Plinius

tirsdag, juni 4, 2013

P 20/13: Taushetens voktere

Filed under: debatt — plinius @ 9:29 am

Den offentlige samtalen har åpnet seg etter 22. juli. Den kritiske samtalen har fått litt mere armslag.

Det er verdifullt i en periode der forvaltningens makt er voksende.

HiOAs nye nettavis Khrono er et godt eksempel. Høyskolens styre vedtok å opprette en uavhengig nettavis høsten 2011, etter en bølge av protester.  Kommentarknappen, som gjorde det mulig å diskutere aktuelle saker på høyskolens nettsted, hadde nemlig blitt fjernet 1. august – uten begrunnelse eller debatt (!).

Bilde: Journaliststudent ved HiOA

Taushetens voktere hadde gått for langt. De overvurderte sin egen styrke og undervurderte kraften i den kollegiale offentligheten.

Den borgerlige offentligheten som Habermas beskrev, var en historisk forutsetning for overgangen fra enevoldsstat til parlamentarisk demokrati. Offentligheten fatter ikke vedtak, men den skaper et rom der deltakerne kan forme sine meninger og sin kollektive vilje.

Hvis de altså deltar. Forvaltningens problem er at den avstår fra debattene. Lederne ser seg best tjent med å tie stille. De ansatte får beskjed å holde kjeft.

Slik var det også på 16- og 1700-tallet. Undersåttene skulle ikke blande seg inn i Statens anliggender. Folket skulle være gudfryktig, arbeidsomt og lojalt. Politikk var kongens og adelens sak. Kongen sto bare til ansvar for Gud.

Atter en konge

I dag kan vi snakke fritt og vilt om hva vi lyster. Folket kan velge politikere hvert fjerde år, skrive avisinnlegg, svare på meningsmålinger og levere høringsuttalelser i øst og vest. Likevel vokser misnøyen. Kongens makt er borte. Men forvaltningens tause makt er stigende.

Barbarossa var ikke død. Kongen vender tilbake som byråkrat.

I teorien styrer folket forvaltningen gjennom sine valgte representanter. I praksis samler forvaltningen stadig mer makt på sine egne hender. Men blir byråkratene utfordret, peker de alltid oppover. Vi gjør som Stortinget bestemmer. Vi er folkets ydmyke tjenere. Dette er ideologi.

  • Ideologi er en sannhet i en løgn, dvs. en ufornuftig fornuft (Rhetorica Norvegica, s. 254)

Forvaltningens ledere presenterer seg som lojale redskaper for den politiske makt. Ja vel, herr statsminister! Det er umulig å føre en fornuftig diskusjon innenfor denne rammen. Høyskolen fjernet ikke kommentarknappen fordi folket krevde knebel. Knappen forsvant fordi debatten var ubehagelig.

Historikere, sosiologer og økonomer er profesjonelle skeptikere. Vi ser interesser der andre ser opplysninger.  Først må den ideologiske rammen brytes:

  • Opplysningens oppgave var å gjøre fyrsters og statsmenns opptreden til bevisst løgn for dem. (Georg Johannessen)

Dagens forvaltere følger selvsagt de formelle spillereglene. Men når de trekker seg tilbake fra offentligheten, svekker de demokratiets grunnmur.   Et stort problem er i dag de fragmenterte og delvis ikke-snakkende-sammen deloffentlighetene, sa Elisabeth Eide på et møte ved høyskolen i slutten av mai. HiOA [er] en viktig del-offentlighet for ansatte og studenter.  

Det er et mål for institusjonene å forberede studentene til deltakelse i offentligheten, skriver Dannelsesutvalget. Jeg føyer til at det bør være et mål for Høgskolen i Oslo og Akershus å tilskynde de ansatte til å delta i de offentlige debattene – ikke minst i våre lokale offentlighet.

Høyskolens offisielle kommunikasjonsstrategi (se Vedlegg) er alt for svak på dette punktet. Her er det forvaltningens språk og tanker som kommer til uttrykk. Akademisk frihet er bra, men det må skje i kontrollerte former. Vi er jo alle utnevnt til ambassadører for høyskolen. Alle er ansvarlige for sin del av kommunikasjonen …

Forvaltningens plass i kunnskapsøkonomien

Forvaltningens styrkede posisjon er lett å forklare. Vi er vant til økende levestandard, noe som forutsetter økende produktivitet. For å øke økonomiens produktivitet, må vi øke produksjonsapparatets kompleksitet.

Min snertne mobiltelefon er laget i Asia. Den har datakraft som et regnesenter på 60-tallet og fungerer som et uvær. En bransje som leverer nye utgaver av slike verktøy en gang i året er rikt og dypt strukturert.

En stat som vil støtte, utnytte og regulere høyteknologiske bransjer, i en omskiftelig global økonomi,  må også håndtere kunnskap på høyt nivå.  Forvaltningsapparatet må matche produksjonsapparatet, eller overlate utviklingen til de private aktørene. Norge har valgt reguleringslinjen. Jeg støtter dette valget.

Forvaltningsmakt

Det betyr at vi har en kompetent og kraftfull forvaltning. Det gjør det samtidig vanskeligere for andre å forstå og å påvirke forvaltningsprosessene. Næringslivet betaler gode penger til avgåtte politikere som kan lose dem gjennom systemet. To tusen kroner i timen er en pølse i slaktetida. Vanlige borgere må famle seg fram uten pølser.

  • Av og til hender det at tåka letter. Et uhell inntreffer, en protest får oppslutning, en konflikt blir synlig. Mediene stiller spørsmål. Folk begynner å tvitre.
  • Det neste som skjer er lett å forutsi. Forvaltningen skalker lukene. De ansatte får munnkurv og sjefene sier så lite som mulig.
  • Det syder selvsagt i krokene. Men ledernes linje er klar. Offentlig debatt er en uting.
  • Tale er tull og taushet er gull.

Ja vel, herr statsråd!

Enkelte personer kan komme på den merkelige tanke at lederne i statsapparatet opptrer på vegne av folket. Det var visst grekerne som fant på noe slikt. Men dagens forvaltere har andre bekymringer.

Det gjelder å holde kontrollen innad uten å legge seg ut med statsråden. «Tunge drenge» som Støre og Giske må man passe seg for. Lettere vektklasser blir overkjørt. Ja vel, herr statsråd!

Departementene krangler seg imellom. De vokter sine revirer som elgokser i parringstida. Journalistene lusker i buskene og må få en matbit fra tid til annen. Riksrevisjonen kan glefse.

Men folket? Hvilket folk? Informasjonavdelingen tar seg av folket.

Ressurser

2011

VEDLEGG

Klipp fra kommunikasjonsstrategien:

  • Akademisk frihet er en forutsetning for å kunne fremme konstruktive og kritiske faglige bidrag gjennom utdanning og forskning.

Kommunikasjonsstrategien er et overordnet dokument som ledelsen ved den sammenslåtte institusjonen skal være forpliktet av.

  • Informasjon definerer vi her i kommunikasjonsstrategien som budskapet som formidles, mens kommunikasjon betegner prosessen der dette skjer.
  • Kommunikasjonsstrategien skal gjelde for alle tilsatte.

Kommunikasjonsstrategien baserer seg på offentlighetslovens prinsipper om meroffentlighet, …

  • Alle høgskolens tilsatte og studenter er ambassadører for høgskolen. …
  • Kvalitet, åpenhet og troverdighet skal kjennetegne all kommunikasjon.

Alle tilsatte, studenter og eksterne samarbeidspartnere bidrar til omdømmebyggingen.

  • Budskapet må skreddersys i kommunikasjon med målgruppene. …
  • Man må kunne skille mellom de situasjoner der man skal opptre saklig og objektivt, og de relasjoner hvor markedsføring og påvirkning er viktig, uten å bli usaklig eller subjektiv.

Rektor og administrerende direktør er ansvarlige for informasjon og kommunikasjon ved den sammenslåtte høgskolen.

  • Dekanene og andre ledere av enheter er ansvarlige for at kommunikasjon implementeres i planer og følges opp gjennom konkrete tiltak og aktiviteter.

Alle er ansvarlige for sin del av kommunikasjonen

  • Rektor og administrerende direktør, og den eller de disse gir fullmakt til, uttaler seg og gir kommentarer på vegne av institusjonen.
  • Dekaner, og den eller de disse gir fullmakt til, uttaler seg og gir kommentarer i saker som angår fakultetets fagfelt.
  • Undervisnings- og forskningstilsatte uttaler seg og gir kommentarer relatert til sitt fagfelt.
  • Teknisk og administrativt tilsatte kan formidle faktaopplysninger.

***

Strategien for universitetssatsing (vedtatt 2010) har bedre forankring i akademisk kultur:

  • Ambisjonen har vært, og må være, å forene utdanning av kyndige spesialister med danning av myndige samfunnsborgere.
  • Med utdanning og forskning som kjerneaktiviteter vil lærestedene stå i et spenningsfylt forhold til markedet, dels også til staten.
  • Institusjonen skal også gi omverdenen åpent innsyn i kunnskapsbidrag og kunnskapskontroverser.
  • Et viktig prinsipp er retten til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for faglige synspunkter.
  • Grunnleggende for den akademiske frihet er også å kunne fremme konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag og ytre faglig kritikk, også mot egen institusjon.
  • Som lærested har universitetet en særlig forpliktelse til å lære av egen praksis, og til å se kritisk på egne resultater i lys av de mål man har satt seg.

 

2 kommentarer »

  1. […] P 20/13: Taushetens voktere. Offentlighetens vilkår på arbeidsplassen […]

    Tilbakeping av P 41/13: Snakk om treet | Plinius — lørdag, september 28, 2013 @ 10:14 am

  2. […] P 20/13: Taushetens voktere. Offentlighetens vilkår på arbeidsplassen […]

    Tilbakeping av P 13/14: Khrono på banen | Plinius — lørdag, juni 28, 2014 @ 9:58 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: