P 45/12: Faglig frihet ved HiOA?

Det er bred enighet om at høyere utdanning er under et voksende økonomisk og administrativt press.

Tellekanter, studiepoeng og andre produksjonsmål får stadig større betydning for den faglige virksomheten.

Femti prosent økning

På møtet 23. mai i år gikk FoU-utvalget ved HiOA inn for at aktive forskere med kompetanse minst tilsvarende førsteamanuensis skal produsere minst 1,5 publikasjonspoeng per år. Når det gjelder tid til forskning, skal aktive forskere med kompetanse tilsvarende

• førsteamanuensis ha mulighet til 35/65 deling av sin tid mellom forskning og undervisning.
• professorer ha mulighet til 50/50 deling av tid mellom forskning og undervisning

Hvis vi også ser på tiden som er avsatt til forskning, blir kravet selvsagt større for mellomstillingene enn for toppstillingene:

• 3,0 poeng pr. forskningsårsverk for professorer og dosenter
• 4,3 poeng pr. forskningsårsverk for førsteamanuenser og -lektorer

I 2012 hadde høyskolen 415 personer på de aktuelle stillingsnivåene:

• 81 professorer og 11 dosenter
• 202 førsteamanuenser og 121 førstelektorer

Hvis alle hadde realisert det nye produksjonskravet, ville HiOA ligget 64% høyere enn det faktiske resultatet: 623 mot 379 poeng.

Faglig frihet?

CRIStin favner bredt. Alle typer faglige resultater, fra avisintervjuer til patenter og separatutstillinger, skal registreres.

Men for høyskolens FoU-utvalg er fagfellevurderte publikasjoner i godkjente kanaler (FPGK) det eneste som virkelig teller. De som misbruker arbeidstida til å skrive lærebøker, opplyse publikum, eller innføre nye arbeidsmetoder i praksisfeltet må regne med redusert forskekvote.

Universiteter og høyskoler er riktignok pålagt å formidle kunnskap om virksomheten. Vi skal

• utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater,
• både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. 

Men den faglige friheten til å velge arbeidsformer blir langsomt strupt.  Her er det FoU-direktøren som utreder og FoU-utvalget som beslutter.

To tradisjoner

Jeg aksepterer krav og forventninger til faglig produksjon. Det krevende arbeidet ved skrivebordet har sin ubestridte verdi. Alle har godt av å skrive. Internasjonalt samarbeid løfter topplokket.

Men et profesjonsuniversitet bør ta både profesjonene og universitetstradisjonen på alvor:

• vi bør ikke late som masseproduksjon av middelmådige artikler er kjernen i den akademiske virksomhet
• vi bør ikke late som  akademiske skriving er finere, dypere eller nyttigere enn samarbeidet med praktikerne i skoler, sykehus, etater og private bedrifter.

Vi snakker ofte om forskning som kvalitetssikret kunnskap. Men mye av det jeg leser er trivielt, og noe er det rene møl. I tellende kanaler, vel å merke. Dette gjelder også høyskolens egne tidsskrifter.

Motkrefter

Tellekantene betyr i praksis at personer uten forskningsbakgrunn vurderer institusjoner, fakulteter, institutter og enkeltpersoner. Alle kan jo telle publiseringspoeng. Det øker den administrative og svekker den faglige makt.

Lærere og forskere er mer opptatt av sine fag enn av organisasjonsstrukturer. Derfor tar det tid før de reagerer.

Byråkratiseringen ved HiOA er ikke noe høyskolen selv har funnet på.. I kunnskapsøkonomien blir universiteter og høyskoler tett koplet til produksjon og næringsvirksomhet. Staten styrker grepet gjennom tettpakket statistikk og smarte insentiver.

Forvaltningsapparatet benytter anledningen til å posisjonere seg. Administrasjonen griper etter definisjonsmakten og styrer gjennom rutiner og prosedyrer.  Prosessene er velkjente for sosiologer, statsvitere og historikere. Akademikere kan slå i bordet med navn som Weber, Michels, Gramsci og Habermas.

De fleste har opplevd tunge systemer og firkantede regler. Men forvaltningen bryr seg lite om den enkeltes frustrasjoner. Det er først når folk samler seg til politisk handling at reelle forandringer blir mulig.

UiO mobiliserer

Her kan vi lære mye av debattene på Blindern. Dannelsesdebatten var nærmest et bondeopprør: en spontan folkelig protest uten politisk analyse. Gimme that Old Time Religion …

Kampen for handlingsrom griper dypere inn i organisasjonen.

I Internt handlingsrom (IHR) skal vi gjennomgå de administrative rutinene ved UiO. 

Målet er å komme frem til systemer og rutiner og organisasjonsformer som gir oss en effektiv og profesjonell administrasjon som bidrar til å øke det interne økonomiske handlingsrommet for forskning og utdanning.

Organisasjonsprosessen henvender seg til alle ansatte og ber om konkrete råd. Her fra Medisinsk fakultet:

Har du forslag til forbedringer?

• Hvilke rutiner i din arbeidsdag mener du kan være overflødige?
• Er det arbeidsoppgaver som du mener bør kuttes ut?
• Hvor er ”flaskehalsen” som gjør at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid?
• Hvordan kan din enhet lage mer effektive arbeidsrutiner?
• Bør din enhet overta oppgaver fra andre enheter eller bør noen oppgaver overtas av andre?
• Er det noen investeringer som bør gjøres for å effektivisere administrasjonen.

Hvert eneste forslag vil bli vurdert. Ingen forslag er for små, for store eller for trivielle. Vi vil prioritere forslagene og gi tilbakemelding gjennom denne websiden.

Åpen publisering av forslag og svar er veien til tillit og ekte dialog.

Mer følger …

Åpent seminar

• Truer tellekantsystemet profesjonenes egenart?
  • Tord Høivik, 1.amanuensis emeritus ved HIOA innleder til diskusjon ved lunsjseminar på SPS mandag 28.oktober kl 12-13.
  • Se Høiviks kronikk i Forskerforum nr 7. 2013 her

Ressurser

• Frode Eika Sannes. Når resultatene uteblir. Rektoratets blogg 7.10.13
  • Min kommentar.
• Frode Eika Sannes. Tellekanter på individnivå. Rektoratets blogg 29.9.13
• Frode Eika Sannes. Hvordan måle at ny viten gir ny praksis?. Rektoratets blogg 22.9.13

Plinius 2013

• P 45/13: To kulturer ved HiOA. Hvilken kultur har overtaket – den faglige eller den administrative?
• P 40/13: Godt svar fra HiOA. Fagerbergutvalget genererte flere spørsmål enn svar.
• P 39/13: Hvordan virker tellekantene?. Vi gjør det vi blir belønnet for – og dropper det vi ike klarer å måle.
• P 38/13: På riktig kurs?. Alle ønsker å måle utviklingsarbeidet med enkle indikatorer. Ingen klarer det.
• P 37/13: Uhildet og grundig? Fagfellesystemet vakler.
• P 34/13: Tellekanter på individnivå. Vi kan ikke dy oss …
• P 33/13: Frisk debatt med Frode. Hvordan fungerer tellekantene i profesjonsfagene?
• P 30/13: Faglig kitsch. Pliktløp for akademikere.
• P 29/13: Dannelse som plattform. Er det begrepsapparatet (Bostad) eller den politiske analysen som mangler?
• P 27/13: Produksjon uten poeng?. Instituttene produserte under 0,6 poeng pr. faglig årsverk i 2011. For mye utvikling, kanskje?
• P 26/13: Vurdering i og utenfor markedet. Publisering (push) og etterspørsel (pull) drar i hver sin retning
• P 25/13: Forskning på akkord. Navigare non necesse est. Publicare necesse est.
• P 24/13: Svak kontakt med praksis. Også medisinen har problemer med å utnytte forskningen
• P 23/13: Misbruk av NVI. Norsk vitenskapsindeks måler miljøer, ikke personer
• P 22/13: Vi må tråkke opp nye stier. Internasjonale forskere gir gode råd om internasjonalisering.
• P 21/13: Forskningsbarometeret varsler urolig vær. Det å måle kunnskapsproduksjon var ikke så enkelt likevel …
• P 16/13: Forskning, penger og praksis. Staten vil ha problemløsende forskning.
• P 13/13: Studenter støtter Åmås. Prioritering av forskning rammer undervisningen
• P 12/13: Kontroll i stedet for kvalitet
• P 11/13: Dobling på tre år?. Halsbrekkende målsetting fra HiOA
• P 8/13: Tellekanter og bærekraftig utvikling. Statsviternes mangel på engasjement.

