Plinius

onsdag, mai 15, 2013

P 17/13: Klassene i kunnskapsøkonomien

Filed under: debatt — plinius @ 9:21 am

Forrige utgave av Norge hadde en oversiktlig klassestruktur:

  • selveiende bønder (og fiskere)
  • arbeidere og håndverkere
  • embedsmenn og andre borgere

Klasseforskjellene var moderate. Både forskere og tidlige turister ble slått av de likefremme omgangsformene.  Vi hadde få godseiere og få avhengige bønder. Adel var et utenlandsk fenomen. Gruppene som falt utenfor «det norske» var små og svake. Kapitalistene var verken så mektige eller så brautende enn ellers i Europa.

Røkke, Thon og Kjos spiller fortsatt på det folkelige.

Dagens Norge er på vei bort fra den egalitære kulturen. I forrige århundre var vi en nyetablert industrinasjon. Likheten ble beskyttet. Velferdsstaten var en allianse mellom sosialdemokratiet og kapitalen.

Nå suges vi inn i den globale kunnskapsøkonomien. Likheten uthules. Noen grupper rykker oppover, noen rykker nedover og noen forsvinner helt fra yrkeslivet. Så lenge oljen varer, kan vi kjøpe oss ut av de verste problemene. Skal vi forstå hva som kommer, må vi se på Europa og USA. Men de globale kreftene er virksomme i Norge også, selv om Nordsjøen demper virkningene.

Kunnskapskapital

Ulikhetene i den forrige samfunnsformasjonen var direkte knyttet til den materielle kapitalen: jordeiendom, fabrikker og handelshus. Noen få ble rike ved egen kraft: rags to riches. De fleste arvet sin rikdom.

Nå er det kunnskapskapitalen som overtar.  Åtti prosent av Norges rikdom ligger i humankapitalen, sier Forskningsmeldingen.  Dagens ulikheter avspeiler fortsatt foreldrene, men sammenhengen er indirekte. De nye klassene blir overført gjennom utdanningssystemet.

Selv om videreføringen av sosial posisjon er sannsynlig, er den ikke garantert. Studenter kan også stige eller falle. Kampen om de beste studiene, de beste skolene og de beste lærerne øker. Antall plasser i makteliten er begrenset. En elite som omfatter de fleste, er en selvmotsigelse. Kvalitetsreformer og barnehage for alle forsterker konkurransen ved å hanke inn flere deltakere.

BBC har nettopp foretatt en klasseanalyse av Storbritannia. De fant seks prosent på toppen av samfunnskaka. Tallene gjelder ikke for Norge, men kategoriene kan i hvert fall være grunnlag for en diskusjon.

Overklassen

  • Eliten: Svært høy økonomisk kapital (spesielt mht. formue), høy sosial kapital (stort nettverk med høy status), svært høy kulturell kapital (tradisjonell kultur).

Middelklassen

  • Etablert middelklasse. Høy økonomisk, sosial kapital og kulturell kapital.
  • Teknisk middelklasse. Høy økonomisk kapital, høy sosial kapital (men få kontakter), midlere kulturell kapital.

Arbeiderklassen

  • Nye, godt betalte arbeidere. Moderat økonomisk kapital, moderat til svak sosial kapital, midlere kulturell kapital
  • Tradisjonell arbeiderklasse. Moderat økonomisk kapital (men med en del boligkapital), svake sosiale nettverk (få kontakter), lav kulturell kapital
  • Arbeidere i nye tjenesteytende næringer. Moderat til svak økonomisk kapital (men med brukbare husstandsinntekter), moderat sosial kapital , blandet kulturell kapital (lav på tradisjonelle, høy på nyere kulturelle former) .

Underklassen

  • Prekariatet. Lav økonomisk kapital. Lav sosial og kulturell kapital.

Note

Borgerskapet kan simpelthen betegnes: som den klasse som ikke vil betegnes. (Rhetorica Norvegica, s. 80)

Ressurser

VEDLEGG

Hvor store er klassene?

  • Eliten. 6 prosent av befolkningen
  • Etablert middelklasse.  25%
  • Teknisk middelklasse.  6%
  • Nye, godt betalte arbeidere. 15%
  • Tradisjonell arbeiderklasse. 14% .
  • Arbeidere i nye tjenesteytende næringer. 19%.
  • Prekariatet. 15%

Sammenslått

  • Overklassen: 6%
  • Middelklassen: 31%
  • Arbeiderklassen: 48%
  • Underklassen: 15%

Hvor høye er inntektene?

  • Eliten. Gjennomsnittlig inntekt pr. husstand: 89.000 pund
  • Etablert middelklasse: 47.000
  • Teknisk middelklasse: 37.000
  • Nye, godt betalte arbeidere. 29.000
  • Tradisjonell arbeiderklasse. 21.000
  • Arbeidere i nye tjenesteytende næringer. 13.000
  • Prekariatet. 8.000

Some typical occupations

[Jeg har valgt å fjerne noen yrker som virket malplasserte]

Elite

  • Chief executive officers
  • IT and telecommunications directors
  • Marketing and sales directors
  • Functional managers and directors
  • Barristers and judges
  • Financial managers
  • Dental practitioners
  • Advertising and public relations directors

Established middle class

  • Electrical engineers
  • Occupational therapists
  • Midwives
  • Environmental professionals
  • Police officers
  • Quality assurance and regulatory professionals
  • Town planning officials
  • Special needs teaching professionals

Technical middle class

  • Aircraft pilots
  • Pharmacists
  • Physical scientists
  • Medical radiographers
  • Higher education teachers
  • Business, research, and admin positions
  • Natural and social science professionals
  • Senior professionals in education establishments

New affluent workers

  • Postal workers
  • Housing officers
  • Quality assurance technicians
  • Electricians and electrical fitters
  • Plumbers and heating and ventilation engineers

Traditional working class

  • Electricians
  • Legal secretaries
  • Medical secretaries
  • Residential, day, and domiciliary care
  • Electrical and electronic technicians

Emergent service sector

  • Chefs
  • Bar staff
  • Musicians
  • Nursing auxiliaries and assistants
  • Assemblers and routine operatives
  • Elementary storage occupations
  • Customer service occupations

Precariat

  • Cleaners
  • Van drivers
  • Care workers
  • Retail cashiers
  • Caretakers

2 kommentarer »

  1. […] P 17/13: Klassene i kunnskapsøkonomien. Utdanning som sorteringsmekanisme. […]

    Tilbakeping av P 20/13: Taushetens voktere | Plinius — tirsdag, juni 4, 2013 @ 11:12 am

  2. […] P 17/13: Klassene i kunnskapsøkonomien. Utdanning som sorteringsmekanisme. […]

    Tilbakeping av P 41/13: Snakk om treet | Plinius — lørdag, september 28, 2013 @ 10:14 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: