Plinius

søndag, oktober 21, 2012

P 71/12: Dyktig og lukket

Filed under: debatt, fagbibliotek, statistikk — plinius @ 2:10 pm

Fagbibliotekene mister folk år for år.

På ti år har de tapt tre hundre årsverk, eller seksten prosent av personalet. Sektorvis ser endringen slik ut:

  • Alle fagbibliotek ned seksten prosent
  • UH-bibliotek ned tjuefem prosent
  • Spesialbibliotek ned tjuesju prosent
  • Nasjonalbiblioteket opp trettitre prosent

Den eneste aktøren som har klart seg bra er Nasjonalbiblioteket. Hva er hemmeligheten?

Nasjonalbiblioteket

Et lite antall høyt prioriterte målsettinger, bevisst markedsføring, tett kontakt med politiske miljøer og en knallhard lederstil er nok deler av svaret. Det er mye å ta lærdom av, men svært vanskelig å få innsikt i hvordan organisasjonen egentlig fungerer. Dyktighet og lukkethet går hånd i hånd.

All min personlige kunnskap om NB fra det siste tiåret taler for at Morgenbladet har grunnleggende rett. Organisasjonskulturen og lederstilen er et problem. Jeg tror de fleste sentrale personer i bibliotekmiljøet kjenner til konfliktene. Jeg har aldri møtt noen som sier det motsatte. Men jeg kan jo ikke bevise det.

At lederne ikke kjenner seg igjen, tar jeg med fatning. Det gjorde heller ikke Kristin Berge i Kulturdepartementet.

[Det avdelingsdirektøren (Tesaker)  beskriver, har jeg aldri lagt merke til. Forøvrig diskuterer jeg ikke med mine ansatte i det offentlige rommet …]

Det gjelder å stoppe den offentlige debatten jo før, jo heller.  Alle vet hvem som styrer på kammerset. I det øyeblikk ledere i lukkede organisasjoner aksepterer at kommentarene er verd å diskutere, har jo organisasjonen begynt å åpne seg.

Åpenhet er lett å bevise

Det jeg kan håpe på er at noen med godt kjennskap til NB står fram og sier:

  • Morgenbladet tar grundig feil.
  • NB er en åpen og dialogorientert organisasjon
  • NB ønsker setter stor pris på livlig debatt om faglige spørsmål og strategier
  • NB ser gjerne at engasjerte fagfolk, både innenfor og utenfor organisasjonen, deltar.

Defensive svar er ikke et bevis på lukkethet – men peker nok i den retningen. I det gamle Tsjekkoslovakia var sensurens første bud: Du må aldri nevne at den finnes.

At en organisasjon er grunnleggende åpen er det derimot meget lett å bevise. Det er bare å vise seg åpen i sin daglige praksis.

Ressurser

Kjenner seg ikke igjen …

Kjenner seg faktisk igjen …

Plinius

VEDLEGG

For en slags forklaring, se for deg at du har dokumentert et forhold av graverende art. Du har all dokumentasjon, det finnes ikke rom for tvil. Du konfronterer så en politiker med fakta. Hva svarer vedkommende?

«Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen.»

Det svaret er magisk. Med de ordene slipper din motpart å si at «nei, du tar feil», eller enda verre «du lyver!», som ville medføre at vedkommende må påpeke og dokumentere feilen. I stedet skapes en kjærkommen tvetydighet, der den ene beskrivelsen oppfattes som like valid som den andre.

Spesielt. Morgenbladet

Kulturdepartementet
  • Statsminister Jens Stoltenberg ønsker ikke å kommentere saken. Han henviser til Kulturdepartementet.
  • Kulturminister Anniken Huitfeldt ønsker ikke å kommentere saken selv, men henviser til departementsråden, som har det administrative ansvaret i departementet.
  • Kristin Berge, departementsråd i Kulturdepartementet, sier via en SMS til Aftenposten.no at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen.
  • Aftenposten har sendt flere oppfølgingsspørsmål til departementsråden, som vi foreløpig ikke har fått svar på.

Tra-la-la og tiddeli bom …

Advertisements

1 kommentar »

  1. En god artikkel Tord

    – om mekanismer innen offentlig og antagelig privat sektor som fremelsker lojalitet og som ikke fremelsker kritiske synspunkter og alternative analyser. Dette skjer helt uavhengig av at ytringsfriheten hylles i alle leire som grunnlag for en god samfunnsutvikling samtidig som ytringsfriheten også er eller skal være en rettighet i vår del av verden

    Det er et paradoks

    Heldigvis har vi en fri presse og denne klarer av og til å avdekke problematiske forhold

    Egentlig skulle det som beskrives i Morgenbladet ha vært åpent tilgjengelig info for alle i et system hvor ytringsfriheten hylles og hvor selveste sjefen var nestleder i – ja nettopp «Ytringsfrihetskommisjonen». Men det som er kjent som selvsensur, fører til at det ikke blir offentlig debatt om denne store og viktige norske offentlige institusjonen noen steder:

    • Tidligere ledere som har sluttet tør ikke å stå fram
    • Fagforeningene i systemet tør ikke å stå fram
    • Enkeltpersoner tør ikke å stå fram

    Helt liknende utsagn om lederstilen til topplederen framkom jo i Morgenbladet i august 2005 med bakgrunn i erfaringene fra topplederens tid som direktør i NTNU. Kun en person turde å stå fram med kritikk offentlig. I Morgenbladets reportasje nå fra NB tør ingen å stå fram

    Grunn til å gjenta: Heldigvis har vi en fri presse og denne klarer av og tiil å avdekke problematiske forhold

    Takk Tord

    Frode Bakken

    Kommentar av Frode Bakken — søndag, oktober 21, 2012 @ 7:10 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: