Plinius

tirsdag, oktober 8, 2013

P 46/13: Høyskolen og den nye regjeringen

Filed under: debatt — plinius @ 9:33 pm

Når det gjelder kunnskapspolitikk, går ikke skillet mellom høyresida og venstresida, men mellom  nye og gamle verdensbilder.

Partiene er preget av indre splittelse.  Alle strever med de nye spillereglene. Den globale kunnskapsøkonomien setter alle politikere på prøve.

Derfor er jeg nysgjerrig på den nye regjeringen.

  • Hva har de nye lederne forstått?
  • Hva har de tenkt å gjøre?
  • Henger handling og innsikt sammen?

Den nye kunnskapspolitikken skiller seg ikke vesentlig fra den gamle. Den blå gitaren spiller samme melodi som den røde.

  • Den nye økonomien er global
  • Kapital, kunnskap og arbeidsplasser er i flyt
  • Norge må satse på innovasjon

Kunnskapsøkonomien stiller to krav til universitets- og høyskolesektoren.

Krav til kvantitet

For det første må sektoren dekke arbeidslivets behov for kyndige fagfolk i store mengder.  Nittitallets kunnskapspolitikk dreide seg om masseproduksjon av kandidater for et kunnskapskrevende arbeidsliv. Deretter kom en tilsvarende satsing på masseproduksjon av faglige tekster. Vi skriver artikler i bøtter og spann.

Kvalitetsreformen var i praksis en satsing på faglig kvantitet: kunnskap som dagligvare. Staten inviterte til konkurranse. Institusjonene svarte med å opptre som matvarekjeder.

NOKUT ble opprettet for å hindre et kappløp mot bunnen. Men NOKUT kan bare stille minimumskrav.

Den relative verdien av akademisk kunnskap har falt. I 1950 ga høyere utdanning adgang til orkesterplass. I dag slipper du kanskje inn på Store Stå.  Målbare størrelser som studie- og publiseringspoeng uthuler de klassiske akademiske idealer.  Statens styringssystem erstatter fagenes selvjustis. Dannelsesdebatten var et nødskrik.

Krav til kvalitet

Norsk økonomi  trenger også fagmiljøer som kan drive forsknings- og utviklingsarbeid på høyeste internasjonale nivå. Derfor har den nivellerende kvalitetsreformen fra nittitallet blitt supplert med nye investeringer i fremragende forskning og undervisning.

Det sies at Norge er det eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn seksualdriften. Men selv her kan ikke alle være best.

Overgangen til masseproduksjon av kunnskap var økonomisk nødvendig. Men et land som bare produserer det alle kan levere, stiller svakt i neste runde. Den nye regjeringen viderefører satsingen på eksepsjonelle fagmiljøer. Plattformen nevner sentre for fremragende forskning, sentre for forskningsdrevet innovasjon og Global Centres of Expertise.

Dette er ikke et norsk påhitt. Vi følger (som vanlig) Europa. Pølsen fra Bologna må suppleres med skinke fra Pyreneene:  jamón iberico de campo. De lykkelige griser vandrer fritt omkring i skauen og mesker seg med eikenøtter. Noen millioner her og noen millioner der – det blir penger av det.

Bloggen er en fri og ledig form.  For ikke å bli misforstått føyer jeg til at dette er en systemanalyse, ikke en kritikk av sentrene og deres dyktige fagfolk. De fortjener både respekt og penger

Hva med HiOA?

Den nye regjeringen får åpenbart betydning for Høgskolen i Oslo og Akershus. Veien til universitetsstatus blir lengre og tyngre enn ventet. Det er riktig at reglene blir endret midt i løpet. Det er ikke urimelig av HiOA å kritisere dette. Men slik er det nå i politikken.

Mange ansatte ved HiOA har opplevd det samme: at rammer og regler forandret seg midt i deres yrkesliv. Mennesket spår og Makta rår.

Når veien blir lengre, får vi mer tid til å forberede oss. Universitetssatsingen så langt har vært et nokså hesblesende kappløp for å nå toget før det forlot stasjonen.  Nå må vi vente (og håpe) på neste tog.  Jeg har savnet tenksomheten og samtalene rundt HiOAs identitet, altså det som skiller det brede profesjonsuniversitetet fra det brede disiplinuniversitetet. Nå har vi tid til å gå i dybden.

Samtidig åpner programmet for andre muligheter. Regjeringen Solberg vil sikkert legge større vekt på nærings- og arbeidslivets behov enn det Stoltenberg gjorde. Ordene er kanskje ikke så forskjellige, men de instinktive reaksjonene (habitus) og de sosiale nettverkene er ulike. Stoltenberg feiret den norske Stat. Solberg danser med marked og næringsliv.

Tett på praksis

Det betyr at den nye regjeringen kanskje blir mer praktisk enn den gamle. Erklæringen legger stor vekt på innovasjon, verdiskaping, kommersialisering og nye bedrifter. For en høyskole som satser på nærheten til arbeids- og yrkesliv, kan dette være en fordel.

Jeg sier det rett ut:

Innovasjon betyr reelle endringer i produksjon, kommunikasjon og andre sosiale praksiser.

  • Ved et profesjonsuniversitet er det forskning og utviklingsarbeid som fører til reelle endringer i praksisfeltet som er viktig.
  • Vi oppnår ikke sammenheng mellom teori og praksis ved å postulere at den er der: intet er så praktisk som en god teori, hurra, hurra!» .
  • Relevans må undersøkes, observeres, diskuteres, analyseres og om nødvendig skapes. Intet er så upraktisk som en død teori.

Det første toget har nok gått. Men det står visst en buss og venter.

Ressurser

Plinius

Fra regjeringsplattformen

Høyere utdanning

Norge har en kunnskapsbasert økonomi som skal hevde seg i en globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg stadig raskere over landegrensene.

  • Fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet.
  • Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best.
  • Det gjør kunnskap til et suksesskriterium for at vi skal hevde oss i den internasjonale konkurransen.
  • Regjeringen vil møte denne utfordringen ved å prioritere investeringer i utdanning og kompetanse, slik at vi kan omsette kunnskap til verdiskaping.

I årene som kommer vil universitets- og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor.

  • Regjeringen ønsker derfor å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer.
  • Det krever at den resultatbaserte andelen av  finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner øker.
  • Kriteriene for å måle resultater skal utredes for å reflektere forskningskvalitet og forskningsproduktivitet.
  • Profesjonsutdanningene ved universitetene og høyskolene må møte arbeidslivets behov for kompetanse.

I et globalt arbeidsmarked har det stor verdi at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet, og at utenlandske studenter kommer til norske utdanningsinstitusjoner

Forskning

Forskning er grunnleggende for å fremskaffe ny viten og ny teknologi som bringer verden fremover.

  • Ny kunnskap og innovasjon vil være en sentral drivkraft for å skape trygge arbeidsplasser. …
  • Regjeringen vil bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. …
  • Det må bli mer attraktivt å investere risikokapital i kommersialisering av forskning og innovasjon.

Regjeringen vil:

  • Fremme fremragende forskningsmiljøer ved å starte opp flere Global Centres of Expertise.
  • Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
  • Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.
  • Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.

Kommentarer fra høyskolens rektor

Kunnskap er ett av regjeringens åtte satsingsområder og den bør berømmes for å se utdanning og forskningsresultater som grunnlag for velferd og verdiskaping. Vi støtter også satsingen på å styrke både kompetansen og statusen for lærere som det viktigste bærende element for videreutvikling.

Regjeringserklæringen har gode formuleringer på kvalitet i utdanning og forskning, men jeg savner de nye ideene. Den nye regjeringen er opptatt av kvalitet. Det er HiOA også. Men kvalitet er noe langt mer enn internasjonale rankinger. Jeg tror heller ikke at det er de tradisjonelle breddeuniversitetene alene som kan sikre at Norge kan hevde seg internasjonalt på utdanning og forskning.

Kvalitet i utdanning og forskning handler ikke minst om relevans og anvendelse. … Vi som utdanner sykepleiere, lærere og barnevernsarbeidere er tett på praksisfeltet, tett på arbeidslivet og bidrar til at ny kunnskap rask kommer til anvendelse i samfunnet. Den tette koblingen mellom forskning og utdanning bidrar også til oppdatert og relevant kunnskap i utdanningene.

Like og forutsigbare rammevilkår er en forutsetning både for konkurranse på like vilkår, men også for å sikre kunnskap som møter samfunnets behov. Regjeringen vil øke grunnfinansieringen og den resultatbaserte andelen i finansieringen. Dette er bra, men ikke tilstrekkelig. … Vi ønsker en ny finansieringsmodell og en ny struktur for finansieringen – med mer kunnskap ut av hver krone.

Ambisjonene for profesjonsfagene bør være større: vi bidrar gjennom forskning, utdanning og samarbeid med arbeids- og næringsliv til utvikling av velferdstjenestene og samfunnets verdiskaping. … Når de formelle kvalitetskriteriene for universitetsstatus er nådd bør også landets tredje største forsknings- og utdanningsinstitusjon kunne endre institusjonskategori.

1 kommentar »

  1. […] P 46/13: Høyskolen og den nye regjeringen. Næringsliv er både penger og praksis. […]

    Tilbakeping av P 13/14: Khrono på banen | Plinius — lørdag, juni 28, 2014 @ 9:58 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: