Plinius

søndag, juni 8, 2014

P 5/14: Humanistene strever; ingeniørene svever

Filed under: statistikk, universitet, utdanning — plinius @ 4:23 pm

De vanlig kandidatundersøkelsene tar for seg nyutdannede masterkandidater et halvt år etter eksamen. Men NIFU ser også på hva som skjer senere.

I 2013 publiserte NIFU en undersøkelse av mastere og psykologer fra universitetene tre år etter eksamen. Den tok for seg kandidater som ble uteksaminert våren 2010, med en masterutdanning i humanistiske fag, rettsvitenskap (juss), samfunnsfag, teknologifag, naturvitenskapelige og tekniske fag ellers og kandidater med en cand. psychol.-grad.

Undersøkelsen viser at overgangen fra utdanning til arbeid er atskillig enklere for de som har tatt profesjonsutdanninger (psykologi, juss, sivilingeniør) enn for de som har tatt mer generelle universitetsutdanninger (realist, samfunnsfag, humaniora).
Mer enn en tredjedel hadde gått arbeidsledige noe av tida.

  • Sivilingeniørene framstår som de store vinnerne. De hadde gjennomsnittlig vært i arbeid i 31 måneder av 32–33 mulige.
  • Humanistene hadde den laveste sysselsettingen (28 måneder). Førtitre prosent hadde opplevd perioder med arbeidsledighet – et halvt års tid i gjennomsnitt.
  • Mange av samfunnsviterne (47%) og realistene (43%) hadde også hatt slike perioder, men generelt av kortere varighet.

Sammenliknet med Sør-Europa er dette pene tall.  Men for Norge representerer de en merkbar usikkerhet.


Tjue prosent er mye

  • Tjue prosent av humanistene var mistilpasset, dvs. arbeidsledig, i irrelevant arbeid eller undersysselsatt.
  • Bare to prosent av sivilingeniørene var i samme situasjon
  • Halvparten av humanistene mente at de ikke fikk utnyttet kunnskaper og ferdigheter i jobben i stor eller svært stor grad
  • Bare fjorten prosent av juristene og psykologene sa det samme.
  • Humanister med heltidsjobb hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kr 35 000
  • Sivilingeniører på heltid tjente tjue prosent mer (42 000)

Glimrende karakterer

Til gjengjeld hadde humanistene langt bedre eksamenskarakterer enn sivilingeniørene og juristene. Blant humanistene fikk 25 prosent beste karakter (A), mens bare 8 prosent av ingeniørene og 9 prosent av juristene oppnådde det samme.

Humanistene hadde også langt mer tilleggsutdanning enn sivilingeniørene. Tre fjerdedeler av hadde tatt tillggsutdanning, mot bare en fjerdedel av ingeniørene.

Når vi også trekker inn Kandidatundersøkelsen 2013, ser vi at humanistene er langt mer tilbøyelige til å satse på PhD-utdanning og en framtid som forsker enn juristene:

  • Tjueni prosent av humanistene planla å ta PhD og 20% mente de kom til å arbeide som forsker om fem år.
  • Elleve prosent av juristene ville satse på PhD og bare 3% mente de kom til å arbeide som forsker.

Lærerne satser på forskning

Lærerne i humanistiske fag ved universitetene er svært opptatt av å gi studentene et best mulig grunnlag for videre studier. Over 80% av lærerne ved de gamle universitetene, og omtrent 70% ved de nye universitetene, la vekt på dette.

De var langt mindre interessert i å gi studentene et best mulig grunnlag for arbeidslivet: bare 30% av «de gamle» lærerne og 50% av «de nye» syntes dette var viktig.

Det er NIFU-rapporten

  • Utdanningskvalitet i høyere utdanning: noen empiriske eksempler Resultater fra en undersøkelse blant faglig ansatte våren 2013

som forteller dette. Jeg aner et mønster – og kanskje et monster …

Debatt

Argumentene går på kryss og tvers – i tett samsvar med interessene.

Jeg styrkes i min analytiske tro: denne diskusjonen må tas fagfelt for fagfelt. Den typiske norske masterkandidat finnes ikke: noen strever der andre svever.

 

2 kommentarer »

  1. […] P 5/14: Humanistene strever; ingeniørene svever […]

    Tilbakeping av P 6/14: Humanistene på markedet | Plinius — tirsdag, juni 10, 2014 @ 12:06 pm

  2. […] P 5/14: Humanistene strever; ingeniørene svever […]

    Tilbakeping av P 13/14: Khrono på banen | Plinius — lørdag, juni 28, 2014 @ 9:57 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: