres prosesser for å løfte sju tverrgående tema i det videre strategiarbeidet

Sjukanten

De sju tverrgående temaene er

  1. Profesjonskvalifisering
  2. HiOAs dannelsesprogram
  3. Urbanitet, interkulturalitet og mangfold
  4. Framtidsrettede arbeids-, lærings- og vurderingsformer – e-Campus
  5. Innovasjon
  6. Samhandling mellom fag og administrasjon
  7. HiOA – et godt studie- og arbeidssted

Vedtaket kan tolkes både konservativt og radikalt. Siden ledelsen legger vekt på konsensus, vil nok den forsiktige tolkningen bestemme det videre arbeid. Men det kan likevel være moro å se på den radikale varianten. Siden jeg jobber mye med innovasjon, velger jeg dette som tema.

Lett å si

Styret har altså vedtatt at

  1. Høyskolen skal være en tydelig samfunnsaktør og medvirke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskapning
  2. Høyskolen skal videreutvikle samspillet i … kunnskapstriangelet [utdanning, forskning, innovasjon] for å skape bedre kunnskapsoverføring til samfunnet.
  3. Samspillet mellom forskning og innovasjon/kommersialisering i bred forstand må styrkes
  4. Helse- og omsorgssektoren er en sektor med stort potensiale for innovasjon.

Vanskelig å gjøre

Da må toppledelsen engasjere fakultetene, der innovasjon i praksis blir neglisjert:

  1. Bidrags- og oppdragsforskning (BOA) er lavt prioritert av ledelsen på institusjons- og fakultetsnivå.
  2. Aktiviteten er ukoordinert, noe som hindrer kunnskapsspredning fra sterke miljøer til andre institutter og fakulteteter.
  3. Manglende interesse og for lav kapasitet både på institusjons- og fakultetsnivå
  4. Manglende vilje/evne til å ta økonomisk risiko blant annet som følge av frykt for svingninger i markedet
  5. Manglende insentivsystemer
  6. Manglende markedsføring og for sen utvikling av HiOAs hjemmesider.
  7. Sterke miljøer er nærmest usynlige på nettet.

Det er bare å gå igang ….

1 kommentar »

  1. Møteboka refererte møtet slik:

    Fra styret var det flere innspill til hva HiOA bør definere som unikt i en strategi for institusjonen. De store og brede miljøene ved lærerutdanninga og helsefagene ble trukket fram , jf stikkordene «helse, velferd, læring», samtidig som flere mente at strategien må heves over enkeltutdanninger. Mangfolds- og innovasjonsperspektivene ble omtalt, og koplingen til regionens brede nærings- og samfunnsliv.

    Utvikling av studie- og arbeidsstedet HiOA er en viktig premiss. Fornyelse av profesjonene og praksisnær forskning er helt sentrale tema å ta med til det videre arbeidet, og se an hva som kan være viktige perspektiver for HiOA i 2020. HiOA må derfor ha både «a vision» – et mål fram i tid – og «a mission», dvs. det man skal samle seg om og ha med seg som føring på vei mot målet.

    Rektor oppsummerte debatten og viste til at innspillene vil bli tatt med i det videre arbeidet. Det første vedtakspunktet ble deretter justert i samsvar med dette. Strategiplanen kommer til endelig behandling i styret i møtet 28. august.

    Enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

    Kommentar av plinius — fredag, mars 16, 2012 @ 8:43 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: