Plinius

søndag, juni 9, 2013

P 25/13: Forskning på akkord

Filed under: debatt, forskning — plinius @ 4:56 pm

Makten kommer til syne gjennom språket. Ta forskningen.

  • Forskning er en prosess som gjennom systematisk arbeid kan frembringe nye kunnskaper og økt viten, sier Store Norske Leksikon.
  • Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen, sier Wikipedia.
  • Forskning er det vi måler ved å telle publikasjoner, sier Staten.

Begrepet forskning kan være vanskelig å definere, fortsetter SNL. I praksis legges ofte ulike definisjoner til grunn.

Bildet: Beppe Grillo fører valgkamp i Frascati.

Skal vi snakke om forskning må vi si noe om hvilken tilnærming vi bruker. Hvis vi vil være gode akademikere, bør vi i tillegg begrunne valget. Det finnes åpenbart mange ulike perspektiver på forskning fra ulike faglige vinkler: vitenskapshistorie (Sarton, Needham, Foucault), filosofi (Carnap, Popper, Habermas), sosiologi (Merton, Kuhn, Latour), osv., osv., osv.

Drømmen om konsensus

De europeiske stater fremmer sitt forskningsperspektiv gjennom OECD. SNL sier:

  • Siden 1963 har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) operert med begrepet forskning og utviklingsarbeid, forkortet FoU, som grunnlag for en internasjonal, sammenlignbar statistikk for personale og økonomiske ressurser.
  • OECDs definisjoner (Frascati-manualen) har vunnet innpass i den statistikken som brukes i mange forskningspolitiske dokumenter.

Frascati representerer altså et praktisk-statistisk perspektiv for å kunne måle, og dermed sammenligne, diskutere og forvalte,  noen typer kunnskapsproduksjon.

Det som preger forvaltningsspråket er drømmen om konsensus. Begreper behandles som merkelapper som kan klebes på tingene der ute i verden. Og verden er jo den samme for alle, ikke sant?

  • Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn, og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.
  • Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som bruker kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot det å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller mot det å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.
  • Sier Frascati.

Språk uten tvil

At forståelsen av kunnskap har forandret seg vesentlig gjennom historien, slik Kuhn og Foucault beskriver,  er et ikke-tema. At grensene er uklare og definisjonene omstridte, markeres ikke. Det er greit at statistiske målinger trenger firkantede definisjoner. Men det som har skjedd, er at Frascati har fått et tilnærmet monopol på sin versjon av FoU-begrepet.

Den spørrende akademiske holdningen til forskningsbegrepet er marginalisert. Forvaltningsspråket har overtatt. Vi som skriver om FoU, ser ut til å ha tre muligheter.

  1. Vi kan bruke forvaltningsbegrepene som om de var selvsagte.
  2. Vi kan kritisere begrepene, men likevel bruke dem («i mangel av noe bedre»)
  3. Vi kan holde fast ved et akademisk utgangspunkt, enten det nå har historisk, sosiologisk, økonomisk eller filosofisk karakter.

Høyskolens plandokumenter følger i hovedsak (1). Høyskolens faglige tidsskrifter følger i hovedsak (3). Men skal den «akademiske linjen» har praktisk betydning, må den påvirke høyskolens egne beslutninger. Plinius går derfor inn for:

  • Å erkjenne at Statens begreper uttrykker politisk makt
  • Å vurdere begrepsapparatet og styringssystemet fra våre egne faglige ståsteder
  • Å akseptere at vi må forholde oss til makten samtidig som vi prøver å endre maktforholdene

Prokrustes

Dette er ingen bitter kamp. Det er ikke forskning Staten er opptatt av; det er innovasjon og produktivitet. Forståelsen av forholdet mellom forskning, utvikling og innovasjon er i endring over mesteparten av Europa. Statene prøver å finne redskaper for å styre kunnskapsøkonomien. Men de norske publikasjonspoengene er en Prokrustesseng.

I den greske myten sørget Prokrustes for at reisende som ville overnatte passet til gjestesengen. Var du for lang, ble føttene kappet av. Var du for kort, ble du strukket i lengden.

Jeg tror ikke på å forbedre tellekantene slik at de også passer for profesjonene. Tellekantene var en enkel og billig løsning på et politisk brennbart spørsmål. I det egalitære Norge må alle fagmiljøer behandles likt, selv om de er forskjellige. Men det å måle «mellomlange» profesjonsutdanninger med samme metrikk som de klassiske universitetsfag var feilslått  i utgangspunktet.

Plinius støtter Staten

Vi fikk en gevinst i starten. De høyskoleansatte økte sin formelle kompetanse og folk begynte å skrive mer. Men nå begynner de negative virkningene å slå sterkere inn:

  • synkende status for undervisning og veiledning
  • synkende status for kontakt med studenter på bachelornivå
  • favorisering av det å skrive (om praksis) framfor det å utvikle praksisfeltet
  • favorisering av det å skrive for forskere framfor det å skrive for studenter og utøvere
  • masseproduksjon av likegyldige artikler (og verre …)
  • masseproduksjon av middelmådige tidsskrifter (og verre …)
  • overbelastning av fagfellesystemet (gratisjobbing for staten)

Jeg støtter Statens ønsker om  god forskning,  faglig utvikling av praksisfeltet, bedre internasjonalt samarbeid og sterke innovasjonsmiljøer. Men jeg er rimelig sikker på at tellekantene ikke er et velegnet middel for å oppnå dette.

Å diskutere dette på begrepsplanet har imidlertid liten hensikt. Vi må se på konkrete fag, indikatorer, insentivsystemer og modeller.

Ressurser

  • ResearchImpact. Turning research into action.
    • Since 2006 ResearchImpact, Canada’s knowledge mobilization network has been providing knowledge mobilization services to universities, communities and government agencies.
    • Knowledge mobilization connects research and researchers with people and organizations seeking to develop sustainable solutions to social, environmental, economic and cultural challenge
  • ResearchSnapshots [Canada]
    • are summaries of single research studies.
    • As such they serve to identify interesting and relevant research and a researcher who may be contacted for further information.
    • Policy or practice related decisions are best informed by actionable messages derived from bodies of knowledge or from systematic reviews
    • Lavis JN, Robertson D, Woodside J, McLeod C, Abelson J: How can research organizations more effectively transfer research knowledge to decision makers? The Milbank Quarterly 2003, 81: 221-248
  • The Research Snapshot series [Australia]
    • has been developed by the International Research and Analysis Unit to provide stakeholders with summary updates on current activities and developments in international education data and research.
    • The Snapshots will be produced regularly, after relevant data are released.
    • The intention of these Snapshots is to provide the most current data that are available in the public domain.

Plinius

****************

VEDLEGG

Vagt og vanskelig

I OECDs supplement til Frascati-manualen fra 1989 heter det

R&D in the Higher Education sector differs from other sectors in that

  • It is an integrated part of the overall work-area of staff in the sector and is not a well-defined, discrete activity;
  • The time available for R&D frequently varies according to the demands of education or other activities;
  • R&D is not necessarily carried out on the premises of the Higher Education institution;
  • R&D is not necessarily carried out within well-defined working hours;
  • Output of R&D are not immediately identifiable in terms of new products or systems but are more vague and difficult to define, measure and evaluate

Det har gått et kvart århundre, men jeg kjenner meg godt igjen.

Utenfor snirklene

Både forskning og vitenskap er honnørord.

Derfor har mange sosiale grupper interesser i å trekke opp grensene mellom forskningens sentrum, forskningens perifere områder og ikke-forskningen på sin spesielle måte. Hvor skal de vitenskapelige sosialister, de høylydte kreasjonister, de vennlige homeopater og de dekonstruerende humanister plasseres. Har vi å gjøre med forskning, nesten-forskning eller rett og slett vrøvl?

Det er ikke lett å vite bestandig. I en fagfellevurdert artikkel i et norsk fagtidsskrift på nivå 1 leser jeg følgende:

  • At best, the hope for both my dissertation and these reflections is that they stimulate the glands and lubricate the tracts to produce an appetite for some tasty methodological morsels that might otherwise lie buried, or hidden, in the familiar fields of qualitative empirical research in education.

Et begrep som «kvalitativ empirisk forskning i pedagogikk» har jeg ingen problemer med. Men når forfatteren vil «stimulere kjertlene og smøre kanalene» blir jeg usikker. Hva slags kroppslige fenomener er dette? Bør jeg rødme?

Hvilke «lekre metodologiske smakebiter» er det snakk om? Hvilket miljø aksepterer «tasty methodological morsels» som fagspråk?

  • …  our re-search stands to be emboldened and enriched by a process that pays more attention to “the images in the ideas, the fantasies in the facts, the dreams in the reasons, the myths in the meanings, the archetypes in the arguments, and the complexes in the concepts”. 
  • This might not, in the short term, help to secure more research dollars …

Det siste stemmer nok.

  • It might, however, create a new edge, or some fresh friction to quicken our spirits, arouse the Trickster from his/her slumber, stir the gut, enliven our work, or send us spiralling into the slipstream of pure thought and more desirable, unknown futures.

Min personlige lurendreier/ske har i hvert fall våknet fra sin dype søvn. Bukhulen brummer ostinato og de rene tanker spinner som en humle uten retningssans, på jakt etter nye gloriøse framtider.

4 kommentarer »

  1. […] P 25/13: Forskning på akkord. Navigare non necesse est. Publicare necesse est. […]

    Tilbakeping av P 27/13: Produksjon uten poeng? | Plinius — onsdag, juni 12, 2013 @ 5:26 pm

  2. […] P 25/13: Forskning på akkord. Navigare non necesse est. Publicare necesse est. […]

    Tilbakeping av P 33/13: Frisk debatt med Frode | Plinius — fredag, september 13, 2013 @ 1:47 pm

  3. […] P 25/13: Forskning på akkord. Navigare non necesse est. Publicare necesse est. […]

    Tilbakeping av P 41/13: Snakk om treet | Plinius — lørdag, september 28, 2013 @ 10:14 am

  4. […] P 25/13: Forskning på akkord. Navigare non necesse est. Publicare necesse est. […]

    Tilbakeping av P 45/12: Faglig frihet ved HiOA? | Plinius — mandag, oktober 7, 2013 @ 11:36 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: