Da jeg var student på 60-tallet, var det ingen som snakket om kvalitetssikring av utdanningene. Universitetene var herrer i eget hus.
Bildet er designet av Harald Groven (CC).
I dag er vi underlagt et statlig kontrollregime. Universiteter og høyskoler, heter det i lovverket, skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som
- sikrer kontinuerlige forbedringer
- gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet
- og avdekker sviktende kvalitet
NOKUT er kontrollorganet. NOKUT skal sørge for at loven følges opp.
Stortinget opprettet NOKUT i 2002. I dag er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, med syttifem ansatte, en sentral aktør i utdanningsfeltet. Direktoratet er både elsket og fryktet. Et besøk fra NOKUT setter oss på prøve. Nå er det høyskolen som går opp til eksamen.
Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet.
Nå foreligger tilsynsrapporten. Høyskolen strøk til første eksamen og må opp til fornyet prøve. Det samme skjedde forøvrig med NTNU. Men hvor ligger problemene – ifølge komiteen. En bred konklusjon er:
- det studienære kvalitetsarbeidet har fungert
- det overordnede og institusjonelle kvalitetsarbeidet har vesentlige mangler.
Når jeg finleser NOKUT-rapporten, får jeg først og fremst et inntrykk av manglende sammenheng eller kopling mellom ulike tiltak og prosesser. Det skrives, diskuteres og utredes i lange baner, men konklusjonene blir ikke tatt videre til beslutningsorganene og fører ikke til vedtak, tiltak og operative strategier.
Her er et knippe sitater:
Forskerutdanning
- Komiteen kan ikke se at … styret får tilstrekkelig rapportering og analyser av kvaliteten i forskerutdanningen
- (Det sentrale doktorgradsutvalget) har lagt liten vekt på den delen av mandatet som omhandler rapportering videre til styret av strategiske råd, kvalitetsvurderinger etc.
- Råd og tilbakemeldinger om kvaliteten i forskerutdanningen til styret og institusjonsledelsen er det … vanskelig å spore i den fremlagte dokumentasjonen
- Det fremkom heller ikke noe om dette under intervjuene.
- Dette er ikke tilfredsstillende …
- Fra fakultetenes doktorgradsutvalg foreligger en stor mengde referater…
- Komiteen ser ikke hva som kommer ut av dette med tanke på kunnskap om kvaliteten i forskerutdanningen eller av læring i organisasjonen.
- Høgskolen har dokumentert framdriftsrapporter i et stort omfang – fra både ph.d.-kandidater og fra veiledere. …
- komiteen kan ikke se at materialet analyseres eller gjennomgås nærmere.
- Under intervjuene … var det heller ingen som kunne svare på hva en gjorde med det innsamlede materialet (!)
- Prosjektene om dannelsesplattformen og fremragende profesjonskvalifisering har relevans for kvalitetsarbeidet knyttet til forskerutdanningen. Komiteen møtte liten kjennskap til disse prosjektene under intervjuene
Mastergrader
- Bestillingen fra styret dokumenterer interesse for kvaliteten i mastergradene …, men komiteen har ikke sett eksempler på hva styret og fakultetsledelsen har fått av tilbakemeldinger i saken, og hvordan oppfølgingen har vært.
- det er viktig å føre … igangsatte arbeider frem til tydelige beslutninger slik at tiltak kan iverksettes.
- Det er også viktig at evt. resultater av tiltak rapporteres til ledelsen og styret og også tilbake til dem som har utført arbeidet
- De tverrgående prosjektene om HiOAs dannelsesplattform, og målet om å tilby fremragende profesjonskvalifisering er ikke tematisert i noe av kvalitetsarbeidet som er dokumentert for mastergradsstudier.
- Under intervjuene var det liten grad av bevissthet om disse prosjektene.
Praksisperioder i sykepleie
- Da komiteen under intervjuene spurte deltagere om deres vurdering av disse to undersøkelsene [fra SPS], var det ingen eller svært lite kjennskap til undersøkelsene og rapportene.
- Komiteen stiller seg kritisk til det misforhold mellom ressursinnsatsen i kvalitetsarbeidet og den manglende kunnskapen om rapportene som kan synes å eksistere.
- Komiteen har heller ikke sett skriftlige spor etter oppfølging av funn/ konklusjoner i rapportene blant studentorganer, fagansatte eller ledelsen ved institusjonen.
- Komiteen kjenner ikke årsaken til det nesten totale fravær av interesse internt ved høgskolen for utredningsarbeidet
- et slikt omfattende kvalitetsarbeid burde ha gitt større resultater i form av diskusjoner og oppfølging med tiltak
Fra ord til handling
Det komiteen beskriver er velkjente fenomener i alle byråkratiske organisasjoner. Det er lett å snakke. Det er tungt å gjennomføre. Høyskolen viker tilbake for overgangen fra byråkrati til politikk.
Skal utredningsarbeid slå igjennom, er komitéarbeid alene utilstrekkelig. Det er først når ting skal gjøres, at underliggende interesser og motsetninger blir synlige. Lederne må faktisk lede. Samtidig må grasrota få rom til å diskutere med og mot.
Forvaltning er en dans med regler. Politikk er det muliges kunst.
Ressurser
Rektoratets blogg
- NOKUTs sakkyndige komité godkjenner ikke kvalitetssystemet vårt. Kari Toverud Jensen, 18. juni, 2014
Khrono
Plinius
Plinius 
Legg igjen en kommentar