Sitater

• Tord …  skriver «Det jeg hevder, er at tellekantene gir et skjevt bilde av forskningsinnsatsen samtidig som indikatoren er blind for utvikling og innovasjon i praksisfeltet.» – dette er jeg enig i.

• Jeg er enig med Tord i at tellekantene ikke sier mye om profesjonsfagenes praktiske kunnskapsutvikling. Om vi for eksempel ser til Storbritannia hvor de utfører såkalte Research Exercises [se under] hvor forskingen ved samtlige universiteter vurderes, har det de senere blitt større fokus på å måle impact, dvs. at forskningen også setter spor i samfunnet.

Frode Eika Sannes. Hvordan måle at ny viten gir ny praksis?

• Forskere skal ikke bekymre seg for om de har nådd målet om 0,8 publikasjonspoeng eller ikke. De skal publisere når det er naturlig og der det er naturlig. Det er ønskelig at forskere inngår i samarbeid og inviterer eksterne inn som forfattere på artikler dersom dette gir verdi for prosjektet og er i tråd med etiske retningslinjer, selv om publikasjonspoeng «forsvinner». 
• Forskere bør utfordre seg selv å sette seg nye mål med tanke på å få arbeidene sine antatt i prestisjetunge kanaler. Her tenker jeg prestisjetunge kanaler i henhold til hva som er normer i de respektive fagfelt og ikke tellekantsystemet. 

Frode Eika Sannes. Tellekanter på individnivå.

• Når FoU skal publiseres, finner mange en indre spenning mellom det å publisere for målgruppa, profesjonsfeltet, og en liten gruppe lesere innen et smalt interessefelt (kanskje gruppa er så liten at den ikke har noen lesere heller…).
• Jeg synes derfor det ikke er så merkelig at mange foretrekker å spre sin nye kunnskap og praksis i kanaler ala «Tidskrift for bedre skole» eller på «Utdanning.no» for 100.000 lesere…

Vibeke Bjarnø. Kommentar på Khrono. 7.10.13

Research Excellence Framework 

The Research Excellence Framework (REF) is the new system for assessing the quality of research in UK higher education institutions (HEIs). It will replace the Research Assessment Exercise (RAE) and will be completed in 2014. …

The primary purpose of the REF is to produce assessment outcomes for each submission made by institutions:

• The funding bodies intend to use the assessment outcomes to inform the selective allocation of their research funding to HEIs, with effect from 2015-16.
• The assessment provides accountability for public investment in research and produces evidence of the benefits of this investment.
• The assessment outcomes provide benchmarking information and establish reputational yardsticks.

The REF is a process of expert review.

HEIs [Higher Education Institutions] will be invited to make submissions in 36 units of assessment [dvs. ulike fagområder]. Submissions will be assessed by an expert sub-panel for each unit of assessment, working under the guidance of four main panels.

Sub-panels will apply a set of generic assessment criteria and level definitions, to produce an overall quality profile for each submission.

http://www.ref.ac.uk/