Plinius

fredag, september 27, 2013

P 41/13: Snakk om treet

Filed under: Uncategorized — plinius @ 9:46 am

Fredag arrangerte medieseksjonen ved HiOA et lærerikt møte om MOOC-er.

I stedet for trauste foredrag, var det lagt opp til mange korte innspill. Norge hadde sin første nasjonale MOOC-konferanse 10. september. Her deltok fjorten kolleger fra høyskolen. Vi startet med synspunkter fra noen av disse, med Grete Jamissen i spissen. Dessuten hadde Khrono tatt opp temaet samme dag.

Mange konkrete erfaringer

De allmenne vurderingene av hva MOOCs betyr for høyere utdanning, er ikke det viktigste. Dette er en tidlig fase.  Når jeg ser tilbake på diskusjonene om datateknologi fra sekstitallet og om verdensveven tidlig på nittitallet,  har problemene gått ut på dato. Bare noen ganske få (Engelbart, Berners-Lee)  forsto IKT i dybden og ante hva vi hadde i vente.

Men den opplevde virkeligheten er alltid viktig. Mange i salen fortalte om sine egne erfaringer med digitale læringsformer.  Alle ville gå videre.   Jeg lærte mye nytt om hva som foregår i ulike fagmiljøer. Det var løfterikt å høre om de mange konkrete erfaringene våre egne fagfolk satt inne med – både som lærere og deltakere.

En digital dagsorden

Det jeg selv snakket om var samarbeid og «kritisk masse». Jeg er inspirert av lærernettverket Del og bruk og av alle kolleger og studenter som deler sine ressurser på det åpne nettet. Det viktige med MOOCs er ikke at de er så store,  men at ledende universiteter verden over har tatt dem på alvor.

Teknologien er ikke ny. Arbeidsformene er ikke nye. Mange har jobbet aktivt i dette feltet tidligere. Bibliotekutdanningen arrangerte sitt første videreutdanningskurs (Info 10) med nettet som basis i 1993.  Sommerskolen har hatt LATINA-kurs siden 2008. Men alt dette har foregått litt på siden av vår «egentlige virksomhet».

Høyere utdanning er pedagogisk konservativ. Forelesningen er en arbeidsform fra høymiddelalderen. MOOC-debatten åpner for reell diskusjon og bred utprøving av pedagogiske (og didaktiske) praksiser som utnytter dagens medier.

På møtet var alle enige om at debatten bare er i startgropa. Leser vi fritt og tilfeldig, finner vi oppfatninger som spriker i alle retninger. Men det finnes allerede gode oppsummeringer (The Maturing of the MOOC).

Snakk om treet

Clay Shirky er også mye lest. Han sier det slik:

  • Things that can’t last don’t.
  • This is why MOOCs matter. Not because distance learning is some big new thing or because online lectures are a solution to all our problems, but because they’ve come along at a time when students and parents are willing to ask themselves, «Isn’t there some other way to do this?»
  • MOOCs are a lightning strike on a rotten tree. Most stories have focused on the lightning, on MOOCs as the flashy new thing.
  • I want to talk about the tree.
  • Kilde: Your Massively Open Offline College Is Broken

Shirky er forankret i USA. Derfor legger han hovedvekten på den nye klassestrukturen («shrinking middle») og den synkende privatøkonomiske verdien av høyere utdanning.

De historiske drivkreftene (digitalisering, globalisering, kunnskapsøkonomi) er de samme i Europa. Men måten de virker på er avhengig av hvordan vi har organisert oss. Den norske samfunnsformasjonen skiller seg sterkt fra den amerikanske. Yrkesrettet profesjonskunnskap krever andre pedagogiske opplegg enn akademisk disiplinkunnskap.

Men på sikt er alle utdanningsinstitusjoner i samme båt.  Markedet for studenter, lærere, undervisningsopplegg og sertifisering av kunnskap vil være internasjonalt – ikke norsk. Myndighetene er fullt klar over dette og dytter oss ut i globalsamfunnet så godt de kan.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Clay Shirky:

If you want to know what college is actually like in this country, forget Swarthmore, with 1500 students. Think Houston Community College, with 63,000. Think rolling admissions. Think commuter school. Think older. Think poorer. Think child-rearing, part-time, night class. Think 50% dropout rates. Think two-year degree. (Except don’t call it that, because most graduates take longer than two years to complete it. If they complete it.)

I’ve been thinking about the effects of the internet for a couple of decades now. I’ve watched industry after industry forced to renegotiate their methods and models, in the face of a medium that allows for perfect copying, global distribution, zero incremental cost, ridiculously easy group-forming: The music business. Newspapers. Travel agents. Publishers. Hotel owners. And while watching, I’ve always wondered what I’d do when my turn came.

And now here it is. And it turns out my job is to tell you not to trust us when we claim that there’s something sacred and irreplaceable about what we academics do. What we do is run institutions whose only rationale—whose only excuse for existing—is to make people smarter.

  • Sometimes we try to make ourselves smarter. We call that research.
  • Sometimes we try to make our peers smarter. We call that publishing.
  • Sometimes we try to make our students smarter. We call that teaching.

And that’s it. That’s all there is. These are important jobs for sure, and they are hard jobs at times, but they’re not magic. And neither are we.

Advertisements

1 kommentar »

  1. […] P 41/13: Snakk om treet – ikke om lynnedslaget. MOOC-debatten er bare et signal. Høyere utdanning kan ikke fortsette som om nettet ikke fantes. […]

    Tilbakeping av P 47/13: Rask lesing om langsom bølge | Plinius — søndag, oktober 13, 2013 @ 9:52 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: