Plinius

lørdag, oktober 19, 2013

P 50/13: Dannelse ved HiOA

Filed under: Uncategorized — plinius @ 12:56 pm

HiOA arrangerer en nasjonal konferanse for studenter og tilsatte om dannelse i januar 2014.

Min gode kollega Bjørn Smestad håpet at det framgikk «av noen plandokumenter hva HiOA-ledelsen mener med dannelse eller hva formålet er med å satse på dannelse.»

Jeg har gravd fram møteboken fra styremøtet 5. september og siterer, med egne kommentarer:

Fakultet for helsefag

HF tok utgangspunkt i begrepet etisk dannelse.

  • I sykepleiefaget er det en lang tradisjon for å diskutere dannelse.
  • Denne diskusjonen har tidligere vært knyttet til en lydighetskultur og uniformering av sykepleiere i yrket. 
  • Slik er det imidlertid ikke i dag.

At lydighetskulturen har forsvunnet fra sykehusene har jeg vanskelig for å tro. De fleste krisene i Helse-Norge er preget av at ansatte ikke tør uttale seg kritisk om faglige spørsmål.

  • I den påfølgende diskusjonen ble det vist til spenningen mellom hensynet til arbeidsgiver på den ene siden og yrkesutøverens egen vurdering av etiske problemstillinger på den andre. De to er ikke uten videre sammenfallende.

Nettopp

  • Det ble fremhevet som sentralt at de studentene HiOA utdanner skal ha et selvstendig kritisk perspektiv, men at det kan være konflikt mellom dette og hensynet til å bestå praksisopplæringen.

Hvis du uttaler deg kritisk, kan det hende du stryker …

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

LUI tok utgangspunkt i profesjonsdannelse.

  • Det kan i enkelte sammenhenger oppleves som en utfordring å få studenten til å anlegge et kritisk perspektiv på for eksempel plandokumenter som er del av undervisningen.

Plandokumenter tar ofte standpunkt uten å synliggjøre alternativene. I den forstand er de partsinnlegg.  De sørger for at motparten spiller i motbakke.

Plinius blir ikke skuffet. Dette er «politics as usual». Det vi kan gjøre som lærere, er å trene studenter i kritisk analyse og kildebruk. Finn og lytt til de andre stemmene, ikke bare til de som i dag styrer kommunen, staten eller bedriften. Start saklige debatter. Be om argumenter.

Høyskolens plandokumenter kan med fordel håndteres på samme måte.

  • En hensikt med læringsløpet må være å øke refleksjonskompetansen hos studentene og trene studentene til å reflektere kritisk og selvstendig inn mot det yrkesfeltet de utdannes til.

Det høres ut til at LUI og HF er på linje.

Fakultet for teknologi, kunst og design

TKD tok utgangspunkt i kulturell og digital dannelse.

  • Negativ ironisering, for eksempel på nett, er dannelsens fremste fiende.

Jeg støtter ønsket om høvelig framferd, men kan nok tenke meg verre fiender enn ironiske kommentarer.

Fakultet for samfunnsfag

SAM tok utgangspunkt i demokratisk dannelse

  • Fakultetets dekan sammenlignet de ofte treårige dannelsesreisene på 1600-tallet med våre bachelorutdanninger.
  • Engebretsen sammenlignet Rousseau og Platon i et dannelsesperspektiv, hvor han blant annet understreket Platons vektlegging av fellesskapsløsninger.

Historiske personer og paralleller er nyttige hvis de bidrar til mer selvstendighet i forhold til dagens spørsmål. Den norske dannelsesdebatten startet i Akademia som en reaksjon mot administrativ styring av universitetene.

New Public Management truer Akademia på to fronter. Styringssystemene undergraver universitetenes selvstendige stilling, som går tilbake til middelalderen (universitetet var en korporasjon).  Effektivisering og masseutdanning undergraver dannelsen, dvs. formingen av  individet som selvstendig tenkende og handlende person.

Vår akademiske kultur har fortsatt bånd til tysk tradisjon og «Humboldt-universitetet». Den amerikanske varianten er «small liberal arts colleges». Den britiske er Oxford og Cambridge («Oxbridge»).  Disse tradisjonene er individualistiske.

  • Engebretsen var kritisk til høgskolen formuleringer i dannelsesplattformen som er for individuelt orientert.

For HiOA er den første fronten den viktigste. Skal vi bli et universitet, må ledelse, lærere og administrasjon kjempe for høyskolens faglige selvstendighet i forhold til staten og markedet. Skal vi bli et profesjonsuniversitet, må samtalene bygge på det vi kan best: den kyndige profesjonsutøvelse i et flerkulturelt Norge. Det betyr å føre en frie og åpne, kritiske og reflekterte diskusjoner om fag og etikk (på det individuelle plan) og makt og styringsformer (på det kollektive plan).

Diskusjon

I diskusjonen ble det blant annet argumentert for

  • betydningen av å holde fokus på dannelse og skikkethet i undervisningen, og at dette vil, styrke studentene positivt vis-à-vis yrkesutøvelsen.
  • dormålet med kategorien «generell kompetanse» i kvalifikasjonsrammeverket må være å bringe dannelsesperspektivet inn i studentenes læringsløp.
  • dannelsesperspektivet bør komme tydelig frem i program- og emneplanene.

Med litt smidighet kan alle slags interesser hektes på begrepet dannelse. Debatten blir tilsvarende uinteressant.

Motmakt

Jeg sier for min egen del:

Dannelse dreier seg om motmakt.  Norge blir i økende grad styrt av «frie markedskrefter», på den ene siden, og av en paternalistrisk stat, på den andre.  Pengestrømmer og politisk makt er nødvendige deler av kunnskapssamfunnet.

Men kunnskapen selv dreier seg hverken om inntjening eller kontroll. De akademiske disipliner og de kunnskapsbaserte profesjoner bygger på andre verdier enn makt og penger. Dannelse for HiOA dreier seg om å tilegne seg en faglig holdning til verden og å sørge for at fagligheten blir hørt i den norske offentligheten.

Det betyr også å ta til motmæle når personer, regler eller systemer undertrykker debatten.

Dannelse innebærer opplysning: menneskets frigjøring fra sin selvpålagte umyndighet (Kant)

Plinius

Georg Johannesen

VEDLEGG A

Møtebok
fra styremøtet 6. september 2013

Til diskusjon: Hvordan ta prosessen med HiOAs dannelsesplattform videre? Innspill fra hver av de fire prodekanene for utdanning.

Forutsetningen for utvikling av en dannelsesplattform for HiOA er at dannelse skal integreres i bachelorutdanningene, og ikke være egne poenggivende emner; rammene for bacelorutdanningene skal ligge fast, og en felles dannelsesplattform må sees i forhold til dette; en plattform for dannelse må inngå i en helhetlig plan, og studentenes må involveres i arbeidet.

Fra Fakultet for helsefag orienterte Dag Karterud om fakultetets arbeid med dannelsesprosjektet. Han viste til at fakultetet hadde tatt utgangspunkt i etisk dannelse.

Hvordan oppstår dannelse, og er dannelse det samme som etikk? I diskusjonen på HF har det vært viktig å få frem bredden i fagmiljøet. I sykepleiefaget er det en lang tradisjon for å diskutere dannelse. Denne diskusjonen har tidligere vært knyttet til en lydighetskultur og uniformering av sykepleiere i yrket. Slik er det imidlertid ikke i dag.

I den påfølgende diskusjonen ble det vist til spenningen mellom hensynet til arbeidsgiver på den ene siden og yrkesutøverens egen vurdering av etiske problemstillinger på den andre. De to er ikke uten videre sammenfallende.

Det ble fremhevet som sentralt at de studentene HiOA utdanner skal ha et selvstendig kritisk perspektiv, men at det kan være konflikt mellom dette og hensynet til å bestå praksisopplæringen.

Finn Aarsæther orienterte deretter om arbeidet med dannelse på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. I diskusjonen på LUI er det tatt utgangspunkt i profesjonsdannelse. Han viste til Oslo som en flerkulturell by og at det flerkulturelle perspektivet blant annet på den bakgrunn er sentralt i dannelsesdiskusjonen. Det kan i enkelte sammenhenger oppleves som en utfordring å få studenten til å anlegge et kritisk perspektiv på for eksempel plandokumenter som er del av undervisningen. En hensikt med læringsløpet må være å øke refleksjonskompetansen hos studentene og trene studentene til å reflektere kritisk og selvstendig inn mot det yrkesfeltet de utdannes til. I dette ligger noe av grunnlaget for å utvikle dannelse. Kategorien ”Generell
kompetanse” slik det er beskrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, kan her være retningsgivende.

Per Arne Olsen redegjorde for seminaret om demokratisk dannelse ved Fakultet for samfunnsfag. En utfordring er å operasjonalisere demokratisk dannelse i programplanenes læringsutbyttebeskrivelser. Olsen ga et kort innblikk i de ulike innledningene på seminaret.

Fakultetets dekan sammenlignet de ofte treårige dannelsesreisene på 1600-tallet med våre bachelorutdanninger.

Prof. Eivind Engebretsen sammenlignet Rousseau og Platon i et dannelsesperspektiv, hvor han blant annet understreket Platons vektlegging av fellesskapsløsninger. Engebretsen var kritisk til høgskolen formuleringer i dannelsesplattformen som er for individuelt orientert.

Prof. Elisabeth Eide trakk frem begrepet transnasjonal dannelse og pekte på globale utfordringer i forståelsen av ytringsfrihet og demokrati.

Olsen hadde gjort en analyse av fakultetets programplaner for å sjekke om begrepsbruk som omhandler demokratisk dannelse var å finne i blant annet i læringsutbyttebeskrivelser. Dette var ivaretatt i svært ulik grad i fakultetets bachelorplaner. Han fremmet også et forslag om å innføre tverrfakultære emner om dannelse, gjerne på engelsk, etter modell av det som kalles ”Minors” ved Høgskolen i Amsterdam.

Åshild Vethal fra Fakultet for teknologi, kunst og design pekte på at estetiske fag og lærerutdanning er nært knyttet til kulturell dannelse. På Institutt for estetiske fag arbeides det for eksempel mye med digital dannelse. Hun hevdet i den forbindelse at negativ ironisering, for eksempel på nett, er dannelsens fremste fiende.

I den påfølgende diskusjonen ble det blant annet argumentert for betydningen av å holde fokus på dannelse og skikkethet i undervisningen, og at dette vil, styrke studentene positivt vis-à-vis yrkesutøvelsen. Formålet med kategorien «generell kompetanse» i kvalifikasjonsrammeverket må være å bringe dannelsesperspektivet inn i studentenes læringsløp. Ved Institutt for grunnskole- og
faglærerutdanning ved LUI er den praktisk-estetiske dimensjonen tatt inn som en aktiv komponent i program- og emneplanene. Malene for program- og emneplaner og retningslinjene for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA skal gjennomgås, og kommer som sak i Studieutvalget i løpet av inneværende studieår. Dannelsesperspektivet bør komme tydelig frem i program- og emneplanene.

VEDLEGG B

Das Denkmuster der deutschen Aufklärung … war: abwägende, begründende Vernunft vermöchte mit der Zeit über die Beamten der Regierung auf die öffentlichen Zustände einzuwirken.

  • Kants Der Streit der Fakultäten (1798) was sein abschliessendes Wort zur ganzen Problematik des Verhältnisses der Wissenschaften des 18. Jhs. zu den politischen und geistigen Gewalten des Staates.
  • Im Streit der «unteren» philosophischen Fakultät der Universitästen mit den «oberen» Fakultäten der Theologie, Jurisprudenza and Medizin stellt Kant die Philosophie als die kritische Wissenschaft dem Gebäude der positiven, obrigkeitlichen Rechtsordning und Kultur gegenüber.
  • Er versteht Politik und Kultur in der grundsätzlichen Distanz zwischen kritischer Forschung und bestehenden, meist institutionell legitimierten Inhalten.
  • Ganz im liberalen Sinne wird die Funktion des Staates darein gestetzt, «den Fortschritt der Einsichten und Wissenschaften nur nicht zu hindern».

Kant formuliert mit deutlicher Analogie zum wirtschaftlichen Manchestertum (VIII, 20). Wissenschaften und Philosophie bilden die erlässliche «Oppositionspartei, die linke Seite des Parlaments der Gelehrtheit» (VII, 35)

S. 37 i Irrlitz, Gerd. Kant-Handbuch. Leben und Werk. Stuttgart: Metzler, 2002.

Advertisements

3 kommentarer »

  1. Rapport fra sykehus fra anonym lege. Ønsker å si fra om viktige spørsmål, men vil ikke ødelegge sine jobbmuligheter http://www.manifesttidsskrift.no/frykt-og-mistillit-pa-norske-sykehus/

    Kommentar av plinius — søndag, oktober 20, 2013 @ 10:26 am

  2. […] P 50/13: Dannelse ved HiOA. Teori og praksis […]

    Tilbakeping av P 51/13: Kritisk refleksjon | Plinius — mandag, oktober 21, 2013 @ 11:31 am

  3. […] P 50/13: Dannelse ved HiOA. Teori og praksis […]

    Tilbakeping av P 13/14: Khrono på banen | Plinius — lørdag, juni 28, 2014 @ 9:58 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: