Plinius

lørdag, september 15, 2012

P 56/12: Tillit til forskning

Filed under: debatt, kunnskapsbasert praksis — plinius @ 9:26 am

Denne diskusjonen med Ragnar Audunson startet her. Plinius begynte å svare i går.

Fagfellesystemet er en gammel og viktig institusjon i Akademia. Men Ragnars beskrivelse er nok i overkant rosenrød.

  • Publisering i fagfellevurderte tidsskrift blir … en viktig garanti for at forskningen er metodisk holdbar, at bruken av teori er fornuftig, at forskerne faktisk har grunnlag for å trekke de konklusjonene de trekker osv.
  • Det er den prosessen som gjør at vi kan [ha] noenlunde tillit til forskningen.

En tidligere redaktør av The Lancet skriver:

The mistake, of course, is to have thought that peer review was any more than a crude means of discovering the acceptability—not the validity—of a new finding. …  we know that the system of peer review is biased, unjust, unaccountable, incomplete, easily fixed, often insulting, usually ignorant, occasionally foolish, and frequently wrong

En av arrangørene av the International Congress on Peer Review and Biomedical Publication (Drummond Rennie) sier noe tilsvarende:

There seems to be no study too fragmented, no hypothesis too trivial, no literature too biased or too egotistical, no design too warped, no methodology too bungled, no presentation of results too inaccurate, too obscure, and too contradictory, no analysis too self-serving, no argument too circular, no conclusions too trifling or too unjustified, and no grammar and syntax too offensive for a paper to end up in print.

Forskere, fagfolk og praktikere

Det jeg argumenterer for er både et tettere samarbeid og dristigere samtaler med praktikerne. Skal vi snakke sammen, må fagfolkene “utenfor biblioteket” forholde seg til praktikernes opplevde problemer. Samtidig bør vi diskutere andre måter å forstå dagens situasjon på.

Forskningsstrategier som springer ut av praksis og som fører til endringer i praksis, har jeg ingen problemer med å støtte. PLACE-prosjektet har mange gode egenskaper. Det er mer risikabelt å nevne prosjekter (og dermed personer) som – slik jeg ser det – svever høyt i den blå luft.

Jeg får heller gå utenlands, til det som nå heter Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling. Her har professor Trine Schreiber (nr. 2/3, 2011) en artikkel om “Informationskompetence. Set ud fra to forskellige praksisteorier”.

I et akademisk perspektiv har jeg har ingen ting å utsette på artikkelen. Den er godt forankret i tidligere litteratur, grundig og velskrevet. Men jeg skjønner ikke hvordan den kan hjelpe bibliotekarer og biblioteklærere til å forbedre sin informasjonspraksis.

  • I de senere år er praksisteorier blevet anvendt indenfor undersøgelser og analyser af informationskompetence.
  • Teorierne er dog indbyrdes forskellige og vil derfor have forskellige implikationer for analyser af informationskompetence. …
  • Det er artiklens formål at sammenligne to praksisteorier, nemlig Theodore Schatzki´s og Etienne Wenger´s teorier med hensyn til hvad de indebærer for et emne som informationskompetence.
  • Artiklen konkluderer at det for begge teorier er vanskeligt at planlægge en ændring i en informationspraksis eller i et informationskompetencesystem.
  • Forandringer er nemlig konstitueret af enten netværket af praksisser eller af praksisfællesskabets meningsforhandlinger.

Sammendraget sier rett og slett: forandring er vanskelig.

Ressurser

VEDLEGG

Unngå de abstrakte teorier …

For det femte er det en målsætning for praksisteorierne at forsøge at undgå de store abstrakte teorier.

De forsøger at fastholde en konkrethed i deres tilgang til både handling og individ. De har som antydet en kritik af teorier, der tager udgangspunkt i individer som en selvstændig størrelse hævet op over det materielle og handlingsmæssige niveau. Denne teoretiske tilgang er af Schatzki under et benævnt som ´individualisme´ (Schatzki, 2000a).

Omvendt har de også en kritik af de teorier som anser at overordnede samfundsinstanser styrer individerne og deres handlinger. Her kan nævnes teorier, der anser at diskurser eller sociale systemer styrer handlingsniveauet. De intenderer således at få alle sociale fænomener og alt der omhandler antydninger af en generel social orden ned på niveauet af de konkrete praksisser.

Der er komponenter eller aspekter i mikroniveauets praksisprocesser, der er medansvarlige for den orden der skabes på makroniveau. Derfor er det også væsentlig ´at se ind´ i denne form for mikroprocesser og vurdere hvad der her sker af processer, der er medkonstituerende for dannelsen, reproduktionen og også transformationen af sociale fænomener som viden, normer, kompetencer, redskabers perspektiver, kropslige procedurer m.m og på længere sigt institutioner, kulturer og samfund. (s. 97).

Trine Schreiber

4 kommentarer »

  1. Deng Xiopeng, statsleiar i Kina sa eingong: Det spelar inga rolle om katten er svart eller kvit så lenge den fangar mus. Biblioteksutdanninga må realitetsorientere seg, få eit klårt målbilete, og organisere seg etter det. Så enkelt er det. Det er jo fleire på HiO som har solid kontakt med dette målbiletet så det skulle ikkje vere så vanskeleg. Når det gjeld teljekantar og fagfellevurdering så har jo målbilete forandra seg totalt etter internett kom til, men det ser ikkje dei som har vorte ståande att i den trykte tradisjonen.

    Når det gjeld teljekantar og fagfellevurdering så er det mykje snusfornuft ute og går synes eg. Det nyttar ikkje å sitje som ein skolastikar å utleie smarte tankar frå aksiomer her, fakt og empiri må til, og då vert alt temmeleg lite attraktivt for «lyriske sjæle» for å seie det med Zappfe.

    Teljekantsystemet er fanga i same catch 22 som kopisperrer: ein må gi frå seg nøkkelen til kontrollen av systemet for å få solgt varen, og så prøvar ein å skjule korleis nøkkelen fungerar, men med det resultatet at den ikkje eingong fungerar som ein fartsdempar. Øyvind Østerud ser ut til å ha latt seg lure av denne kopisperre-illusjonen innanfor teljekantar der han skriv: «Vi mener at det vil være en langt bedre løsning å forenkle publiseringsindikatoren til ett nivå. Da slipper en alle dragkampene og manøvrene for å flytte tidsskrifter mellom nivåene. En unngår illusjonen av at indikatoren måler kvalitet.»
    http://morgenbladet.no/ideer/2012/forvridde_forskningsmal#.UFQ3YJajN8E

    Dette er fundamentalt feil slik eg har forstått det: Løysinga ligg i å ha så mange og så kompliserte kvalitetsindikatorar at dei ikkje lenger fungerar som incentiv-retningslinjer men som likevel målar kvalitet. Ei konkurranse som stadig skiftar reglar med andre ord slik at dei som har «bola» seg for ein hundremeter kan risikere å få tildelt marathon som si grein. Altså, ikkje forenkle men forvanske. Forskningsindikatorar må me ha uansett. Østerud har rett i at kun djubdelesing er det som fungerar til sjuande og sist.

    Håvard Hegre sitt svar til Marit Slotnæs, Morgenbladet 6. september «Hvor finner vi «det nye presteskapet»? «er interessant i sine solide feilskjær. For eksempel så skriver han: «Det er ikke så rart at det er slik. Publikasjon i de mest anerkjente tidsskriftene gir prestisje så forskere sender sine beste arbeider dit. Dermed kommer flere virkelige gode artikler på trykk her.» Dette er typisk reduksjonistisk skrivebordssynsing som er feil. På grunn av at såkalte «gjennombrudd» vert hefta av overoptimisme så finn ein faktisk ein større andel falsifiserte artiklar i dei mest kjende tidsskrifta. Dei verkeleg godbitane er rett og slett vanskelegare å finne enn Hegre gir inntrykk av.

    http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvor_finner_vi_det_nye_presteskapet#.UFQ8CJajN8E

    Faktisk så er Audunsson, Østerud, Hegre, Slotnæs gode døme på at rennomerte tidsskrifter ikkje nødvendigvis er gode stader for å orientere seg. Nature og Science har ikkje dei mest interessante artiklane om fagfellevurdering eller teljekantar så vidt eg veit. Då må ein ut i bloggosfæren der desse forskarane neppe brukar så mykje tid, til dømes denne http://michaelnielsen.org/blog/three-myths-about-scientific-peer-review/

    Mangelen på orientering ser du tydeleg også utifrå dei perspektiva dei diskuterar utifrå. Til dømes presteskap-perspektivet er ein gammal problemstilling, typisk tilbakeskodande og irrelevant etter mitt syn, og typisk så er altmetrics temaer heilt fråverande, også nye fagfellevurderingsmodellar slik escience tek mål av seg å vere ein utfordrar til Nature er fråverande. Ergo, les du Nature og ikkje eScience, så er det ikkje så rart at ein ikkje kjem over noko spanande innan fagfellevurdering, dette er jo konkurranseparameter nummer ein for dei tradisjonelle forlaga. Dei lever jo av det tradisjonelle.

    Slotnæs, Østerud, Hegre er på villspor, og det er heilt typisk i desse raske teknologiske skifta no til dags. Røynslene betyr meir enn me trur for vår oppfatning av omverda. Skilnaden på dei som har OPPLEVD krigen, og dei som ikkje har det er like stor som mellom dei som har hoppa ut i den digitale kulpen og dei som har vorte ståande att på land. Identifiserar ein seg ikkje som medlem av denne nye «digitale kulturen» så vil ein aldri heilt forstå det mentale landskapet som finst for desse.

    Kommentar av Pål M. Lykkja — lørdag, september 15, 2012 @ 11:24 am

  2. […] P 56/12: Tillit til forskning. Debatt med Ragnar Audunson (4) […]

    Tilbakeping av P 53/12: Forskning eller innovasjon i sentrum? « Plinius — søndag, oktober 7, 2012 @ 9:46 pm

  3. […] P 56/12: Tillit til forskning. Debatt med Ragnar Audunson (4) […]

    Tilbakeping av P 24/13: Svak kontakt med praksis | Plinius — lørdag, juni 8, 2013 @ 11:12 am

  4. […] P 56/12: Tillit til forskning. Debatt med Ragnar Audunson (4) […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 3:03 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: