P 13/14: Khrono på banen

Høyskolens nettavis har ikke tatt sommerferie.

Etter at Khrono vant Fagpresseprisen, har debatten fått et løft. Flere enn før engasjerer seg i sentrale strategiske spørsmål som

• arbeidsmarkedet for høyere utdanning (balansen mellom bachelor, master og PhD),
• samfunnets vurdering av høyskolen (sviktende omdømme)
• alle de ubrukte pengene vi har på bok (økonomistyring)

Samtidig spør vi:

• Hvem kan best takle disse problemene (hva slags ledelse)?
• Hvordan kan organisasjonen involveres (hva slags offentlighet)?

Styrets beslutning om åpne styreseminarer var et viktig vedtak, som Plinius selvsagt støtter.  Det at Ransedokken gikk inn for ansatt rektor, var et viktig bidrag til en prinsippiell debatt, selv om jeg i denne runden går inn for valg.

Nærmeste nabo

All høyere utdanning merker at tilbud og etterspørsel forandrer seg. Det samme gjør myndighetene. De vil ikke styre institusjonene internt og i detalj, men de arbeider effektivt og systematisk med våre ytre rammer.  Evalueringer, kontroller, signaler, kollektive «medarbeidersamtaler» (såkalte styringsdialoger) og nitid statistisk dokumentasjon preger hverdagen. Et stort virkemiddelapparat er på plass.

Det tradisjonelle selvstyret som preget universitetene (akademisk autonomi) og mange av de kortere profesjonsutdanningene (faglig autonomi) smuldrer bort. Vi har frihet (litt) under ansvar (mye).  Staten har blitt vår nærmeste nabo, for ikke å si nabob.

Disruptiv innovasjon

Debatten om MOOC-ene varsler at e-læringens tidlige fase er over. I starten underviste og administrerte vi omtrent som før, men med digitale verktøy (PowerPoint, LMS, dokumenter i PDF-format). Nå utfordres «gamlemåten» utfordres av nye aktører, nye markeder og nye arbeidsformer. Undervisnings-, lærings- og forvaltningsarbeidet kommer under et stigende press.

De strategiske valgene i høyere utdanning er ikke enkle og oversiktlige: A mot B.  Forandringene skjer ikke fra ett år til et annet, men fra ett tiår til det neste. Det er vel verdt å betrakte høyskolens situasjon ut fra Christensens modell for disruptiv innovasjon (bildet). Det jeg ønsker meg fra høyskolens ledere, er at de tar våre varierte problemer (marked, økonomi, omdømme, NOKUT) og forsøker å plassere dem i et større perspektiv.

Samling i midten

Dette var noe jeg savnet sterkt ved forrige rektorvalg. De fire gruppene som stilte sirklet rundt hverandre som norske sentrumspartier.

Jeg sier ikke at en bestemt modell av samfunnsutviklingen er den riktige.  Poenget er å se problemene i sammenheng. Det er selvsagt mulig å vakle framover fra sak til sak. Men jeg ønsker meg en ledelse som tar sats og formulerer en spenstig analyse av høyskolens omverden. Da kan vi få en debatt – det vil si en kollektiv læringsprosess – som gir tilstrekkelig samling i bånn til neste etappe.

Mine stikkord er digitalisering, globalisering, kunnskapsøkonomi og ny klassedannelse.  MOOCer, Bologna, kunnskapsbasert praksis og debatten om Piketty er konkrete uttrykk for de store trendene.

Artikler

• Kutt gir lavere aktivitet på fakultetene. Økonomistyring.
• Reagerer på like kutt på alle fakultetene. Økonomistyring
• Du trenger ikke å være professor for å bli lykkelig. Arbeidsmarked
• «Gode ledere evner å bygge en glad og ambisiøs atmosfære». Organisasjonsutvikling
• Omdømmemåling: Studenter og ansatte snur ryggen til HiO. Omdømme
• Høgskolen strøk på arbeid med kvalitet. NOKUT
• Høye kvalitetskrav er positivt. NOKUT
• Styrets seminarer blir åpne, og ubrukte midler skal brukes. Ledelse og offentlighet
• Ransedokken: Vil ha ansatt rektor og enhetlig ledelse. Ledelse og offentlighet

Plinius

• P 12/14: Maraton i motbakke
• P 6/14: Humanistene på markedet
• P 61/13: Hvem eier høyskolen?
• P 53/13: Læring i arbeidslivet
• P 52/13: Internrevisjon og debatt
• P 50/13: Dannelse ved HiOA. Teori og praksis
• P 49/13: Helhetlig risikostyring …. Konsulentenes knudrete språk.
• P 46/13: Høyskolen og den nye regjeringen. Næringsliv er både penger og praksis.
• P 45/13: To kulturer ved HiOA. Hvilken kultur har overtaket – den faglige eller den administrative?
• P 44/13: Dokumentanalyse på HiOA. Synlige dokumenter og usynlige prosesser.
• P 19/13: Jentene på gjerdet. Klassedannelse 2013
• P 11/13: Dobling på tre år?. Halsbrekkende målsetting fra HiOA