Plinius

onsdag, oktober 31, 2012

P 76/12: Apparat og dialog

Filed under: debatt — plinius @ 2:07 pm

NB-debatten fortsetter.

Her svarer Plinius på et nytt innlegg fra biblioteknorges flittigeste debattant.

Hei Odd.

– Bildet av biblioteknorge som et forum der relativt få deltar, er misvisende. Når en liste med tre tusen abonnenter har tre tusen innlegg fra sju hundre ulike personer i løpet av et år, er dette helt usedvanlig høye tall. I 07-08 hadde biblioteklista to tusen innlegg. Museumslista, som har et større omland, hadde litt over ett hundre – se dokumentasjon.

Du etterlyser flere stemmer fra de tause.

Postlista har allerede mange deltakere fra grasrota. Mer spennende, synes jeg, er hva fagfeltets ledere mener om våre store og vanskelige strategiske spørsmål.

Meninger brytes

De digitale tidsskriftene har forandret fagbibliotekene til læringssentre. I neste runde blir de også dokumentprodusenter. E-bøkene vil (tipper jeg) transformere folkebibliotekene på tilsvarende måter. Papirbøkene blir et nisjeprodukt. Møte-, arbeids- og medieplassen består.

Jeg savner meningsbrytningen – som er en forutsetning for meningsdannelsen – rundt strategiske spørsmål.En strøm av internasjonale rapporter – mange av høy kvalitet – analyserer de store trendene. Men de som sitter i ledende bibliotekposisjoner (med utøvende makt) uttaler seg sjelden offentlig – da mener jeg på nettet – om sine egne fagpolitiske synspunkter eller om deres reaksjoner på de store diskusjonene i fagmiljøet utenfor Norge. Det blir mest informasjon og korreksjoner, med vårt eget lille land i sentrum.

Debatt og dialog

Poenget med ytringsfriheten er at den faktisk blir brukt.

Den lysende stjernen i horisonten er de saklige samtaler om felles anliggender fra en posisjon som «likestilt borger».  I praksis må vi tale atskillige avvik fra idealet om den fornuftige offentlige samtale.  Men de som glemmer stjernen, blir en del av byråkratiet, teknokratiet eller andre tilknappede styringsapparater.

Det er den offentlige debattens vilkår Plinius er mest opptatt av, enten det dreier seg om Kulturdepartementet, NB, Politiet, sykehusene (ventelistejuks) eller min egen høyskole. Rapporten etter 22. juli – og prosessen etter rapporten – avdekket problemer i store deler av det offisielle Norge.

Apparatene ønsker å jobbe i fred. De liker ikke debatt og unngår dialog. Hans Martin Fagerli har helt rett. Den som kritiserer åpent, skyter sin egen karriere i senk.  Lojaliteten spiser ytringsfriheten til frokost.

Jeg hører hva du sier …

De hører hva du sier – men bryr seg ikke om å svare. De kjenner seg ikke igjen i kritikken – og lar det være deres siste ord. Vi prøver å snakke med mennesker – og henvises til nærmeste informasjonsmedarbeider.

Diskusjonene tar de internt (slik at ingen kan lære noe av dem …).

I forhold til byråkratiseringen av demokratiet trenger vi NBs hjelp og støtte. Siden Nasjonalbiblioteket står i fremste rekke i kampen for ytringsfriheten, bør NB ha et spesielt ansvar for å håndtere spenningen mellom lukkethet og lojalitet, på den ene side, og åpenhet og demokratisk debatt på den andre.

Ansvaret blir ikke mindre av NBs stolte adresse: Henrik Ibsens gate 1.

MVH Plinius

Første del er også sendt til postlista

3 kommentarer »

  1. Här ett fint exempel från Sverige från 2009 där den svenske Justitieombudsmannen
    yttrat sig i ett ärende rörande lojalitet och åpenhet.

    http://www.jo.se/Page.aspx?MenuId=106&MainMenuId=106&Language=sv&ObjectClass=DynamX_SFS_Decision&Id=3886

    Klipp:

    Av utredningen har framkommit att Bengt H. i en artikel i tidningen framfört synpunkter på de uppgifter om utlåning som bibliotekschefen tidigare lämnat. Med anledning av vad han anfört i artikeln blev han uppkallad till förvaltningschefen Per-Olof Millberg som framförde att det var olämpligt och illojalt att kommentera artikeln i tidningen innan frågan hade diskuterats med bibliotekschefen i enskilt samtal eller i samband med ett möte. Förvaltningschefen påpekade också att han ansåg att agerandet påverkade förvaltningens verksamhet på ett negativt sätt.

    Bengt H. har således kritiserats av sin arbetsgivare, i detta fall representerad av förvaltningschefen Per-Olof Millberg, för att han i en tidningsartikel uttryckt sin uppfattning angående utlåningen på biblioteket. Per-Olof Millberg har genom detta agerande på ett flagrant sätt kränkt Bengt H:s yttrande- och meddelarfrihet.

    Remissvaret tyder på okunskap om gällande regler på yttrande- och meddelarfrihetens område. Det åligger nämnden, som ansvarig för verksamheten, att se till att erforderliga utbildningsinsatser vidtas.

    Ärendet avslutas med den allvarliga kritik som uttalats.

    Troligen en Pyrrhusseger för den modige bibliotekarien. Som vi säger i Sverige: Tala är silver, tiga är guld

    Jan

    Kommentar av Jan Szczepanski — onsdag, oktober 31, 2012 @ 9:57 pm

    • Flott eksempel på spenningen mellom ytringsfrihet og lojalitet i en – i utgangspunktet – svært liten sak. Men det er her den kulturelle kampen foregår, mellom demokratisk og byråkratisk væremåte. «The price of freedom is eternal vigilance», sier jo amerikanerne.

      Kommentar av plinius2 — fredag, november 2, 2012 @ 7:52 am

  2. Jeg tror at denne øredøvende tausheten og misforståtte lojaliteten er vel så karrierehemmende som karrierefremmende når folk skjønner at keiseren er sparsommelig kledd. Byråkratiet trenger jo ledere som kan å delta i offentlig debatt og da kan det neppe være noe sjakktrekk å framstå som lukket og passiv. Hans Martin Fagerli sine argumenter for at lederes fremste egenskaper er å bli enige med andre ledere er misforstått i denne sammenheng. Det at man har faglige debatter trenger jo ikke bety at man ikke har evnen til å inngå kompromisser? VI har nå i open access debatten sett det som ligner mer og mer på privat tyveri av offentlig verdier (Aron Schwartz og JSTOR) og “The high price is designed to maintain the barrier between academia and the outside world. Paywalls codify and commodify tacit elitism”, writes anthropologist Sarah Kendzior in Al Jazeera.
    http://www.antropologi.info/blog/anthropology/2012/academic-paywalls Dette er temmelig åpenbart når det enten er øredøvende taushet, endeløse person og prosedyrediskusjoner, eller argumenter som er så «way off» at man lurer på om man diskutere det samme.

    Jeg for min del tror at når nå Morgenbladets og Minervas journalister har fattet interesse så tror jeg det vil bli mye mindre spillerom for å operere med livsfjerne dogmer i biblioteksverden. Nå nytter det ikke å sitte taus lenger uten å risikere at maktgrunnlaget smuldrer opp. Den rare konsentrasjonene av makt hos Nasjonalbiblioteket vitner om noen litt rare forhold i kulturdepartementet og hos noen politikere. Kulturdepartementet er jo også tause som østers, og har vært det i mange år bortsett fra noe få konservative, nærmest arkaiske, utspill. Dette kommer til å bli en morsom farse som kan få noen interessante vendinger etterhvert som tiden går.

    Kommentar av Pål Lykkja — tirsdag, november 6, 2012 @ 12:55 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: