Plinius

søndag, juni 16, 2013

P 29/13: Dannelse som plattform

Filed under: debatt — plinius @ 12:21 am

Over hele Europa utvikler staten nye styringsmekanismer for institusjonene i høyere utdanning.  Det akademiske selvstyret spises langsomt opp. I stedet kommer dannelsen.

Dannelsesdebatten var et svar på byråkratiseringen. Dannelsesutvalget ønsket

en reform av høyere utdanning som ikke kommer utenfra og ovenfra, men innenfra og nedenfra.

Utvalget spurte

  • Hva slags nødvendig allmenndannelse og breddesyn gir egentlig den viktige starten og den avgjørende slutten på et utdanningsløp?
  • Kan endringene i sektoren de siste tiårene ha svekket disse aspektene?
  • Samtidig som vår fragmenterte tid krever en styrking av dem – for å kunne løse problemer knyttet til klimakrise, migrasjon og politisk-religiøse konflikter?

Utvalget spør, men trekker ingen konklusjoner.  Skal vi som ønsker å handle, gjøre noe fornuftig, må vi undersøke hva som er mulig. Hvordan ser verden ut? Hva er handlingsrommet?

Hvis vi er uenige i våre analyser (og det er vi sikkert),  får de som er rimelig enige om sitt bilde av verden, samle seg i en fylking, mens andre velger andre veier.

Når jeg tenker på kreftene som dytter og drar i HiOA, gir det mening å knytte høyskolens situasjon til overgangen

  • fra en nasjonal velferdsstat med industrien som økonomisk motor
  • til en global kunnskapsøkonomi med innovasjon som viktigste økonomiske drivkraft

«Vår fragmenterte tid» er ikke et tilfeldig skvulp i historiens andedam, men et resultat av konkrete historiske prosesser i etterkrigstida.  Sovjetsamveldets fall, Kinas vekst, den raske utviklingen av digital teknologi og industrialiseringen av landene i Sør er fire nøkler til å forstå vår samtid.  Jeg er rimelig sikker på at Stoltenberg og de fleste europeiske politikere vil si det samme. Hvordan vi bør handle i denne situasjonen, er en annen sak.

Andre ved HiOA kan ha andre modeller. La oss gjerne diskutere dem. Men for Plinius er diskusjoner uten handlingsperspektiv like interessante som svømmeturer på land.

Diskutere og reflektere

Utvalget ønsker riktignok at

universitets- og høyskolesektoren i Norge bruker litt tid på å diskutere og reflektere over grunnleggende spørsmål

  • Hva ønsker vi at studentene skal lære?
  • Hva slags verdier og grunnleggende faglig tenkning skal prege universitetene og høyskolene?
  • Ja, hvordan skal høyere utdanning forme det norske samfunnet?

Men debatten blir et slag i luften hvis vi ser bort fra maktforholdene og de sentrale aktørene. Det er lett å lage ønskelister. Departementet vil sikker lese dem med stor interesse før de putter dem i skuffen

Kniv i fløyel

Plinius ser heller på styringsapparatet. I høyere utdanning praktiserer den norske stat indirekte styring – a la britene i India. Nå er det universiteter og høyskoler som er The Jewel in the Crown.

Vi velger og ansetter våre egne ledere – men de rapporterer løpende til vår felles eier Staten. Forholdet mellom partene er presist uttrykt i  begrepet styringsdialog: kniv i fløyel.  Vil du ikke så skal du.

KD-portalen

I Norge er KD-portalen et statistisk styringsredskap for Kunnskapsdepartementet. Portalen omfatter fire typer data:

  • Nasjonale styringsparametre 
    Rapport som viser nasjonale styringsparametre for UH-sektoren, gjeldende fra 2012.
  • Blomsten 
    Rapport som ved hjelp av diagrammer lar deg visualisere og sammenligne ulike institusjonsprofiler.
  • Sektoranalysen 
    Data som departementet benytter i forbindelse med etatsstyringsmøter og som grunnlag for den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning.
  • Rapport og planer 
    Lenken viser institusjonenes dokument «Rapport og planer».

Under den siste lenken finner jeg (den fusjonerte) høyskolens Rapport og planer 2012-2013. Dokumentet ble vedtatt av styret i mars 2013. Dette er både en rapport til våre eiere (Staten) og et sentralt dokument for å forstå høyskolens indre liv.

Utdanning

Om utdanning sier vi:

Styrkingen av utdanningene på alle nivå skal skje gjennom

  • en sterkere kobling til arbeids- ogsamfunnsliv,
  • økt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid
  • og gjennom å videreutvikle en akademisk kultur.

Dokumentet nevner to viktige tiltak:

  • Program for fremragende profesjonskvalifisering (PFK)
  • En egen «dannelsesplattform for HiOA»

Hovedtemaer i PFK er

  • yrkesrelevans
  • forskningsbasert kunnskapsgrunnlag
  • sammenheng mellom utdanningenes ulike elementer

Dannelsesplattformen

Formålet med dannelsesplattformen er at det skal bidra til at studentene blir i stand til å utfordre seg selv og sette egne teorioppfatninger og praksiserfaringer på prøve 

  • Mangfoldsperspektivet
  • Vekt på flerkulturalitet
  • Innovasjonsforståelse
  • Endringskompetanse
  • Kritisk–akademisk tilnærming

er viktige elementer. Innovasjonsforståelse og endringskompetanse høres glimrende ut. Her er det mange gode saker på ett brett.

Denne versjonen av dannelse er imidlertid helt ufarlig.  Studenter er lette å utfordre. Deres teorioppfatninger er enkle. Deres praksiserfaringer er korte.

E-campusprogrammet

E-campusprogrammet skal legge grunnlaget for en økt satsing på fleksible lærings- og vurderingsformer.

  • Programmet skal bane veien for nye undervisningsformer
  • Digitale verktøy skal bidra til økt læringsutbytte i undervisningen.
  • Koblingene mellom praksisfeltet og undervisningen skal styrkes ved hjelp av digitale verktøy.
  • Samlet sett skal programmet bidra til å frigjøre ressurser for økt satsing på høgskolens hovedutfordringer

Og hovedutfordringen er kanskje mer forskning?

Troen på at digitale tiltak kan gi mer praksisnærhet, bedre læringsutbytte og mer forskningstid samtidig er, for å si det forsiktig,  litt vel optimistisk. Spør heller: hva er høyskolens erfaringer med e-læring de siste ti årene. Hvorfor har det skjedd så lite – i en institusjon med så pass rike ressurser i fagområder som pedagogikk, informatikk, design og digitale medier?

Teori og praksis

Jeg er gjerne med på å utfordre studentene. Men dannelse betyr jo først og fremst å utfordrer oss selv. Vi som er ansatt (eller pensjonert …) har jo også teorioppfatninger og praksiserfaringer. De kommer blant annet til uttrykk i våre egne dokumenter.

Faglig myndighet kan utfordre både gode kolleger og vår høyt elskede stat.

Ressurser

 VEDLEGG

Hvor er begrepsapparatet?

–Hvorfor har vi så ikke hatt en slik grunnleggende debatt om dannelse i universitets- og høyskolesystemet som dere nå vil sette i gang?

Inga Bostad: –Det har vært flere forsøk på å sette dem i gang, men de har rett og slett ikke lykkes. Det tror jeg skyldes at man ikke på forhånd har utviklet et godt nok begrepsapparat.

Bare begrepene kommer på plass, går resten av seg selv ...

Hva vil vi med universitetene?

4 kommentarer »

  1. Dannelse som plattform hjelper ikkje hvis man fortsetter å se på kunnskap-ved-å-redusere data-inforamasjon-kunnskap til en fysisk og avgrenset bok som får plass i et fysisk og avgrenset bibliotek eller arkiv. Yngre mennesker i dag har et annet tankesett. De tenker «strømmer» (eks. Spotify) og ikke «enheter» (kassett, CD-plate). Man snakker om MOOCourses, men studentene tenker strømmer med MOOResources. Verden blir mer og mer organisert etter nettverkstenkning der gamle autoriteter smuldrer vekk over alt. Forlag, professorer, byråkrater, direktører, statsledere, presidenter mister makt hele tiden. Forrige redaktøren av Foreign Policy har akkurat gitt ut denne boka: The End of Power: From Boardrooms to Battlefields and Churches to States, Why Being In Charge Isn’t What It Used to Be) http://www.amazon.com/dp/0465031560

    Og, David Weinberger sier det kort og brutalt i tittelen på en nylig utgitt bok:
    Too Big to Know: Rethinking Knowledge Now That the Facts Aren’t the Facts, Experts Are Everywhere, and the Smartest Person in the Room Is the Room [Hardcover]
    David Weinberger (Author)

    Dette er dannelse, å forstå sin samtid. Dessverre så viser det seg at altfor mange stritter imot grunnleggende endringer. Man vil helst ha de trygge rammene som oljeøkonomien og papirøkonomien har gitt oss så lenge som mulig. Man demonstrerer bare manglende akademisk «konduite» (dvs. udannet måte å takle vriompeiser) dersom man går inn for omfattende systemendringer. Dannelse «innenfra og nedenifra» er bare en av utallige blindspor som kommer til å bli fulgt for å unngå den berømte bøygen.

    Kommentar av Pål M. Lykkja — mandag, juni 17, 2013 @ 9:34 am

  2. […] P 29/13: Dannelse som plattform. Er det begrepsapparatet (Bostad) eller den politiske analysen som mangler? […]

    Tilbakeping av P 45/12: Faglig frihet ved HiOA? | Plinius — mandag, oktober 7, 2013 @ 11:36 pm

  3. […] P 29/13: Dannelse som plattform. Er det begrepsapparatet (Bostad) eller den politiske analysen som mangler? […]

    Tilbakeping av P 50/13: Dannelse ved HiOA | Plinius — lørdag, oktober 19, 2013 @ 1:54 pm

  4. […] P 29/13: Dannelse som plattform. Er det begrepsapparatet (Bostad) eller den politiske analysen som mangler? […]

    Tilbakeping av P 13/14: Khrono på banen | Plinius — lørdag, juni 28, 2014 @ 9:58 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: