Plinius

mandag, oktober 21, 2013

P 51/13: Kritisk refleksjon

Filed under: Uncategorized — plinius @ 10:09 am

Hva sier Wikipedia om dannelse?

  • Ordet dannelse finnes både i norsk og dansk og er, som den svenske varianten bildning, oversatt direkte fra det tyske Bildung.

Artikkelen om dannelse i den tyske Wikipedia (min oversettelse)  er klargjørende

  • Dannelse betegner menneskers forming i forhold til sin «menneskelighet», sine sjelsevner.
  • Begrepet viser både til prosessen («det å bli dannet») og til tilstanden («det å være dannet»)
  • Her svarer den andre betydningen til et bestemt dannelsesideal, f.eks. det humboldtske, som dannelsesprosessen tilstreber å realisere.
  • Et ytre tegn på dannelse, som er felles for nesten alle dannelsesteorier, kan beskrives som et reflektert forhold til seg selv, til andre og til verden

Den tilsvarende norske artikkelen er mer beskrivende:

  • Dannelse betyr vanligvis en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint.
  • Dannelse er et  språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning, men kan ofte erstattes med synonymer som «forfinethet», «kultur», «fostring» og «god oppdragelse».

Kritisk refleksjon

Jeg foretrekker den tyske versjonen. Den poengterer den selvstendige, og dermed kritiske, refleksjon.

Hagtvet (UiO) og Ransedokken (HiOA – se bildet) er på linje:

  • Vi vil dyrke den myndige borger, han eller hun som er intellektuelt tent og våken.
  • Som tør å kritisere, som står for noe og som samtidig er selvreflektert nok til å se svakhetene ved egne resonnementer.

Bernt Hagtvet

  • Vi ønsker oss kritiske, reflekterende studenter, som etterspør begrunnelser for eventuelle endringer.
  • Det fører til at alle må skjerpe argumentasjonene sine slik at de blir godt begrunnet og ikke bare synsinger.

Olgunn Ransedokken

Den kritiske refleksjon er etterspurt. På dannelseskonferansen 20. januar har arrangørene invitert Erling Dokk Holm fra Markedshøgskolen og vår egen Oddrun Sæther til å snakke om:

Hvilken dannelse og evne til kritisk refleksjon trenger fremtidige profesjonsutøvere i tillegg til fagkunnskap i store og små byer og i mangfoldige lokalsamfunn for å utføre sitt virke i morgendagens samfunn og arbeidsliv?

Det motsatte av konformitet

Selve formuleringen er litt uvant. Språket beskriver dannelse som et tillegg til fagkunnskapen «for å utføre sitt virke».

Men dannelse er ikke en ferdighet på linje med andre praktiske (tekniske, instrumentelle) ferdigheter. Den kritiske refleksjon dreier seg ikke om å løse tekniske problemer innenfor et gitt system, men heller om vilje, evne og lyst til å stille spørsmål ved helheten.

Dannelse er det motsatte av konformitet.  Dannelse dreier seg om å opptre selvstendig i forhold til kulturene og institusjonene vi er en del av. Dannelse forutsetter myndighet.

Nye briller

I det vennlige norske samfunn er kritikken sjelden revolusjonær. Vi som (bl.a.) kritiserer, angriper ikke de grunnleggende verdiene bak demokratiet, velferdsstaten eller menneskerettighetene. Men vi tar opp svakheter, feil, mangler, selvmotsigelser og uheldige tendenser i stat og styringsverk.

Vi prøver å forstå hvorfor ting går skeis. Vi skifter brilleglass. Vi argumenterer for alternative valg og nye arbeidsformer.

Myndige mennesker stiller ofte spørsmål ved regler, rutiner og vedtatte verdier.  Så lenge vi holder oss til problemer ute i samfunnet, går det greit. Men hvis vi begynner å snakke om våre egne erfaringer, synker temperaturen.

Ytringsfrihet i teori og praksis

De som har uheldige opplevelse i forhold til sykehus, skole, sosialkontor og andre store institusjoner, møter ofte veggen når de prøver å ta opp problemene. De er derfor vi har innført rollen som ombud: mennesker som kan ta opp saker uten å følge byråkratiets vanlige regler.

Kritikk av forhold på egen arbeidsplass er generelt lite populært. De fleste ledere uttrykker prinsippiell støtte til kritisk debatt – hvis de blir spurt. Men å praktisere denne teorien er ikke like lett.

Institusjonene har sitt omdømme å forsvare. Arbeidsplassen krever lojalitet. Kritisk refleksjon er bra, men Not In My Own Backyard (NIMBY).

Ressurser

VEDLEGG A

  • Bildung (von ahd. bildunga ‚Schöpfung, Bildnis, Gestalt‘) bezeichnet die Formung des Menschen im Hinblick auf sein „Menschsein“, seine geistigen Fähigkeiten.
  • Der Begriff bezieht sich sowohl auf den Prozess („sich bilden“) als auch auf den Zustand („gebildet sein“).
  • Dabei entspricht die zweite Bedeutung einem bestimmten Bildungsideal (zum Beispiel dem humboldtschen Bildungsideal), das im Laufe des Bildungsprozesses angestrebt wird.
  • Ein Zeichen der Bildung, das nahezu allen Bildungstheorien gemein ist, lässt sich umschreiben als das reflektierteVerhältnis zu sich, zu anderen und zur Welt.

VEDLEGG B

Ombudsmann (eller ombud, som egentlig er en betegnelse på verv en er pliktig til å motta) er en person med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse, men noen av ombudene arbeider også med enkeltpersoners rettigheter vis-à-vis andre privatpersoner eller bedrifter.

Ordet er opprinnelig gammelnordisk umboðsmadr, og betegnet en kongelig embedsmann i vikingtid og middelalder. I sin nåværende betydning er det brukt siden 1809, da den første svenske ombudsmann ble oppnevnt av RiksdagenOmbudsman er et av de få nordiske ordene som har gått inn i andre språk, som f.eks. engelsk ombudsman.

Wikipedia

VEDLEGG C

Fra programmet 20. januar

  • 10.25 – 10.40  Kunnskapsministeren innleder
  • 10.40 – 11.10  Ingela Josefsson, Stockholms dramatiska högskola: Høgskolenes og universitetenes samfunnsoppdrag er å utvikle studentene til kreative tenkere, kyndige og reflekterende aktører i arbeidslivet innenfor sine fagfelt
  • 11.15 – 12.15  Erling Dokk Holm, Markedshøgskolen og Oddrun Sæther, HiOA: Hvilken dannelse og evne til kritisk refleksjon trenger fremtidige profesjonsutøvere i tillegg til fagkunnskap i store og små byer og i mangfoldige lokalsamfunn for å utføre sitt virke i morgendagens samfunn og arbeidsliv?
  • 13.20 – 13.40  Arne Johan Vetlesen, UiO: Dannelse med fokus på profesjonsdannelse, sett i lys av by- og mangfoldsperspektivet
  • 13.40 – 13.55  Tuva Aune Wettland, NSO: Dannelse i et studentperspektiv
  • 14.45 – 15.15  Per Fugelli, UiO: Dannelse handler også om å kunne identifisere det som fremmer verdier som mangfold, individualitet og frihet
  • 15.15 – 15.30   Avslutning ved UHRs styreleder Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: