Plinius

tirsdag, mai 14, 2013

P 16/13: Forskning, penger og praksis

Filed under: debatt, retorikk — plinius @ 3:56 pm

Forskningsmeldingen handler først og fremst om praktisk kunnskap

Meldingen åpner slik:

  • Kunnskap gir muligheter.
  • Muligheter til å finne nye svar på de store utfordringene i vår tid.
  • Muligheten til å løse klimaproblemene.
  • Muligheten til å helbrede sykdom.
  • Muligheten til å skape nye næringer.

Forskning er viktig fordi den «gir mennesker muligheter til makt og innflytelse, og legger grunnen for løsninger på framtidas utfordringer», som det heter på byråkratisk. Dette er reinspikka Mode 2.  Forståelsen av forskning som problemløsende virksomhet fikk sin klassiske utforming i boka  The New Production of Knowledge (1994).

Den tradisjonelle akademiske troen på kunnskap som en verdi i seg selv er nærmest utradert.

  • All fremragende forskning vil kunne bli relevant før eller siden.
  • Derfor er det viktig å ha grunnforskning av høy kvalitet.

Gevinsten kommer nok …

Men det kan ta lang tid før nytteverdien kommer til syne. De norske kvinner og menn har stor forståelse for det:

  • Allmennheten både forstår og anerkjenner at verdensomveltende forskningsgjennombrudd er sjeldne og uforutsigbare, men at langvarige og tålmodige investeringer ligger bak gevinster som sterkt redusert AIDS-dødelighet, dagens havbruksnæring eller smarttelefonen. 
  • Blant europeere er nordmenn de som har størst forståelse for at regjeringen også skal støtte forskning som ikke medfører noen umiddelbar gevinst.

Men vi har store kortsiktige utfordringer:

  • Samtidig er det viktig …  å løse viktige utfordringer samfunnet står overfor her og nå.
  • Vi vil styrke forskning og innovasjon for å
    • utvikle offentlige tjenester,
    • finne framtidsretta løsninger på klimautfordringene
    • og bidra til næringsutvikling.

Næringslivet må konkurrere, det offentlige må levere og drivhuseffekten må kontrolleres.

  • Forskning handler om å finne på, finne ut, finne opp.
  • Forskning gir en enestående anledning til å ta ut kreativitet og skapertrang.

Departementets blomstrende entusiasme minner mer om Petter Smart enn om forskernes egne beskrivelser. Når det gjelder vitenskapens vesen og habitus foretrekker jeg Weber.

Men dette er politikk. Regjeringen beveger seg bort fra Mode 1.

  • Å utdanne morgendagens arbeidskraft er kanskje den viktigste oppgaven universiteter og høyskoler har.

Hvem vet? Kanskje, kanskje ikke?

FoU-basert utdanning

Departementet presses i retning av markedet, men tør ikke ta skrittet fullt ut. I neste setning innføres et nytt begrep:

Forsknings- og utviklingsbasert høyere utdanning er viktig for å sikre god kvalitet i undervisningen av studenter og for å introdusere nye studenter til forskning og akademiske tradisjoner.

Termen «forsknings- og utviklingsbasert høyere utdanning» er flunkende ny. Tidligere het det «forskningsbasert utdanning». Det nye uttrykket forekommer bare i dette ene dokumentet (i følge Google). Filologer ville kalt det et «hapax legomenon«. Utviklingsinteressene presser på.

Begrepet «studentaktiv forskning», med over fem tusen Google-treff, peker i samme retning.

  • Det er viktig å oppmuntre til studentaktiv forskning og anvende de ressursene studentene har i forskningsarbeidet.

Resten er økonomi.

  • Norsk næringsliv trenger flere kunnskapsbaserte og bærekraftige næringer.
  • Samtidig har vi ansvar for å bidra … til den globale kunnskapsopprustningen. 
  • Norges viktigste formue er humankapitalen, som utgjør over 80 prosent av vår nasjonalformue.
  • Å investere i forskning, utdanning og kunnskap er den viktigste måten vi kan forvalte denne formuen på.
  • Norge er et land med høy levestandard og høye kostnader. Desto viktigere er det at vi foredler kunnskap på høyt nivå…

Jeg skjønner godt at universiteter og akademikere er bekymret for den humanistiske dannelse. Men den klassiske dannelsen vi kjenner fra Europa forutsatte politisk og økonomisk avstand mellom samfunnsklassene. Dannelse krever anerkjennelse og kontrast. Et dannet mindretall av borgere og embetsmenn sto overfor et ubehøvlet flertall av bønder og arbeidere. Når de fleste tar høyere utdanning, forsvinner dannelse som distinksjon.

Dagens Norge får en klassestruktur tilpasset en global kunnskapsøkonomi. Hvilke kulturelle uttrykk den nye samfunnsformasjonen vil få, står åpent.

Ressurser

  • Weber: Wissenschaft als Beruf
  • Gibbons o.a. (red.)  The New Production of Knowledge

Plinius

4 kommentarer »

  1. […] P 16/13: Forskning, penger og praksis. Staten vil ha problemløsende forskning. […]

    Tilbakeping av P 23/13: Misbruk av NVI | Plinius — fredag, juni 7, 2013 @ 12:53 am

  2. […] P 16/13: Forskning, penger og praksis. Staten vil ha problemløsende forskning. […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 2:49 pm

  3. […] P 16/13: Forskning, penger og praksis. Staten vil ha problemløsende forskning. […]

    Tilbakeping av P 41/13: Snakk om treet | Plinius — lørdag, september 28, 2013 @ 10:14 am

  4. […] P 16/13: Forskning, penger og praksis. Staten vil ha problemløsende forskning. […]

    Tilbakeping av P 45/12: Faglig frihet ved HiOA? | Plinius — mandag, oktober 7, 2013 @ 11:36 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: