P 4/13: Aktiv blogging fra fagbibliotek

Jeg liker å lese blogger.

De faglige tidsskriftene generaliserer. De holder en viss avstand til bibliotekenes praksis. Bloggene er tett på virkeligheten. De speiler hverdagen. Det ligger i bloggen som sjanger.

Nedenfor har jeg listet opp atten seksten femten blogger fra norske fagbibliotek. Dette er blogger som fortsatt er aktive. Bare blogger med nye poster de siste tre månedene er tatt med.

• Bildet: Birgitte Kleivset (UiA)

Listen er sikkert ikke fullstendig. Plinius mottar gjerne tips på flere kandidater.

Høgskolen i Gjøvik

• Bibliotekstatistikk. HiGs statistiske hjørne.
• Karen Marie Øvern – en fagblogg tilknyttet Høgskolen i Gjøvik.
• Klaus Jørans skriblerier. Klaus Jøran Tollan leder biblioteket ved Høgskolen i Gjøvik.
• Open access publisering. Her diskuteres problemstillinger i forhold til Open access- publisering og institusjonelle arkiv (med hovedvekt på Bibsys Brage).
• Vade mecum. Karen Marie Øvern. Dette er min fagblogg om bibliotekverdenen og samfunnet som vi bibliotekarer beveger oss i.

Høgskolen i Oslo og Akershus

• Nytt og nyttig. Læringssenteret ved HiO er organisert i 5 team, og her finner du nyheter og informasjon fra teamene.

Høgskolen i Østfold

• Bibliotekstatistikk ved Høgskolen i Østfold.

Nasjonalbiblioteket

• NB! blogg. Denne bloggen vil gi mulighet til dialog direkte med oss. Her vil du finne opplysninger om prosjekter, nyheter fra biblioteket og informasjon om planer og arbeid. Spesielt gjelder det utviklingen av en nasjonal bibliotekpolitikk.
• WebDeweyBlogg

NTNU

• betaUB. NTNU Universitetsbiblioteket. Vi fortsetter å blogge om bibliotektjenester på nettet. Noen ganger blir det nokså internt og beregnet på ansatte på NTNU UB, men stort sett forhåpentligvis av interesse for et større publikum.
• Nytt fra Medisinsk bibliotek, NTNU UB.

Universitetet i Agder

• Birgittes bloggotek. Riss – avleiringer – fragmenter. Birgitte Kleivset: universitetsbibliotekar ved Universitetet i Agder med fagansvar for nordisk og mediefag, fremmedspråk og oversetting. Leder lesebrettprosjektet.
• Bramseil. Henry Langseth  m.fl.
• Hildes biblioteksblogg. Hilde Daland.

Universitetet i Bergen

• Kunnskapsdeling.

Universitetet i Oslo

• UBtinget. UBtinget er bloggen til ledergruppa ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

Universitetet i Stavanger

• UBIS. Har du en strålende ide? Har du lest noe du vil dele med kollegaene? Er det et møte eller konferanse du vil fortelle mer om? 

Universitetet i Tromsø

• Fagreferenten forteller. Små glimt fra livet som fagreferent ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Mariann Løkse.

Smakebiter

Gjøvik

HIG-biblioteket har siden august 2010 hatt sin egen Youtube-kanal (http://www.youtube.com/higbibl) hvor vi har lagt ut instruksjonsfilmer om ulike tema. Da vi begynte var vi veldig usikre på hvilket omfang bruken av disse videosnuttene ville ha, og derfor var jeg en smule spent når jeg endelig fikk tid til å se litt nærmere på statistikken for filmsnuttene. Det er Google Analytics som har gitt informasjon som ligger til grunn for denne bloggposten.

For det første – de 40 ulike filmsnuttene vi har lagt ut på godt og vel to år har blitt sett mange ganger. Hele 24 175 visninger har instruksjonsfilmene våre hatt siden den forsiktige oppstarten for to år siden. Bare i perioden 1. januar – 21. september 2012 har filmene blitt vist 12 547 ganger – dvs. ca. 1 400 visninger pr måned.

Oslo og Akershus

Læringssenteret har prøveabonnement på oppslagsverket Access Sciencefra forlaget McGraw-Hill. Access Science har artikler på ulike nivår innen primært naturvitenskap og teknikk. Med spesiell vekt på biology, miljø, kjemi og fysikk

Access science gir også tilgang til McGraw-Hill Dictionary of Scientific and Technical Terms og 3000 biografier om kjente vitenskapsmenn

Østfold

Dette året har vi lyst til å se litt på databasestatikken vår. Det er ikke alle baser som kan følges månedlig, så i første omgang vil vi følge med på Academic Search Premier og Cinahl. Tabellen viser antall nedlastinger i disse to basene. Det er dessverre ikke mulig å få denne statistikken fordelt på hver avdeling, så her vil det kun komme en oversikt som viser HiØs tall totalt for begge avdelingene.

Nasjonalbiblioteket

Det har de siste dagene gått en diskusjon på ulike sosiale medier om bibliotekutvikling. Det har blant annet vært utrykt bekymring for at økningen på årets statsbudsjett til Nasjonalbiblioteket skal gå til «stål og betong» i Mo i Rana. Det er ikke riktig, bortsett fra generelt tillegg på ramma til Nasjonalbiblioteket, er økningen øremerket en økning av utviklingsmidler blant annet for å utvikle Den kulturelle nistepakka. Fra 2009 til årets budsjett er det skjedd en fordobling i utviklingsmidlene til bibliotekene.

Regjeringen lanserte i desember i fjor en stortingsmelding om kulturell integrering der et av tiltakene var Den kulturelle nistepakka. Folkebibliotekene blir betraktet som et lavterskeltilbud med et profesjonelt innhold og blir derfor en naturlig arena for utvikling av dette tilbudet. Dette er en tillitserklæring til bibliotekene og et grunnlag for videreutvikling av tjenestene.

Det er kommet kritikk av kvaliteten på Bokhylla.no. Når den nye versjonen lanseres med 100 000 tilgjengelige titler på nett i morgen (torsdag den 11/10) vil tjenesten framstå i en helt ny drakt.

NTNU

Det er over 3 år siden “kunnskapsberegningsmaskinen” WolframAlpha ble lansert. Da var jeg svært begeistret på blogger og andre steder. At dette skulle bli en suksess var jeg overbevist om. Men det har ikke slått til i den grad jeg trodde. En uhøytidelig og anonym rundspørring blant kolleger her på UB nettopp fikk 28 svar. Av disse svarte 27 at de aldri bruker WolframAlpha. Begrunnelsen fra 18 av de 27 er at de ikke vet hva WolframAlpha er.

Jeg må innrømme at sjøl om jeg fremdeles bruker WolframAlpha en del, så er det sjeldnere og med mindre entusiasme enn i 2009. Hovedårsaken er nok at “det er så mye lettere å spørre Google”. Og de gangene Google ikke kan svare, så får man lete i andre kilder.

Agder

I slutten av november «framblogget» jeg Bibsys netterminal, og utviklet senere #Bibsysgenseren (en «naturlig» videreutvikling av mariusgenseren).

Denne ble twitret og re-twitret i det vide og brede! Jeg er en av de mange heldige UH-bibliotekarene som daglig har gleden av netterminalens blide (og blåe) åsyn, håper dette vil vare i mange år fremover). Nå har Nils Pukstad, Jan Erik Kofoed og Ole Husby gjort research om historien til BIBSYS-logoen, «tilsammen husker de litt mer enn de gjør hver for seg».

Blir Bibsysgenseren (med dette skrivet) neste års julepresant? (Jeg sier «neste års», for jeg får ikke strikket før jul – Men det er det kanskje andre som gjør?).

[Genseren er avbildet her]

Bergen

Gray’s Anatomy ble først utgitt i 1858, og er en av de mest brukte medisinske bøkene,  nå aktuell i sin 40. utgave. Teksten er skrevet av Henry Gray (1827 – 1861), men boken er kanskje like kjent for sine  illustrasjoner, som sin tekst, og disse ble laget av lege og illustratør Henry Vandyke Carter (1831 – 1897). … I 1873  kom Henry Carter til Bergen for å besøke Armauer Hansen, og for å se hvordan man i Norge tok tak i problemet med spredningen av lepra. Det samme året hadde Armauer Hansen påvist leprabasillen, og Carter fikk studere mikroorganismene.

Ruth Richardson tegnet et bilde Henry Carter som en særdeles lite egoistisk person og forsker, og ikke en typisk representant for kolonimakten i India. Han valgte å jobbe med de fattige syke, og var raus med krediteringene i skriftlige arbeider. Overbevist om lepraens smitteårsaker, snakket han i følge foreleseren for døve ører hele livet, pga av at alt for mange var “stuck in their mindsets”.

Oslo

Studentane er nøygde med biblioteket [UMED], men dei har og kome med mange nyttige tilbakemeldingar på kva dei ynskjer seg.

• Studentane synes det er for mykje støy på biblioteket, og dei ynskjer seg meir avklara grenser mellom “stillesoner” og “bråkesoner”.
• Det er behov for for fleire eksemplarer av pensumbøker og bøker som er mykje brukt. Mange uttrykkjer og behov for fleire og betre utvalg i anatomiske modellar.
• Studentane seier og at dei ynskjer seg fleire leseplassar og grupperom. Mange ynskjer seg og fleire PC-ar og skriverar.
• Lengre opningstider står og på ynskjelista. Særleg er det mange som ynskjer at biblioteket skal opne tidlegare, og halde lengre opent på kvardagane.
• Mange etterspør sofa eller mjuke stolar å sitte i, for å slappe av, lese eit tidsskrift eller ei bok.

Stavanger

Gode råd når en vil starte et tidsskrift:

Finn en nisje. Ha oversikt over andre tidsskrifter innen ditt fagområde. Er det behov for flere? Det er færre OA-tidsskrifter innen humaniora enn f.eks. medisin. Tenk globalt. Hvordan skal ditt tidsskrift skille seg ut fra andre? Viktig å være klar på hvilket stoff en ønsker, kommunisere dette ut til lesere og forfattere. Tittelen på tidsskriftet er viktig! Den bør ikke være for lik noe som finnes fra før. En må sikre seg rett URL.

En trenger ikke å begrense seg kun til tekst, en kan også bruke lyd, video osv. Hvilken type redaksjon og kvalitetsvurdering vil en bruke? Det bør beskrives klart hvordan dette blir gjort. Hvilket format: HTML, PDF, XML eller noe annet? HTML lastes raskere ned enn PDF. Hva med Epub? Kan være nyttig å publisere i flere formater hvis det er mulig. DOI er bra, de er konstante og gjør at en alltid finner en artikkel. URL kan forandre seg, DOI er alltid lik. Informasjon om lisensforhold er viktig, leser må vite hva han har lov til å gjøre med artikkelen.

Tromsø

Internet Librarian International is a conference I’ve been to 7 times now, being a speaker myself 4 of the times. This year, however, was just fun and learning and listening to others. …

Slightly to my surprise, the speaks I liked the most was very quick and not really pedagogical, but still inspiring. Maybe it was because I immediately knew this was stuff I could make use of when back at the University Library of Tromsø. I hesitate to mention names here, because I will certainly leave out others that truly deserves mentioning. But – Phil Bradley and Arthur Weiss (went to both his presentations!) really gave me a fun and useful glimpse of so many things I didn’t know about.

Similarly, Hugh Murphy and Karen Marie Øvern [kudos!] gave short, but enthusiastic presentations of very concrete projects they’ve been working on, and which can easily be adopted by other librarians.