Plinius

onsdag, januar 23, 2013

P 5/13: Nye takter i NORAD

Filed under: forskning, utdanning, utvikling — plinius @ 11:01 pm

I dag morges arrangerte NORAD et godt besøkt informasjonsmøte (ca. 80 deltakere) om det nye, store femårsprogrammet for støtte til høyere utdanning og forskning i Sør.

Bilde: Fra Juba i Sør-Sudan

NORHED-programmet omfatter 150 mill. kr. årlig i fem år, med søknadsfrist 15.mars. Bare store prosjekter, med samlet ramme på 7-18 mill., vil bli støttet. En fase 2, fram til 2025, er også planlagt. Det er ikke planer om nye utlysninger i løpet av første fase – men døren holdes forsiktig på gløtt.

Den politiske styringen har blitt sterkere. Pengene flyttes fra SIU til direktoratet.

De eksisterende støtteprogrammene for utviklingssamarbeid innenfor forskning og høyere utdanning, Nufu (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og Noma (Norads program for masterstudier), forvaltes i dag av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Disse to programmene fases ut i henholdsvis 2013 og 2015.

Koplingen til norske hjertesaker forsterkes:

Gjennom lokalisering i Norad sikrer man en tettere kobling mellom støtte til forskning og høyere utdanning og andre store satsninger i bistandsbudsjettet, som for eksempel satsing på miljø og klima.

Den nye strategien legger vesentlig vekt på kompetansebygging og økonomisk avkastning i sør.

– NORHED-programmet skal bidra til å styrke utdanningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland innen utdanning og forskning. Målet er at det vil gi resultater i form av mer og bedre kvalifisert arbeidskraft, og til mer og bedre forskning ved institusjonene i sør, sier Norads direktør Villa Kulild.

Dette er i tråd med utviklingen i norsk og europeisk kunnskapspolitikk forøvrig. Kunnskap betraktes først og fremst som en produksjonsfaktor – og må i hovedsak styres ut fra økonomiske prinsipper.

Det økonomiske perspektivet er imidlertid ikke begrenset til markedet. Norsk økonomiforståelse inkluderer offentlig økonomi og velferdsøkonomi. Det viktige er at begrepene og argumentene følger en økonomisk rasjonalitet: forholdet mellom kost og nytte står sentralt.

Det betyr samtidig at både kostnader og nytteverdi må måles. Økonomisk rasjonalitet er empirisk forankret.

Prioriteringer

Møtet var nyttig og informativt. Deltakerne hadde god anledning til å stille spørsmål og fikk greie svar fra direktoratet.

Hele arrangementet ga et godt bilde av NORADs vurderinger og prioriteringer. NORAD ønsker – i stikkords form

  • Langsiktighet
  • Etterspørselsdrevet
  • Mer helhetlig tilnærming
  • Nulltoleranse for korrupsjon
  • Syd-Syd samarbeid en fordel
  • Klare institusjonelle forpliktelser
  • Langt mer satsing på gender equality
  • Mer vekt på lokal kompetansebygging
  • Vektlegging av master-level og høyere
  • Mer synergi mellom prosjekter og institusjoner
  • Mer vekt på infrastruktur og institusjonsbygging
  • Strenge krav til resultatmåling – inkludert «startnivå».
  • Enhance methods for effective and high-quality teaching
  • Hovedpartner (som inngår avtalen med Norge) bør være fra Syd (men kan om nødvendig være fra Norge)

Såkornsprosjekter

NORAD utlyste 20 mill. i forberedende såkornsmidler høsten 2012. Direktoratet fikk inn ca tre hundre søknader – langt mer enn ventet. Nittisju prosjekter fikk såkornsstøtte.

  • Uganda: 23
  • Tanzania: 11

Tjuetre prosjekter var altså fra Uganda – hvorav nitten ! fra Makerere University og to fra Kyambogo University. Elleve kom fra Tanzania, hvorav to fra Zanzibar. Deretter:

  • Ethiopia: 9
  • Nepal: 8
  • Malawi: 8
  • South Sudan: 7
  • Sudan: 4
  • South Africa: 4
  • Palestine:3
  • India:3
  • Zambia:2
  • Nicaragua:2
  • Sri Lanka:2

Elleve land hadde ett prosjekt hver.

Bibliotekets rolle

Anne Mette Vibe stilte spørsmål om bibliotekets plass i de aktuelle prosjektene. Når programmet er rettet mot utdanning og forskning, har bibliotek lett for å bli definert ut. Jeg fulgte opp med en (ekte følt) kommentar. Biblioteket må betraktes faglig-pedagogisk – ikke administrativt.

I den industrielle økonomien var utdanning en forberedelse til produksjonslivet. I kunnskapsøkonomien er utdanning en del av produksjonen. Utdannings- og forskningsinstitusjonene rykker inn mot økonomiens sentrum.

I den industrielle økonomien hadde bibliotekene en støttefunksjon for utdanning og forskning. I kunnskapsøkonomien må bibliotekene sørge for å bli nødvendige ledd i produksjonsprosessene – eller forlate scenen.

Når NORAD velger et produksjonsperspektiv, blir bibliotektjenester nødvendige bidrag til verdiskapingen i høyere utdanning. Når NORAD satser på innovasjon, må institusjonene ha aktører som er kompetente og villige til å innovere.  Bibliotekene er godt plassert til å delta i innovasjonsprosesser – så sant de vil være med på husketuren.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: