P 44/13: Dokumentanalyse på HiOA

Det er vanskelig å diskutere saker som angår administrasjonen ved HiOA på en fornuftig måte. Det skyldes først og fremst at personene bak beslutningene er lite synlige. «Faceless bureaucrats» er et velkjent begrep. Saksdokumenter og møtebøker gir bare et vagt bilde av interessene og synspunktene til de ulike personene og gruppene i beslutningssystemet.

Denne posten (som er noe utvidet) var opprinnelig en del av gårsdagens innlegg om Samfunnsdebatt på HiOA.

Forvaltningen legger stor vekt på at alle beslutninger skal være formelt korrekte – og det er selvsagt en god ting. Men den legger lite vekt på at beslutningsprosessene skal være godt synlige og lette å forstå for de som blir berørt, men som ikke sitter på innsiden. Snarere tvert i mot. De reelle prosessene, som ofte innebærer skarpe motsetninger og konflikter, holdes bevisst skjult. Å synliggjøre uenighet, er illojalt.

Plinius vil heller gå i dialog med personer enn å finlese dokumenter. Men når lederne er usynlige, må jeg gripe det som faktisk er synlig. Altså de publiserte tekstene.

Faglig uenighet

Den faglige kulturen er motsatt. Dersom du er uenig med en kollega om et faglig spørsmål, skal du si fra. Vitenskapen utvikler seg gjennom motsigelser og systematisk tvil.

Jeg er klar over at den friske fagdebatten har hatt bedre vilkår i akademiske enn i profesjonsfaglige miljøer. Bølgene rundt Rune Slagstad er et godt eksempel. Men høyskolen satser nå maksimalt på å bli et universitet. Skal dette bli noe mer enn en formalitet, må vi også utvikle en akademisk debattkultur.

Det betyr ikke bare ytringsfrihet, men også ytringsvilje. Det betyr at personer med makt faktisk deltar. Bloggene til rektoratet og direktøren er gode initiativer. Dekaner og direktører forøvrig kan gjerne la seg inspirere …

Teknisk kommunikasjon

Konsulentfirmaene står for en teknisk holdning til kommunikasjon. De skal lære oss å kommunisere «på riktig måte, til riktig tid og i de riktige kanaler» – for å oppnå våre vedtatte målsettinger. Konsulentene deltar ikke i debatter og fører ikke dialoger i det åpne rommet. Universitet og forskning står for søkende, lærende og debattvillig kommunikasjon. Prinsippene kan nok brytes i praksis, men det er ingen fagfolk som sier at de er greit å bryte dem. Reglene i den vitenskapelige kulturen blir stående. Vitenskapen stiller to krav:

• at vi sammen søker etter sannhet, i betydningen gyldig kunnskap, og
• at vi godtar og oppmuntrer til motsigelse

Ressurser

Høyskolens nettsider

• Vil skape gode kommunikasjonsarenaer. Anne Christel Johnsgaard, 1.11. 11

Plinius

• P 43/13: Samfunnsdebatt på HiOA. Trenger vi konsulenter for å holde kurs i kommunikasjon?
• P 31/13: Nasjonsbygging i Vika. Akademia innebærer kamp mellom interesser. Det som samler oss er ikke verdiene, men spillereglene.
• P 180/11: Forvaltningsspråket
• P 179/11: Kommunikasjon og fag
• P 176/11: Blowin’ in the wind

VEDLEGG – I november [2011] starter arbeidet med høgskolens strategiplan frem mot 2020. Det vil utarbeides en kommunikasjonsplan for strategiprosessen som vektlegger

• åpenhet,
• inkludering,
• debatt og
• innflytelse.

Prosessen gjennomføres i linjeorganisasjonen, men i tillegg vil vi nå starte arbeidet med en egen nettside for å sikre størst mulig deltagelse og debatt omkring strategiske veivalg, forteller Johnsgaard. På nyåret inviteres ansatte til å gi sine innspill om HiOAs interne kommunikasjon:

• Hvordan sikre deltagelse og innflytelse?
• Hvilke møteplasser trenger vi?
• Hva slags informasjon trenger vi for å gjøre jobben vår bedre?
• Hvilken funksjonalitet trenger vi?
• Hvilke arenaer trenger vi?

– Spørsmålet om åpenhet og demokrati kan ikke begrenses til å handle om kommentarfelt på høgskolens nettsider. Åpenhet og demokrati må sikres gjennom å utvikle arenaer som hensyntar bred deltagelse og reell mulighet for påvirkning. Det vil vi arbeide for i tiden framover. Johnsgaard understreker at valg av arenaer alltid vil være et spørsmål om relevans og hensiktsmessighet:

• Er arenaen relevant for målgruppen?
• Er den hensiktsmessig gitt formålet med kommunikasjonen?
• Hvis svaret på ett av spørsmålene er nei, er vi på feil arena.

Et annet eksempel på en ekstern arena, er blogging, og alle tilsatte som ønsker det, kan allerede nå få opprettet en personlig HiOA-blogg – for allmennrettet forskningsformidling og meningsbryting. De som ønsker det, kan registrere sin blogg på blogg.hioa.no, og trenger de starthjelp, kan de be om hjelp.

Anne Christel Johnsgaard, 1.11. 11

Kommentar

På blogg.hioa.no er det i dag seksti registrerte blogger. Sju er oppdatert siste 7 dager

• JUBEL
• Læringsteknologi for framtidas profesjonsutdanning
• Sosiale medier ved HiOA
• Aldring, helse og velferd
• Doktorgradsstudiet i helsevitenskap
• Rektoratets blogg
• AFI og NOVA til HiOA

Ytterligere åtte er oppdatert siste måned.  Resten er sovende eller forlatt.

Finn din arena

Kommunikasjonsdirektøren er ikke blant bloggerne. Jeg går ut fra at denne arenaen ikke er relevant for hennes målgruppe. Når det gjelder Khrono, kom første innlegg for noen dager siden, da som svar på direkte kritikk.

Jeg synes imidlertid det er glimrende at Avdelingen for samfunnskontakt og kommunikasjon vil arbeide for åpenhet og demokrati – ved å utvikle arenaer med bred deltagelse og reell mulighet for påvirkning. Jeg håper hun selv vil delta på disse arenaene, og – ikke minst – at hun vil dele sin fagkunnskap – om riktig kommunikasjon – med oss alle – på det åpne nettet.

Det gir faktisk reelle muligheter for påvirkning.