Plinius

torsdag, oktober 11, 2012

P 70/12: Rød murstein

Filed under: debatt — plinius @ 8:51 pm

En rød murstein har landet på nattbordet.

Dannelse. Tenkning. Modning. Refleksjon. er en bok på 840 sider. Den er redigert av Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO,  og filosofen Gorana Ognjenovic.

Å si redigert er litt overdrevet. Løst sammentråklet er mer dekkende. Tora Aasland har skrevet ett av de to forordene. Hun sier at dannelsesbegrepet har mange fasetter og siterer Allan Bloom: «Det foreligger ingen visjon, heller ikke konkurrerende visjoner, om hva et dannet menneske er».  

  • – Om det ikke foreligger en enhetlig visjon, finnes det derimot et mylder av visjoner eller betraktninger om hva dannelse skal bety i og for vår tid.  Folk prater om dannelse i vilden sky.
  • – Denne antologien bringer et flerstemt og betydningsfullt bidrag til dannelsesdebatten. For meg virker koret ustemt heller enn flerstemt.  Alle snakker  i munnen på hverandre.
  • – Fra Aristoteles’ tid har man debattert forholdet mellom individets personlighetsutvikling og fellesskapets avhengighet av kunnskap og moral. Allerede de gamle grekere diskuterte om slavene hadde slavesjel – og om kvinnen hadde sjel overhodet.
  • – Alle tider har tilført ideer til dannelsesdebatten.   Det er nok å nevne goterne, vandalene, vikingene og mongolene …

Er boka betydningsfull? Jeg fikk den i hvert fall til kraftig nedsatt pris. Boka ble utgitt i fjor. Det lover ikke godt.

Bort fra Bologna

Men Aaslands bidrag var et hastig forord. For å teste bokas betydning, har jeg lest Bernt Hagtvets eget bidrag (s. 22-36): Kunnskap og allmenndannelse for er nytt århundre. Hvordan kan vi gjøre norsk universiteter og høyskoler bedre i globaliseringens tidsalder?

Hagtvets posisjon er grei nok. Han er motstander av Bologna-prosessen og dens perspektiv på samfunnet, på universitetene og på vitenskapen. Jan Reinert Karlsen, som leder Dannelsesutvalget ved Universitetet i Bergen., sier det samme. Karlsen ønsker å foreslå tiltak som evner å utfordre Bologna-prosessens innsnevring av den akademiske dannelse.

Mange av bokas bidrag er drøftinger, overveielser, begrepsanalyser og andre former for akademisk prat. Hagtvet er mer konkret. Han har sju forslag til handling  (s. 32-35)

  1. Gjeninnfør fireårig BA-grad slik den er i USA og i «honours»-systemet bl.a. i Skottland
  2. Konstruer den fireårige graden etter en liberal arts modell, med Yale og Harvard som eksempler
  3. Gjeninnfør et helt førstesemester med forberedende prøver etter Arne Næss’ ex.phil.-modell
  4. Graduate school og bedre doktorgradsundervisning
  5. Krev mer av studentene
  6. Øk budsjettene og lag et fond for internasjonale impulser
  7. Kjøp studieplasser ute

Send more money

Alle forslagene har et felles fundament: de forutsetter mer penger fra staten. Masse penger.

Selv forslag nummer fem dreier seg ikke om å stille krav her og nå, men om å ansette flere lærere, slik at studentene kan følges bedre opp med kollokvier, seminarer og veiledning.

Jeg våger å spå at Høgskolen i Oslo og Akershus ikke kommer til å innføre en fireårig bachelor, basert på liberal arts,  med Yale og Harvard som modell, på denne siden av 2050. Det er langt mer sannsynlig at Yale og Harvard vil forlate modellen – og heller bruke sine kjente navn til å etablere seg som globale merkevarer.  De er i full gang med å posisjonere seg:

  • After a whirlwind nine months that has witnessed a rapid rebirth of online education at elite U.S. universities in the form of massively open online courses, or MOOCs, Harvard University threw its hat into the ring Wednesday — along with the largest investment yet in technology aimed at bringing interactive online education to hundreds of thousands of students at a time, free. Kilde
  • MIT, Berkeley and Yale University for years have offered free course materials and video-recorded lectures via “open courseware” clearinghouses, but never gave those who learned from the materials the opportunity to prove their chops and earn tangible recognition for their diligence. Kilde

Luftangrep

Hagtvet hopper over alle kjedelige økonomiske vurderinger.

Han gjør ikke økonomien – den materielle knapphet – til et tema eller et problem. Han analyserer ikke aktørenes situasjon. De europeiske stater er ikke plutselig grepet av lyst etter å samordne sine tradisjonsrike universiteter. De handler under tvang.

  • – Et individ med Bildung, sier Ognjenovic (s. 824), er et menneske som har fått redskaper til å drive samfunnskritikk og som dermed kan utfordre sitt eget samfunn.

Det har ingen hensikt å angripe tunge politiske prosesser hvis man ikke kan legge fram reelle alternativer. Bologna er et europeisk svar på globaliseringen av produksjon, handel og høyere utdanning. Den som skal utfordre den norske stat, bør stille med tyngre våpen enn ballonger.

Å be staten om penger koster ingen ting. Vi kan kritisere tendenser og diskutere begreper til vi blir blå i fjeset. Å demonstrere gjennom egen praksis – f.eks. ved å stille økte krav til egne studenter – ville vært mer overbevisende. Den reelle motstanden mot en annen kurs blir først synlig når argumentene tar form av handling.

Ressurser

VEDLEGG

Gjelder de sju forslagene all høyere utdanning eller bare universitetene? Språkbruken vakler noe:

Både universitet og høyskoler

  • Hvor mye av nasjonale tradisjoner innen universitets- og høyskolesystemet skal bevares? (23)
  • Denne boka tar sikte på å bidra til … en debatt hvordan vi kan løfte universitetene og høyskolene inn i en mer intellektuelt intens hverdag (24)

Bare universitetene

  • En debatt om universitetene ruller over den nord-atlantiske verden (22)
  • [Debatten] handler om truslene mot universitetenes autonomi fra folk som vil redusere universitetene til primært økonomiske lokomotiver og yrkesskoler (23)

Men han lander på en bred platform

  • Vi skal også være konstruktive og på slutten komme med konkrete forslag som kan gjøre norske universiteter og høyskoler bedre (24)

2 kommentarer »

  1. Liker det du skriver, spesielt enig med at det trengs flere lerere og bedre oppfølging under studier. A. Rasmussen.

    Kommentar av Anya Rasmussen — onsdag, oktober 17, 2012 @ 6:24 pm

  2. […] P 70/12: Rød murstein. Dannelse blir dyrt for staten […]

    Tilbakeping av P 50/13: Dannelse ved HiOA | Plinius — lørdag, oktober 19, 2013 @ 1:54 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: