P 8/14: Forskningens fergereiser

Tidsskriftet Magma har valgt en kreativ strategi for å kombinere tellekanter og forskningsformidling.

Econa er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for siviløkonomer og for masterutdannede i administrative-økonomiske fag.  Magma er medlemstidsskriftet til Econa og distribueres dermed til alle medlemmene.

De fleste forskningstidsskrifter har lave opplag – noen hundre eksemplarer er vanlig, og en svært forsiktig, for ikke å si kjedelig, grafisk utforming. Leseren blir ikke invitert inn i stoffet. Her har Econa gått nye veier.

Nivå 1

Tidsskriftet kommer med seks nummer i året, a 84 sider, i fire farger på glanset papir. Det har et opplag på over 16 tusen eksemplarer. Hele tidsskriftet ligger dessuten åpent og gratis tilgjengelig på nettet (bravo!).

Noen av fagartiklene er fagfellevurdert, mens andre bare er redaksjonelt vurdert. Tidsskriftet er godkjent på nivå 1 i CRISTIN. Også de faglige artiklene skiller seg ut. For det første er er noen av dem ganske korte; for det andre blir forfatterne presentert ved bilder.

Magmas formål, sier redaksjonen,  er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor feltet økonomi og ledelse. Et sentralt mål er å styrke kommunikasjonen mellom forskere og utøvere på de ulike fagområdene. Det synes jeg de har fått til.

Destruktiv ledelse

Men jeg har også en smule kritikk. I Magma nummer 2, 2014, fant jeg nemlig en artikkel med den rareste utvalgsmetodikken jeg har opplevd. Den er godkjent av redaksjonen, men har heldigvis ikke blitt fagfellevurdert.

Artikkelen handler om vurdering av kvinnlige og mannlige ledere. Mer konkret: dersom en leder opptrer destruktivt, vil hun eller han vurderes ulikt ut fra hvilket kjønn de har? Debatten om Gerd-Liv Valla svever over vannene …

Forskningsdesign

Jeg lar selve problemstillingen ligge. Det er forskningsdesignet jeg stusser over.

Metodikken er ganske enkel. Forfatterne beskrev to typer destruktiv ledelse i form av korte scenarier. Det en scenariet beskrev en svært autoritær leder. Det andre beskrev en leder som ikke ledet (laissez-faire). Hvert scenario finnes i to varianter: en med mannlig og en med kvinnlig hovedperson.

Datainnsamlingen foregik ved at et utvalg personer (ca. 160) ble tilfeldig delt i fire. Hver av de fire gruppene ble bedt om å vurdere ett av de fire scenariene.

Hvordan ble respondentene valgt? Forfatterene ønsket ikke å bruke et studentutvalg, siden «studenter og folk med akademisk utdannelse har mer jevnstilte forventninger til menn og kvinner enn befolkningen ellers». I stedet dro man til havs:

For å sikre et så representativt utvalg som mulig ble respondentene rekruttert under en rekke fergeoverfarter mellom Halhjem og Sandvikvåg på Europavei 39 på strekningen fra Bergen til Haugesund/Stavanger. 

• Overfarten tar cirka 40 minutter, og hver deltaker ble kun bedt om å vurdere ett scenario. 
• Undersøkelsen ble gjennomført mellom kl. 15 og 18 på en torsdag. 

Det var på forhånd søkt godkjennelse av fergeselskapet, og det ble fremhevet ved kontakt av mulige respondenter at det var frivillig å delta i undersøkelsen. …

Skjær i sjøen

For en som underviser i statistikk er dette et godt eksempel på hvordan man ikke bør innhente data. Ved surveyundersøkelser dreier representativitet seg om graden av samsvar mellom et realisert utvalg og en spesifisert populasjon.

For å være ennå mer presis. Vi aksepterer et utvalg som representativt  dersom måten utvalget trekkes på (utvelgelsesmetodikken) gjør det statistisk sannsynlig at utvalget ligner på populasjonen.  Begrepet representativitet har altså bare mening i forhold til en populasjon.

Forfatterne antyder skjær i sjøen:

Utvalget er sikret på en slik måte at det å tenke generalisering av funnene til den norske arbeidende befolkning dog ikke er helt umulig. Med tanke på generalisering av resultatene til populasjonen er det en styrke ved studien at det er stor variasjon i demografi i henhold til alder og utdannelse, noe som gir variasjon i arbeidsbakgrunn og arbeidserfaring hos respondentene.

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hvor representative respondentene er.

Torsdag i rushtida

Jeg vil nok si det sterkere. Dette er et metodisk forlis. Hvis populasjonen er «den norske arbeidende befolkning», nytter det ikke å bruke de reisende mellom Halhjem og Sandvikvåg en torsdag i rushtida som utvalg.

Skjevhetene i forhold til kjønn og utdanning er åpenbare. Folk med bare grunnskole er kraftig underrepresentert (2% i utvalget mot 28% i befolkningen). Folk med lang høyere utdanning er kraftig overrepresentert (27% i utvalget mot 8% i befolkningen). Mennene er overrepresentert (60 i stedet for 50%).  Men den gruppen som er overlegent best representeret er selvsagt dagpendlere på Vestlandet …

Å bruke ferjepassasjerne som en captive audience var et morsomt påfunn. Men noen brukbar surveymetodikk er det ikke.