I fjor gjennomførte fylkesbiblioteket i Rogaland en leseundersøkelse. Oppdraget ble gitt til konsulentfirmaet Epinion. Hovedresultatene er presentert her:
Jeg kommenterte tallene i går og fikk lyst til å si litt mer om bibliotekenes bruk av eksterne konsulenter.
Gjennom årene har ganske mange norsk bibliotek engasjert slike firmaer til å gjennomføre brukerundersøkelser. En god del rapporter er gjort tilgjengelig på nettet. Mitt inntrykk er at bibliotekenes faktiske nytte av disse undersøkelsene har vært relativt begrenset. Jeg tror dette har flere årsaker.
Begrenset erfaring
De fleste bibliotek har lite erfaring med å utnytte statistikk og surveydata i sin egen virksomhet. Dermed bestiller de slike oppdrag uten først å utnytte de datakildene de allerede har adgang til: først og fremst den løpende bibliotekstatistikken og dernest det rike materialet fra Statistisk sentralbyrå:
- Kulturbarometeret
- Mediebarometeret
- Tidligere bibliotekundersøkelser
- Den løpende utdanningsstatistikken
- Den løpende befolkningsstatistikken
Konsulentbyråene ønsker seg enkle og avgrensede oppdrag, der de kan bruke sine faste rutiner for datainnsamling og -analyse. Det de leverer er enkle datasett, i form av prosentfordelinger og utvalgte krysstabelller med tilhørende grafikk. De har verken tid eller lyst til å sette seg inn i bibliotekfeltets foreliggende empiri. De har heller ikke tid til å plassere statistikken inn i en bibliotekfaglig sammenheng. Kvalitetssikringen er ofte overfladisk.
Kvalitet, relevans og bruk
Det å få til kvalitet og relevans krever både bibliotekkunnskap og en kombinasjon av statistisk og samfunnsfaglig metodekunnskap. Timene ruller. Og selv om prosjektet munner ut i en solid og velskrevet rapport, er det ennå et stykke igjen til mål.
Resultatene må anvendes. Konklusjonene må bli en del av beslutningsgrunnlaget. Hvis de ikke tas i bruk, er prosjektbevilgningen langt på vei bortkastet. Et par nyhetsoppslag er ikke nok.
Med andre ord: konsulentene mangler feltkunnskap, mens bibliotekene mangler bestillerkompetanse og formidlingskraft.
Gode forutsetninger
Dette kan og bør bibliotek-Norge ta tak i. Forutsetningene er heldigvis bedre enn på lenge. Metodekompetansen i bibliotekmiljøet er på stigende kurs. Forståelsen for statistikk øker. Masterprogrammet ved HiOA gir gode ferdigheter i metode. Nasjonalbiblioteket har fått en utradisjonell leder med sans for folkebibliotek.
Den årlige statistikken fra NB ruller og går i gamle – og til dels feilaktige – spor. Men fylkesbibliotekenes årlige rapporter blir stadig bedre. Nivået er fortsatt ujevnt, men etternølerne kan jo bruke foregangsfylkene som modell. Sist, men ikke minst: bibliotekstatistikken skal revideres – med rik adgang til debatt.
Ressurser
- P 10/14: Bokfylket Rogaland
- P 32/13: Brukerundersøkelser og bibliotekanalyse
- ST 12/13: Bedre kommuner og bedre bibliotek
- Bibliotekstatistikken 2013: folkebibliotekene i Oppland. God rapport.
Også publisert på Samstat
Plinius 
Legg igjen en kommentar