Plinius

fredag, september 14, 2012

P 53/12: Forskning eller innovasjon i sentrum?

Filed under: debatt, kunnskapsbasert praksis — plinius @ 4:45 pm

Ragnar Audunson og jeg er enige om mange ting. Men uenighet er mer spennende enn enighet. La meg derfor kommentere uenigheten, fra Bok og bibliotek nr. 2, 2012.

Jeg starter med  den sentrale motsetningen:

Tord Høivik … argumenterer … for at det som bør vektlegges er utviklingsarbeid, ikke forskning i tradisjonell akademisk forstand, og at forskningsmiljøene på feltet, for eksempel Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus, ikke må imitere universitetenes praksis med publisering i fagfellevurderte tidsskrift som sentralt kvalitetskriterium. Der er jeg – med noen viktige forbehold som jeg skal komme tilbake til – sikker på at han tar feil.

Dette er klar og forfriskende tale. Jeg ser fram til mer åpen faglig uenighet i norsk bibliotekdebatt.

Publisering i sentrum

Ragnar vil ha publisering i fagfellevurderte tidsskrifter som det sentrale kvalitetskriteriet for fagmiljøet ved bibliotekutdanningen i Oslo. Jeg vil legge større vekt på våre bidrag til utvikling og innovasjon i praksisfeltet.  Det betyr ikke at jeg er mot forskning. Det jeg frykter, er en forskning som løsrives fra praksis og som stjeler ressurser fra utviklingsarbeidet.

Behovet for mer forskning er jo umettelig, sett fra forskernes side.

Ragnar er ikke mot utviklingsarbeid. Han sier selv at profesjonsforskningens eksistensberettigelse ligger i at den skal bidra til å utvikle praksisfeltets handlingsrepertoar og kunnskapsgrunnlag. Men dette kravet er for svakt. Det hjelper ikke “å tenke det, ønske det, ville det med”. Skal forskningen gavne feltet, må det faktisk handles. Biblioteklærere og forskere tilhører profesjonen. Jeg ønsker at de tar et ansvar i kraft av sin tilhørighet.

Vi anviser: dere handler

Andreas Vårheim, som har arbeidet sammen med Ragnar på PLACE-prosjektet, er uenig i dette. Han vil ikke gi forskerne et innovasjonsansvar.

Forskning på praksisfeltet kan gi handlingsanvisninger, men det er bare ved at ansatte i profesjonene selv bearbeider forskningsresultater og handlingsanvisninger fra forskning, og slik gjør dem anvendbare i egen organisasjon at forskningsresultater blir til noe mer enn forskningsresultater. Innovasjoner i praksisfeltet er dessverre ikke direkte resultat av profesjonsforskere eller andre forskeres aktivitet.

 At forskning i prinsippet kan gi handlingsanvisninger hjelper lite. Noen konkrete mennesker må faktisk formulere forslagene  – og noen må faktisk prøve dem ut. Hvis forskerne gir anvisninger – og er villige til å diskutere dem – er noe oppnådd. Hvis forskerne deltar i utprøvingen, er atskillig mer oppnådd.

At innovasjoner i praksisfeltet ikke (kan) skyldes forskere er åpenbart galt.

Aksjonsforskning – sier Wikipedia – er en form for forskning som utføres ved at den som forsker er tett på virksomheten eller området det forskes på. Retningen står i motsetning til forskning der forskeren trer inn i et område som utenforstående. Formålet med aksjonsforskning er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning av forskningsområdet. Målet er å bidra til å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i en virkelig situasjon.

Veien er blokkert

I bibliotekfeltet er det et stort problem at kunnskap ikke fører til handling.

Vi vet f.eks. veldig mye om (det altfor lave) kvalitetsnivået i referansearbeidet (kunnskapsgrunnlag). Vi vet også hvordan kvaliteten kan økes (handlingsrepertoar).  I Norge har bibliotekmiljøet har hatt adgang til disse resultatene i minst femten år. Men kunnskapen og repertoaret har i liten grad ført til effektiv handling. Da hjelper det heller ikke å skrive artikler om referansekvalitet i tidsskrifter på nivå 2.

Veien fra kunnskap til handling er blokkert – av tradisjon, av treghet, av økonomi, av interesser.

Jeg tror Ragnar kan være enig i dette. I 2009 skrev han artikkelen Fra synsing til kunnskapsbasert praksis. Han sluttet med noen fyndige ord:

ABM-utvikling burde ta den oppgaven på bibliotekfeltet som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har på sitt felt: å initiere forskning og oppsummeringer av forskningsresultater som kan legge grunnlaget for kunnskapsbasert praksis. Hører du, Leikny Haga Indergaard?

Men intet skjedde. I mellomtida har ABM-utvikling blitt nedlagt og Leikny har blitt biblioteksjef i Bergen. Der har hun kanskje større muligheter til å drive utviklingsarbeid enn i direktoratet. Nå har Nasjonalbiblioteket overtatt stafettpinnen.

NB har heller ikke vist tegn til å ta et utviklingsansvar. Det er koplingen mellom forskning og praksis som mangler. Hvis giret står i fri, hjelper det ikke å tråkke på gasspedalen. Bilen står fortsatt stille. Bibliotekfag skiller seg derfor fra medisinen. Selv om kunnskapen foreligger, blir den ikke brukt.

Ressurser

Advertisements

2 kommentarer »

  1. […] P 53/12: Forskning eller innovasjon i sentrum? Debatt med Ragnar Audunson (1) […]

    Tilbakeping av P 24/13: Svak kontakt med praksis | Plinius — lørdag, juni 8, 2013 @ 11:25 am

  2. […] P 53/12: Forskning eller innovasjon i sentrum? Debatt med Ragnar Audunson (1) […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:03 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: